Ute stekte solen, men inne var det mørkt og kjølig, mens hvitkledde emiratarabiske menn ble oppvartet av dresskledde norske forretningsmenn.

«Feeding the world with seafood», sto det på veggen ved en tegnet havbasert laksemerd.

«Sustainable aquaculture, a source to feed the world», var det skrevet ved FNs symbol for kamp mot sult i verden.

«Sustainable and healthy seafood», het det ved et bilde av fjorder i snødekt landskap.

Grønn norsk teknologi, til beste for verden!

Simen Sætre, forfatter av «Den nye fisken» Foto: Privat
Kjetil Østli, forfattere av «Den nye fisken» Foto: CappelenDamm

Redde klimaet og mette verden?

Fiskeriminister Skjæran og hans følge satte på en video – den samme som er vist for tusener av besøkende. Den engelske fortellerstemmen fortalte med alvorlig, dyp stemme at Norge har stilt seg i spissen for bærekraftig havteknologi.

«The time to act is now», sa stemmen – vi må redde klimaet, vi må hindre matmangel i verden. «Together we can, and we must!»

Redde klimaet og mette verden med norsk oppdrettslaks?

Emirataraberne og vi andre som var der, fikk utdelt en QR-kode for å lese mer. Vi kunne lese at laksen utelukkende får «clean, high quality food», og at «all our fish are treated with the outmost care».

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen (H) brukte store, fagre ord. «Vi må gjøre vårt for å forsyne verden med stadig mer mat.» «Norge har en betydelig moralsk forpliktelse til å følge anmodningen fra verdenssamfunnet.» Løsningen var visst å sette av mer plass til lakseproduksjon langs kysten.

Kylling har lavere avtrykk

Laksenæringen har et dårlig omdømme. Villaksen er rødlistet, kystfiskerne presses vekk, veterinærer advarer, men de fagre ordene om bærekraft og å mette verden gir næringen en glorie av altruisme.

Fiskeriminister Skjæran uttalte nylig at «oppdrettsfisken er klimavennlig». Men Sintefs «Klimaregnskap for norsk sjømatnæring» (2020) viser at laksens klimaavtrykk har økt det siste tiåret.

Fiskerinæringen har redusert avtrykket, men laksenæringen har økt sitt. I dag kan du gå i butikken og kjøpe hvilken som helst annen fisk – sei, makrell, torsk, sild, hyse, og den vil være mer klimavennlig enn laks.

Oppdrettslaks er blitt et unntak fra regelen om at fisk er mer klimavennlig enn kjøtt: Til og med kylling har lavere fotavtrykk.

Ifølge rapporten «Näringsinnehåll, oönskade amnen og klimatavtryck av odlad lax» (2020) er selv svinekjøtt mer klimavennlig, i hvert fall det svenskproduserte.

Laksens klimaproblem begynner i fôret. En av de viktigste kildene er soya fra brasilianske åkere der det før var regnskog.

Produksjonen er også «considerate to local ecosystems», kunne Norge fortelle verden, og at lakseoppdretterne sørger for «healthy and safe development of our fish at every stage».

Det het også at «every Norwegian ocean farm is sustainable». Hvert anlegg er bærekraftig? All fisken behandles med varsomhet?

Dyrket idé i flere år

Ideen om at lakseoppdrett er klimavennlig og kan «mette verden» har vært dyrket i flere år. «FN har pålagt Norge (...) å produsere mer sjømat til verdens befolkning», påsto fiskeriminister Per Sandberg (Frp) i en diskusjon om næringens klimaavtrykk. Da vi spurte departementet hvor «pålegget» kom fra, fikk vi tynne svar, som til slutt smuldret opp.

Statsråd Harald Tom Nesvik (Frp), selv fra brønnbåtnæringen som er tilknyttet lakseoppdrett, fastslo at vi er «avhengige av havet for å nå FNs bærekraftsmål når det gjelder matproduksjon for en voksende verdensbefolkning» og pekte på lakseoppdrett som en av løsningene.

Et annet problem er at mye laks eksporteres med fly til Asia og Amerika.

Forskerne som ga råd til tidligere statsminister Erna Solbergs (H) havpanel, var tydelige på at flyfrakten måtte avsluttes innen 2023. Solberg og statslederne valgte å se bort fra rådet.

Det hjelper heller ikke på laksens klimaavtrykk at én av seks laks dør i merden, slik Veterinærinstituttet varslet om nylig.

Én av seks laks vi fôrer opp, dør altså av sår, skader eller sykdom før den kan bli middagsmat.

Jo mer laks, desto mindre mat

Heller ikke påstanden om at laks kan «mette verden» holder.

«Utvikling av oppdrettsnæringen handler også om at verden trenger mer mat», hevder laksenæringen på nettet.

Geir Ove Ystmark fra Sjømat Norge påstår at sjømat «er del av løsningen på behovet for mat» i verden.

Problemet er at laksen spiser mer menneskemat enn den gir oss.

Framtiden i våre hender har beregnet at den spiser fem måltider menneskemat for å gi ett laksemåltid, mens næringen ved fôrprodusenten Skretting mener tallet er 2,4 måltider.

Poenget er uansett dette: Jo mer laks vi produserer, desto mindre mat blir det i verden.

Det trengs blant annet 1,39 kilo villfisk for å produsere én kilo oppdrettslaks.

FN-rapporten «Socio-economic and biological impacts of the fish-based feed industry for Sub-Saharan Africa» (2022) er én av flere rapporter som viser problemene med dette.

Næringsrik småfisk som kunne vært spist av innbyggere langs kysten av Afrika, selges i stedet som fôr til oppdrettslaks i rike land.

Oppdrettslaksen konkurrerer altså med fattige mennesker om den samme maten.

Som Matthias Halwart, lederen for akvakultur i FAO (Food and Agriculture Organization), uttalte i 2020, er oppdrettslaksen dessuten så dyr at den er «utilgjengelig for de mest sårbare segmenter i vårt globale samfunn».

Hvorfor fortsetter grønnvaskingen?

Alle disse rapportene er fritt tilgjengelige for Bjørnar Skjæran og andre som ønsker å lese seg opp. Hvorfor fortsetter da grønnvaskingen?

Tenker ministrene at noen overdrivelser og unnvikelser er greit, så lenge språket er svevende og pompøst?

Er de feilinformert av Innovasjon Norge, som sto bak den norske paviljongen på vegne av Utenriksdepartementet, Olje- og energidepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet?

En fiskeriminister bør uansett ha et realistisk, usminket bilde av lakseproduksjonen. Først da kan han sette i gang arbeidet med faktisk å gjøre lakseproduksjonen mer bærekraftig, klimavennlig og fremtidsrettet.

En fiskeriminister bør snakke sant, og for å si det med statens ord, «the time to act is now».