August er i gang, og med august startet også valgkampen for alvor. Det går blå, grønne og røde løfter og lovnader over en lav sko. Diskusjonene som hittil har pekt seg ut er viktige tema for havbruksnæringen. Det blir fort spørsmål og diskusjoner knyttet til forholdet mellom by og land, og kanskje mest aktuelt i skrivende stund er brannfakkelen som Gustav Witzøe kastet ut i forrige uke vedrørende formuesskatten. Jeg vil bruke litt spalteplass her på å si litt om hva jeg ønsker meg fra valgkampen.

Gjestekommentar

Skrevet av oppdretter Aino Olaisen, Nova Sea.

Selv om koronakrisen ikke rammet Norge hardest, så er pandemien fortsatt høyst tilstedeværende i verden. Vi ser grusomme bilder fra Afrika og Sørøst-Asia, og fortsatt er en lav andel av verdens befolkning vaksinert. Jeg hadde trodd, eller kanskje mest håpet, at pandemien skulle være over nå.

Klimakrise

En annen krise som vi står midt i er klimakrisen. Karbonbruk må kuttes, og det må skje raskere enn nå. Flom og uvær kommer med større hyppighet enn tidligere, og vi har det travelt. Store verdensbyer står i fare for å bli oversvømt, og maten vi spiser må i større grad produseres i havet, da det er plassmangel på land.

I tillegg har vi et samarbeidsklima mellom supermaktene i verden, Kina og USA, som med fordel kunne vært bedre.

Det mangler ikke på utfordringer. Jeg håper at valgkampen kan handle om noe mer enn populistisk retorikk og beskyldninger mellom partiene. Jeg håper at debatten kan handle om hvordan vi skal ruste landet vårt og kloden for de endringene som må komme.

De store spørsmålene

Denne valgkampen bør handle mer om de store spørsmålene enn den litt nærsyntheten som ofte kan prege norsk debatt. Hvorvidt Regjeringskvartalet skal bygges eller ei synes jeg ikke er så viktig i det store bildet. Hvordan vi skal legge til rette for nytenking og investeringer i bærekraftige løsninger og det grønne skiftet, er langt mer viktig.

Det aller meste av norske naturressurser ligger i distriktene. Svært mange av disse ressursene vil være svært viktige i et grønt skifte. Areal, ferskvann, sjøvann, vind, bølger, tidevann, mineraler. Som nasjon har vi også en kompetent befolkning med et høyt utdannings- og kompetansenivå. Jeg håper også at vi er gode på endringer. Norge er godt posisjonert til å ta viktige løft i det grønne skiftet, og hvordan vi kan gjøre dette må vi ha gode og konstruktive diskusjoner om.

Tenke nytt

Vår tids største utfordring er klimakrisen. Denne krisen er spesielt krevende fordi den er global, og er avhengig av gode internasjonale samarbeid. Opplevelsen av at vi har bare en klode og at alle vi som bor her er gjensidig avhengig av hverandre ble sterkere gjennom korona. Klimakrisen stiller oss som mennesker overfor store prøvelser. Vi må endre på mye. Vi kan ikke fortsette som før. Klimakrisen krever at vi tenker nytt, og at vi er endringsvillige.

Alle individer og bedrifter kan gjøre noe for å imøtekomme det grønne skiftet. Det er viktig at vi som næring går inn i oss selv, og snur steiner for å finne nye og mer bærekraftige løsninger.

– kan ikke tappe selskapene for investeringsmidler og innovasjonskraft

Regjeringens havbruksstrategi, Et hav av muligheter, kom ut i sommer. Den viser til et storsamfunn som har store forventninger til utvikling og innovasjon i vår næring. Det er jeg overbevist om at er rett. Proteiner fra havet har lavere fotavtrykk enn mange andre proteinkilder. Det kan produseres andre proteiner enn kun laks, og det tenkes mye spennende rundt tare. Skal en lykkes med havbruksstrategien, skal det investeres store mengder kapital i Norge.

Jeg er overbevist om at vi får mer innovasjon for pengene dersom enkeltpersoner og bedrifter får innovere enn om staten skal gjøre det. Derfor kan vi ikke tappe selskapene for investeringsmidler og innovasjonskraft ved å kreve mer skatt på arbeidende kapital. Bærekraft handler også om sosial bærekraft. Det er en utfordring at verden opplever økte forskjeller og økt grad av utenforskap. Jeg tror imidlertid at det meste botemiddel for å imøtekomme disse utfordringene er å skape lønnsomme arbeidsplasser der alle kan delta.

Mitt ønske for denne valgkampen er at vi kan diskutere disse store utfordringene-post-korona og klima. Hva skal Norge gjøre for å nå klimamålene. Hva skal til? Et tydelig uttalt mål er at vår næring skal produsere enda mer marint protein, og at det skal skje bærekraftig. Det kommer til å kreve store investeringer. Det grønne skiftet kommer til å kreve store investeringer. Og innovasjon.