Kronikk

Skrevet av administrerende direktør i Salmon Group, Jan Olav Langeland.

  • Salmon Group er et nettverk for små og mellomstore, lokalt eide oppdrettere av laks og ørret langs hele kysten i Norge. Til sammen har Salmon Group sine oppdrettere havbruksaktiviteter og produksjon i ni av landets 13 produksjonsområder.
  • Selskapets formål er å realisere stordriftsfordeler og konkurransekraft gjennom å være en samlet størrelse, samt bidra til å opprettholde norsk eierskap og selskapsmangfold.

Tirsdag 30. august presenterte finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) de økonomiske utsiktene og problemstillingene regjeringen står overfor før årets budsjettkonferanse.

I næringslivet er vi opptatt av å ta beslutninger nærmest mulig aktiviteten. Det er der vi har mest kunnskap og tilgang på informasjon som gjør det mulig å fatte de riktige beslutningene.

I vårt langstrakte land er avstandene store, men den opplevde avstanden mellom de verdiskapende aktivitetene i distriktene og inn til politikere og byråkrater som setter rammene verdiskapningen, ja den er kjempestor.

Kan undres om noe skjer med hørselen

Når nærmere 80 ordførere fra kyst- og fjordkommunene varsler regjeringen om at politikken de fører kan svekke verdiskapningen i distriktene og næringsaktørenes evne til utvikling, jobbskaping, økt sysselsetting og ikke minst bosetting og bolyst – virker det som budskapet ikke når inn til den sittende regjering.

Flertallet av disse ordførerne kommer sågar fra samme politiske partier som sine partifeller i regjeringen, så man kan jo undres om skjer noe med hørselen når man får en ministerpost?

Man kan jo også spørre seg om det byråkratene i finansdepartementet eller de folkevalgte som styrer skattepolitikken i dette landet, når retorikk og argumentasjon for å forsvare politikken og retningen som er valgt, er identisk fra avgått og sittende regjering.

«Det viktigste for oss er tryggheten til folk. Denne regjeringen skal ha folk i arbeid og skal føre en politikk som bidrar til mindre forskjeller mellom folk», sier finansministeren ifølge DN.no tirsdag 30. august.

Hører hva dere sier, men ser hva dere gjør

For å bruke en floskel – jeg hører hva dere sier, men ser hva dere gjør – for hvis målet er å ha folk i arbeid burde vel fokuset være å føre en politikk som tilrettelegge for nettopp det?

Ja, det er lav arbeidsledighet i Norge i dag, kun 3,2 prosent av arbeidsstyrken var arbeidsledig pr. juni 2022. Hvordan disse tallene vil endre seg utover høsten med økt inflasjon, rentehevinger og ikke minst energipriser på anabolesteroider, gjenstår å se.

Nå kan vi ikke gi regjeringen ansvar for alle punktene over, men vi kan forvente at regjeringen tar ansvar gjennom sin politikk for de forhold de faktisk kontrollerer og påvirker – og da er hastverksinnføring av nye skatter uten noe form for konsekvensutredning, som toppes med en veileder som hadde fått strykkarakter på alle høyskoler i dette landet, det motsatte av en ansvarlig politikk for å opprettholde mål om økt, langsiktig verdiskaping, folk i arbeid og mindre forskjeller.

Vil medføre tapte jobber i distriktene

Det er ikke til å stikke under stol at de blir forskjeller mellom folk som har en jobb og de som blir overtallig når kostnader skal kuttes. Den skattepolitikken som regjeringen nå fører vil medføre at jobber vil gå tapt i distriktene, grunnet økt konsolidering (les: de store kjøper opp de små, eller de utenlandske kjøper opp de norske), tapping av kapital og svekkelse av selskapenes investeringsevne og handlingsrom.

Dette vil også gi negative ringvirkninger til andre selskaper og banker i distriktene, som mister omsetning og kunder hvis det lokale havbruksselskapet blir kjøpt opp eller må sette investeringer på hold grunnet ekstrakostnader om ikke kan bæres over ordinær drift og resultater.

Historie kan vi som kjent lære noe av, mens fremtiden kan vi påvirke. Som et eksempel har den historiske skattepolitikken som har vært ført for vannkraft i Norge, medført at det ikke har vært regningssvarende (les: lønnsomt) å gjøre oppgraderinger av svært mange eksisterende vannkraftverk i Norge. Ifølge NVE sine beregninger i 2020, var det teknisk-økonomisk mulig å hente ut 7,6 TWh ved å oppruste og utvide eksisterende vannkraftverk i Norge. Dette kun ved å effektivisere kraftverkene og redusere energitapet i vannveien – og uten synlige inngrep i naturen.

Ti nye Alta-kreftverk

Ifølge Energi Norge tilsvarer 7,6 TWh produksjonen til 10 nye Alta-kraftverk, eller godt over halve Oslos strømforbruk – en energimengde som hadde vært svært nyttig å ha tilgjengelig i disse dager.

Årsaken til at disse investeringene ikke har blitt gjort, er den historiske skattepolitikken som har vært ført og som, kombinert med lave strømpriser, har gjort slike oppgraderinger ulønnsomme. I statsbudsjettet for 2022 er det gjort justeringer på skatt for vannkraft, men det gir dessverre ikke mer kraft til næringsliv og privathusstander i Norge på kort sikt.

Det er lett å være etterpåklok og si at disse endringene av skattepolitikken burde vært innført parallelt med økt elektrifisering og ikke minst som en følge av nye (og forhatte) utenlandskabler – men slik klokskap hjelper ikke på dagens kraftsituasjon og strømregninger.

Vær «for-klok»

Min oppfordring til finansminister Vedum og resten av regjeringen er å være «for-klok» når det gjelder skattelegging av havbruksnæringen i Norge, slik at vi slipper å sitte om 3-5 år og være etterpåklok, og angre på at kortsiktig gevinst gikk på bekostning av norsk eierskap, selskapsmangfold, arbeidsplasser i distriktene, lokal verdiskapning og levende lokalsamfunn. Lytt til de rundt 80 ordførerne som sier at sporet dere er på nå er feil, og lytt til oss som jobber i næringen om at arbeidsplassene våre er i spill og lær av historien og vær «for-klok» og ikke etterpåklok.

Som kjent kan man klippe en sau hvert år – men kun flå den en gang.