Den 7. mars slapp Mira Bolsøy Aasjord, rådgiver i Nord Fiskarlag til med et såkalt debattinnlegg om torskeoppdrett i Fiskeribladet. Innlegget ble også publisert i IntraFish og er også benyttet som kilde i andre medier, blant annet Dagbladet, i den pågående kampanjen mot Norges nye, store satsing innen oppdrett.
Forfatteren framstiller det som om vår virksomhet er en pågående økologisk katastrofe, og for virkelig å oppnå skremselseffekt, er påstandene i teksten underbygget med såkalte «skrekkbilder». Bildene, som skal vise hva som kommer ut av merdene til Norcod er merket «privat». Problemet er bare at ingen kan kontrollere verken hvor fisken kommer fra, eller hvilken kontekst bildene er tatt i.
Norcod fundamenterer sin operasjonelle drift på relevante risikovurderinger og et godt implementert prosedyreverk alle ansatte har fått opplæring i.
Usaklige påstander
Påstandene i «debattinnlegget» er grove og usaklige og det er et uttalt behov for faktaorientering. Det er ikke funnet skader på våre merder i Frosvika i Meløy. Nøtene er også sjekket av tredjepart. Vi forholder oss til det vi har fått fra vår internkontroll, i tillegg til tilbakemeldingene og opplysningene vi har fra brønnbåtmannskap. Det er ingen ting som tyder på at vi har hatt rømning fra vårt anlegg.
Det er genetisk likhet mellom de torskene som fiskerne har fått og fisk fra merdene i vårt anlegg. Samtidig skal man være klar over at 90 prosent av all oppdrettstorsk i Norge har samme genetiske opphav.
Det hevdes i debattinnlegget at Havforskningsinstituttet har bekreftet at det er observert gyting i anlegget vårt i Meløy. Det medfører heller ikke riktighet.
Av de siste fangstdata (tredje tertial 2022) fra Norges Råfisklag, er det mer påfallende hvor lite såkalt villtorsk man nå fanger, enn hvor mange oppdrettstorsk som er tatt. Og det er verdt å merke seg at 70 prosent av det man mener er oppdrettstorsk, er landet og registrert uten hode (vel 1000 kilo totalt), altså sløyd.
Norcod var det første torskeoppdrettsselskapet i verden som ble sertifisering etter Global G. A. P Aquaculture Standard. Vi leder an i arbeidet for et bærekraftig torskeoppdrett.
Torsk uten hode beviser ingen ting
Når det kommer påstander om at man har tatt så mye oppdrettstorsk, skal man være klar over at når hodet er fjernet på fisken, er den minimale sjanser for å bedømmes fiskens opphav. Hvor de store volumene av oppdrettstorsk, som man påstår å ha fanget siden september i fjor er blitt av, finnes det ingen fangststatistikk på.
Volumer av hverken vill eller oppdrettet fisk imøtekommer ikke mengden det hevdes skal ha blitt fangstet. Her, som i andre sammenhenger, er det fornuftig å opptre edruelig og forholde seg kritisk til de tallene som presenteres. Fiskarlaget er ingen uhildet kilde i denne saken.
Det pågår undersøkelser i regi av Fiskeridirektoratet av hva som eventuelt har hendt i Meløy. Også de som er motstandere av torskeoppdrett bør avvente resultatet av undersøkelsene før man trekker for bastante konklusjoner. I Norcod er vi fullt klar over at den beste måten vi kan ta ansvar på nå, er å gi Fiskeridirektoratet den informasjonen de ber om.
Kysttorsken
Vi har forståelse for at lokale fiskere frykter at oppdrettstorsk skal bli en konkurrent til kysttorsken. Det er reelt. Men det er slett ikke torskeoppdrett som er skyld i at torskekvotene er redusert. Det er helt andre grunner enn oppdrett som gjør at kysttorsken er under press. Ja, det forventes at det reflekteres over historikk, fangstmønster, redskapsbruk og naturlige svingninger før slike grove påstander legges frem.
Når oppdrett av torsk blir en stor næring, vil man kunne tilby markedet torsk 12 måneder i året, ikke bare i 3–4 måneder, slik som i dag. Alle – også kystfiskerne – vil tjene på et utvidet markedet for torsk.
Etter syv generasjoner med avl er oppdrettstorsken domestisert, og den har ikke noe ønske om å rømme. Den trives og vokser godt i merdene.
Det nye, store innen havbruk
Den sittende regjering har et uttalt mål om at det skal satses på og bygges videre på aktivitet som styrker helårlig aktivitet i hele næringen. Torskeoppdrett kommer til å bli en ny, stor havbruksnæring i Norge.
Sammen med Havforskningsinstituttet og andre kompetansemiljøer søker vi hele tiden ny kunnskap. Vi jobber for en åpen og faktabasert dialog om torskeoppdretts muligheter i Norge, også med kystfiskerne og de lokale fiskarlagene. Men vi forventer en ryddig og åpen debatt, ikke bakholdsangrep av den typen vi nå opplever.
Markedet både liker og trenger mer torsk, og oppdrettstorsken vil være med å styrke dette markedet. Hvis vi får til et samarbeid med villfisknæringen, vil torsk oppnådd enda høyere status og pris som følge av forutsigbare leveranser gjennom hele året.
Norsk havbruk bør ha flere bein å stå på, og torskeoppdrett er mest nærliggende. Verden trenger 30 prosent mer bærekraftig protein innen 2050 pga. befolkningsvekst og velstandsøkning.
Torsk er sunt, godt og enkelt å tilberede.
Les også
- Kjønnsmoden torsk funnet på tre Norcod-lokaliteter – pålagt utslakting i fem merder
- Norcod om kjønnsmoden torsk: – Vår lysstyring har ikke fungert så effektivt som forventet
- Resultatene fra DNA-sporing av rømt oppdrettstorsk i Meløy er klare
- Norcod om pålegget fra Fiskeridirektoratet: – Konsekvensen er et betydelig fall i inntjening
- Norcod sier de er blitt oppfordret til å ta ansvar for den mulige rømmingen i Meløy: – Det er så langt ikke grunnlag for å konkludere
- – I de fleste tilfeller har vi kunnet peke ut den mest sannsynlige kilden til rømmingen
- Norcod: – Dette er veldig frustrerende. Hvis det er noen som vil ha svar, så er det oss.
- Har sikret seg DNA-prøver av mulige torskerømlinger i Meløy – vil spore den
