Havbruk til havs – hva gjør det mulig?

Regjeringen står fast på målet om å legge til rette for havbruk til havs. Med Fiskeri- og havministerens klare ambisjon om utlysning av områder i første kvartal av 2025, er vi ved en viktig milepæl for videre vekst i norsk sjømatnæring. Vi foreslår at rammene for havbruk til havs blir etablert med sikte på å realisere to hovedmål: Det første er samfunnsøkonomisk lønnsom bruk av åpnede areal til havs, og det andre er sikker utbygging og drift av tildelte areal, herunder sikkerhet for personell, fiskevelferd og ytre miljø.

Norge har store havområder som egner seg for havbruk. Dette er laksens naturlige oppvekstområde med gode strøm- og temperaturforhold. Etablering av havbruk til havs bygger på tilgang til to viktige ressurser; havareal og tjenester fra marine økosystem.

Noen områder i havet er bedre egnet for havbruk enn andre, og ressursforvaltningen for havbruk til havs handler om å stille disse ressursene til disposisjon med en forventning om at det skapes verdier for samfunnet. Dette samfunnsoppdraget må tydelig plasseres hos en kompetent myndighet som ivaretar denne interessen i de aktuelle planprosessene.

Havareal og økosystemtjenester er fornybare ressurser for havbruk til havs så lenge utbygging og drift skjer på en forsvarlig måte. Slik henger ressursforvaltning og sikkerhetsstyring sammen.

Når en bygger ut større områder basert på en helhetlig plan kan en sikre plassering av produksjonsenheter som minimerer risikoen for spredning av sykdom og lakselus. Dette kan gjøres samtidig som man tar hensyn til andre nærings- og miljøinteresser i havområdene.

Hva er havbruk til havs?

Basert på det vi har sagt ovenfor kan en definisjon av havbruk til havs være en næringsaktivitet med tilhørende verdikjede på land og i sjø som realiserer produksjonspotensialet for akvakultur i et gitt egnet areal til havs.

Hvilken verdi det potensialet har vil være avhengig av flere forhold. Det er viktig å være oppmerksom på at disse verdiene ikke ligger der i utgangspunktet og bare skal høstes fra havet, de må skapes.

Havbruk til havs er derfor noe fundamentalt nytt som må utvikles på egne premisser, og må ikke forstås som et tiltak for å rette opp i produksjonsutfordringer i det kystnære havbruket. Samtidig er det viktig at det etableres rammebetingelser som sikrer at de samme produksjonsutfordringene ikke oppstår ute i havet.

Havbruk til havs kan heller ikke forstås som en ordning for å utvikle teknologi eller driftsformer, som de grønne tillatelsene eller utviklingstillatelsene. På grunn av at enheter/teknologi tiltenkt for utvikling og realisering av havbruk i åpent hav var del av ordningen med utviklingstillatelser, blir gjerne havbruk til havs forstått basert på ulike teknologikonsept også i dag.

Det er klart at det vil være visse teknologiske forutsetninger for å lykkes med havbruk til havs, men havbruk til havs i seg selv er noe annet. Teknologiutvikling må komme som en konsekvens av konseptvalg, plan for utbygging og drift og senere sikkerhetsstyring i drift, ikke gjennom insentiv i selve tillatelsessystemet.

Er det mulig?

Alt ligger til rette for at Norge kan lede an i utviklingen av havbruk til havs, og for at vi kan komme i gang med utbygging av slike prosjekt før 2030. Vi har de fremste kunnskapsmiljøene innenfor intensiv akvakultur og vi har ledende teknologi- og utbyggingskompetanse fra offshore energiproduksjon. Norge kan fremdeles være akvakulturnæringens Silicon Valley.

Fisken trives i utgangspunktet i det miljøet vi finner ute i havet. Vi må sikre at vi tilbyr den et levemiljø i merdene der anleggsutformingen ikke skaper nye utfordringer. Det kan for eksempel dreie seg om å komme under bølgesonen. Det er aktørene som skal drive havbruk til havs som må finne fram til de rette løsningene. Det krever et annet samspill med myndighetene enn det som er vanlig innenfor oppdrett i dag.

Er det forsvarlig?

Havbruk til havs må operere med det samme sikkerhetsnivået som andre havnæringer, og sikkerhet for personell må være prioritet nummer en. Petroleumsnæringen har gitt oss mye kunnskap om hva som trengs for å etablere sikker drift, og vi mener en kan hente metoder for sikkerhetsstyring direkte derifra.

Riksrevisjonens vurdering av myndighetenes arbeid med fiskehelse og fiskevelferd fra i fjor peker på at risikostyringen i havbruksnæringen må styrkes. Vi er særlig opptatt av at et funksjonsbasert regelverk knyttet til fiskehelse og -velferd må fungere, og at Mattilsynet må utvikle regelverk innenfor en samarbeidskultur en deler med næringen.

Er det lønnsomt?

Havbruk til havs kan ikke bygges på subsidier, men må stå på egne bein fra dag en. For å lykkes med det må myndighetene legge til rette for store prosjekt med forutsigbarhet for en betydelig produksjonskapasitet over tid i de åpnede områdene. Pilotdrift og uttesting av ny teknologi er noe annet, som krever egne ordninger.

I tillegg til den mer begrensede vurderingen av bedriftsøkonomisk lønnsomhet er det viktig å utvikle havbruk til havs med en tydelig samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Menon Economics har gjort en verdikjedeanalyse av havbruk til havs. Her går det fram at næringen har potensial til å skape store økonomiske verdier i Norge. Ikke bare gjennom verdiskapning hos produsentene, men også via et spekter av ringvirkninger gjennom verdikjeden og videre ut i samfunnet.

Havbruk til havs er mulig og samfunnsøkonomisk lønnsomt. For å lykkes må myndighetene etablere rammebetingelser som er tilpasset denne aktiviteten. Samtidig må havbruk til havs inkluderes i planarbeidet som styrer aktiviteten i havrommet. Det er bare slik man kan tenke stort og helhetlig nok.