Nylig skrev avisen Klassekampen om at Frp-nestleder Terje Søviknes var betalt lobbyist for laksenæringen samtidig som han diskuterte laksepolitikk med Frp sin stortingspolitikere.
Næringspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet Per Vidar Kjølmoen sier at han satte kaffen i halsen- og nesten ikke trodde sine egne øyne da han leste om rolleblandingen til Søviknes i Klassekampen.
Dette er jo helt vanvittig! Her har altså en av de tre partitoppene i partiet blitt betalt av laksenæringen for å drive påvirkningsarbeidet samtidig som han diskuterer laksepolitikk med eget parti.
Rolleblanding
Her smelter politikk og næringsliv fullstendig sammen. Den ene uka kan Søviknes drive betalt lobbyvirksomhet opp mot egne representanter for at laksenæringen ikke skal betale skatt. Neste uke kan han sitte og være med å bestemme hva slags verv de samme representantene skal ha.
Jeg lurer på om det er flere politikere som blander kortene- og virker som rene løpegutter for oppdrettsnæringen? Er Søviknes kun toppen av isfjellet? Jeg blir skeptisk, særlig når jeg i disse dager leser om enkelte politikeres argumenter i avisene.
Det er forsøk på grønnvasking oppdrettsnæringen, når det motsatt er tilfelle. Disse politikere er gjengangere og har en fordel, sett i lys av å være profilerte politikere. De slipper lett til mediene og er dyktig på å skape usikkerhet, forvirring- og peker på andre syndebukker enn oppdrettsnæringen selv.
Et demokratisk problem
Media slipper som sagt disse profilerte politikerne lett til spaltene, men det er derimot ikke like lett for den enkle mann og kvinne å nå frem med sine motargumenter i den samme avis. Det er sjeldent at jeg leser om forskere som argumenterer mot politikerne.
Er det slik at forskerne mister jobben sin hvis de prøver å argumentere mot politikerne, ja da vil jeg hevde at demokratiet har et stort problem.
Er politikerne opptatt av om oppdrettsnæringen praktiserer i henhold til EUs direktiver og norsk lov og rett? Jeg etterlyser politikere som argumenterer praksisen sett opp mot lovlighet.
Spørsmål om hvorvidt oppdrettsnæringen skal betale ressursrente eller ikke, får også lobbyist-politikere til å fekte vilt om seg. Hvem skal vi stole på? Hvis vi skal ha tillit til politikerne må de utføre den jobben de er satt til- og ikke blande kortene.
Lov og rett
Først og fremst må det sørges for at oppdrettsnæringen praktiseres lovlig. Jeg anbefaler at politikerne setter seg ned med EØS-avtalens artikkel 7, deretter naturmangfoldlovens § 26a. Les så vanndirektivet fra perm til perm.
Det vil da gå opp for politikerne at oppdrettsnæringens samlede miljøpåvirkninger ikke oppfyller vanndirektivets krav og retningsvalg.
Oppdrettsnæringen er ikke bærekraftig og det er enkelt å konkludere med at oppdrettsnæringen bryter med vanndirektivet- og dermed norsk lov og rett.
Eksempelvis vil ikke oppdrettsnæringen bestå § 12 prøving etter vannforskriften. Jeg ber politikerne om å konsentrer dere om praksis er forenlig med lov og rett.
