Grunnrenteskatt på havbruk: Dette lærte vi i 2023, og dette tror vi om 2024

I denne oppsummeringen av grunnrenteskatten gir vi noen «takeaways» fra året som gikk og kommer med noen spådommer om hva vi tror vil skje på området i 2024.

Det viktigste fra 2023

Arbeidet med grunnrenteskatten frem til denne ble vedtatt i Stortinget den 31. mai 2023 var preget av heftige diskusjoner og stor usikkerhet. De ustabile rammebetingelsene for produksjon av sjømat i Norge ledet til at investeringer for mer enn kr 40 milliarder ble satt på hold.

Viktige spørsmål var oppe til debatt, deriblant om lovens tilbakevirkende kraft er i strid med Grunnloven, om ordningen virker konkurransevridende, om oppdretterne skulle gis fradrag for kostnader til fisk som sto i sjøen da loven fikk virkning den 1. januar 2023, og om hvordan oppdretterne egentlig skal fastsette riktig pris på fisken ved merdkanten.

Til spørsmålet om prising av fisk, landet Stortinget etter flere protester på at dette skal avgjøres av et uavhengig prisråd, og der mekanismene for prisingen og sammensetning av prisrådet ble vedtatt like før juleferien.

Som en konsekvens av de nye rammebetingelsene som grunnrenteskatten gir, ser vi også at oppdretterne gjennom 2023 har gjort tilpasninger for bedre å reflektere de ulike stadiene i verdikjeden, og dermed legge til rette for en riktig prising av tjenester som faller utenfor sjøfasen og grunnrenteskatten.

Hva vil skje i 2024?

Oppdretterne skal for første gang rapportere grunnrenteskatt i skattemeldingene, og en del problemstillinger vil komme på spissen. Vil f.eks. oppdretterne akseptere å bli «frarøvet» et fradrag for kostnader til fisk som sto i sjø 1. januar 2023, når inntektene fra den samme fisken fullt ut vil bli beskattet? Vi tror også at oppdretterne i forbindelse med skattemeldingen vil posisjonere seg for å kunne argumentere for at innføringen av grunnrenteskatt fra 1. januar 2023 er tilbakevirkende i strid med Grunnloven når loven først ble vedtatt 31. mai, etter dårlig visibilitet og mye uro i forkant. Vi forventer å se søksmål mot grunnlaget for innføring av skatten og de manglende overgangsreglene. I tillegg har Mowi ASA som kjent allerede varslet at selskapet vil ta ut søksmål mot staten med krav om at bunnfradraget fjernes.

Det er nå forskriftsbestemt at prisen på laks skal fastsettes til normpris av et prisråd, i stedet for at oppdretterne skal betale skatt av de inntektene de faktisk oppnår. Næringen selv er skeptisk til hvordan et prisråd skal kunne fastsette en riktig pris av fisken tatt i betraktning bl.a. størrelse, kvalitetsforskjeller mv. Konsekvensen av en normpris er at oppdretteren som ikke klarer å selge fisken til normpris, vil skattlegges for inntekt han ikke har hatt. Tilsvarende vil oppdretteren som selger fisken til høyere pris enn normpris, skattlegges for en lavere inntekt enn det han faktisk har hatt. Dette er uheldig. Uansett vil ordningen medføre økt rapportering og mer byråkrati, og også resultere i diskusjoner, klager og rettssaker mellom oppdretterne og skattemyndighetene om pris de kommende årene.

Forutsetningene for tildelte utviklingstillatelser, og investeringer gjort i tråd med disse, er negativt påvirket og kan gi grunnlag for krav mot staten.

Tilpasninger i konsernstruktur for å reflektere de ulike stadiene i verdikjeden har vist seg å ikke være helt uproblematisk innenfor grunnrenteskatten, og det er flere rettsavklaringer som er «oppe i luften». Vi tror at spørsmålene om hva man kan og ikke kan gjøre for å optimalisere konsernstrukturen også vil gi oppdretterne hodebry også i 2024, og at det blir nok av utfordringer å ta tak i fremover.