Skrevet av gruppeleder for Høyres fylkestingsgruppe i Nordland, Beate Bø Nilsen.
Nordland har lange tradisjoner for å høste av havet og som kystkommuner nyter vi godt av det lokale havbruksselskaper tilfører oss.
Havbruksfond er en ting, men det kanskje aller viktigste er arbeidsplasser og viljen til å reinvestere i lokalsamfunnene. Hvert eneste år legges det igjen penger til kjøp av lokale tjenester, samtidig som også lag, foreninger og frivilligheten nyter godt av det lokale eierskapet.
I fjor vedtok Stortinget endringer i regelverket for formuesbeskatning av havbrukstillatelser. Endringene innebærer at også havbrukstillatelser gitt før 1998 skal inngå i beregningsgrunnlaget, at skattepliktig formue skal beregnes etter omsetningsverdi, og ikke kostpris.
Forventer likebehandling
Økt skattetrykk på eierne vil føre til svekket konkurranseevne til bedriftene, og ringvirkningene lokalt i distriktet. Dette er også de bedriftene som er svært viktige for sine lokalsamfunn, fordi man i stor grad har investert i og bygget opp underliggende selskaper, leverandør industri, smolt produksjon, lokale brønnbåtrederier, slakting og lokal videreforedling.
For store deler av Nordland er derfor disse lokalforankrede selskapene selve grunnstammen i bosetting og bolyst ute i distriktet.
Nordland Høyre ber om at forslaget på formuesskatt på oppdrettskonsesjoner trekkes, og at det gjøres en mer grundig vurdering av konsekvensene av innføringen i havbruksnæringen.
Nordland Høyre forventer likebehandling av næringen. Den foreslåtte endringen vil favorisere de store børsnoterte selskapene med utenlandske- og andre eiere som i dag ikke betaler formuesskatt.
De vil være tjent med at denne ordningen innføres fordi disse selskapene vil ha en konkurransefordel som gir dem høyere avkastning enn lokale norskeide selskap. Dette medfører også at de lokaleide norske selskapene på sikt vil kunne bli presset til å selge til disse børsnoterte selskapene.
Tappe selskapene for midler
Den foreslåtte løsningen kommer på en tid hvor lønnsomhet i næringen er svekket med økt produksjonskostnader, og innføring av andre særskatter. Næringen har støttet innføringen av en produksjonsavgift, og støtter også at salg av tillatelser skal gi fellesskapet betydelige merinntekter utover ordinære skatter, samt mange ringvirkninger tilbake til både lokalt næringsliv og leverandørindustri til havbruksnæringen.
Hvis denne endringen blir stående, vil havbrukstillatelser for de små selskapene over natten bli økt i verdifastsettelse til et betydelig nivå.
For at eierne skal kunne betale den økte formuesskatten vil de berørte bedriftene måtte ta ut ekstraordinært utbytte. Dette er et meget store beløp for hvert selskap og vil tappe selskapene for midler som ellers ville gått til påtrengte investeringer og utvikling av selskapet, lokale leverandører og ringvirkninger til lokalsamfunnet.
Tvinges til å selge
Dette vil svekke de minste selskapenes muligheter til å delta i omstillingen av næringen, og vil sannsynligvis føre til at eierne tvinges til å selge ut eierandeler eller hele selskap. Endringer i statsbudsjettet på verdifastsetting av oppdrettskonsesjoner gitt før 1998 rammer næringen gjennom at investeringer ikke kan gjennomføres.
Det er på ingen måte gitt at verdien på en konsesjon er lik verdiene på den andre, ref. ulike budstørrelser, alt etter geografisk tilhørighet, eller produksjonsområde. Herav må det også understrekes risikoen for fallende verdi i forhold til sist kjente auksjonsrunde som følge av nedtrekk i produksjonsrettighetene, jevnfør rød sone.
Nordland Høyre ber om at forslaget på formuesskatt på oppdrettskonsesjoner trekkes, og at det gjøres en mer grundig vurdering av konsekvensene av innføringen i havbruksnæringen. Det bør også utredes konsekvenser av formuesskatt for verker og bruk innen fiskerinæringen.
