Frykter forvitring av det lokale, norske oppdrettseierskapet

Fra og med inntektsåret 2022 endres beregningen av formuesskattegrunnlaget for fiskeri- og oppdrettstillatelser. Dette vil kunne få store konsekvenser for mange norske oppdrettsselskaper i form av økte skatter.

Endringene har ikke vært utredet, og Frp fremmet derfor forslag i Stortinget om å utsette endringene i formuesskatten på oppdrettskonsesjoner til man har bedre oversikt over kostnader og ringvirkninger. Dette får Frp ikke flertall for når saken debatteres i Stortinget i dag.

Det er beklagelig at stortingsflertallet ikke støtter vårt forslag om å snu i denne saken. Denne ekstraskatten, sammen med andre skatte- og avgiftsøkninger fra nåværende regjering, fører til en skatteøkning på 7–800 prosent for norske eiere av små- og mellomstore oppdrettsselskaper langs hele kysten.

Det er grunn til å frykte at selskaper som er norskeide og befinner seg i distriktene vil bli særlig hardt rammet av endringene. Det er flere ordførere fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet i kystkommuner som har advart om dette.

Laksemilliardær Braanaas flytter til Bø fordi han «er en byrde for selskapet» – hadde nær 900 millioner kroner i banken ved årsskiftet

Les mer

Endringene vil svekke det lokale eierskapet. Noe av det som er fint med havbruksnæringen er at den består av både små og store selskaper, børsnoterte og ikke-børsnoterte selskaper. Når vi nå ikke får reversert dette forslaget frykter jeg at dette kan forvitre, og det vil være synd for alle aktører.

Økt skatt på flere titalls millioner vil svekke konkurransekraften til de små, norskeide oppdrettsselskapene. Dette vil åpne døren for oppkjøp fra store selskaper, og fra utenlandske eiere som ikke trenger å betale formuesskatt til Norge. Det vil få negative konsekvenser for samfunnsutvikling, verdiskaping og sysselsetting i distriktene, særlig i kystkommuner der oppdrettsselskapene er hjørnesteinsbedrifter.