Hva blir det neste? Pante tomflasker?
Kjell Inge Røkke, John Fredriksen og Warren Buffett. Alle selger unna eiendeler og går i cash for å bygge krigskasser.
Oppdrettsselskapet Salmar og investeringsselskapet Aker meldte torsdag at Salmar kjøper Akers 15 prosent eierandel i Salmar Aker Ocean, et selskap som skal drive med oppdrett til havs, for 630 millioner kroner.
Børskommentar
Skrevet av børskommentator Thor Chr. Jensen i Dagens Næringsliv, hvor denne kommentaren først ble publisert.
Transaksjonen verdsetter Salmar Aker Ocean (som alle sikkert nå gjetter på vil bytte navn til Salmar Ocean) til 4,33 milliarder kroner. Aker får et oppgjør bestående av nyutstedte Salmar-aksjer for 574 millioner kroner og 76 millioner kroner i kontanter.
«Etter grundige vurderinger og drøftelser har de to partnerne, Salmar og Aker, konkludert med at den teknologiske utviklingen og mulighetene for offshore/semioffshore havbruk i og utenfor Norge, vil kunne ivaretas mer effektivt som en integrert del av SalMar-konsernet.» heter det i en børsmelding fra partene.
Dette høres ut som en bortforklaring.
Og som alltid når det gjelder Røkke. Her er det pengene som teller. Vi har sett flere transaksjoner som tyder på at Aker-selskapene selger virksomhet og kvitter seg med investeringsforpliktelser for å bygge opp en krigskasse, enten i Aker selv eller som utbytter til Røkkes private pengebinge TRG.
En av de siste transaksjonene var salget av innmaten i Aker Carbon Capture for over fire milliarder kroner til amerikanske SLB, og det meste skal deles ut som utbytte til aksjonærene.
Et annet eksempel på Akers strammere kapitaldisiplin er nedskaleringen av investeringsfondet Industry Capital Partners, som jo bare er en skygge av de ambisiøse målene da virksomheten ble lansert for noen år siden.
Det er litt Warren Buffett over det hele. Buffetts selskap Berkshire Hathaway bygger også en krigskasse og har nå en historisk høy kontantandel i balansen.
Da er det også interessant at John Fredriksen denne uken har solgt hele sin aksjepost på 40,8 prosent i tørrlastrederiet Golden Ocean for 13 milliarder kroner.
Tilbake til Aker. Kontantandelen av oppgjøret for Salmar Aker Ocean på 75 millioner kroner er ikke all verdens, men alle monner drar. I tillegg kommer de nyutstedte Salmar-aksjene som Aker også får. Dette er aksjer som trolig vil bli solgt ved aller første anledning, eventuelt etter at en mulig lockup utløper.
Med Akers nye strategi, om å satse på færre og større selskaper, så er det rimelig opplagt at det er ikke Akers kjernevirksomhet å bli sittende på 0,75 prosent av aksjene i Salmar.
Trolig den aller viktigste årsaken er at Aker slipper unna investeringsforpliktelsene på de 1,65 milliarder kroner.
Dette går hånd i hanske med hvordan Aker har ryddet i balansen det siste året, halvannen. Trolig kommer det flere slike grep. Og i bunnen for det hele ligger en fallende oljepris og at Aker de siste par årene har slitt med å nå sine mål om en årlig avkastning på ti prosent (målt i verdijustert egenkapital), og det etter utdelt utbytte på mellom fire og seks prosent.
For Akers satsing på havbasert oppdrett sammen med Salmar hjalp det ikke at forholdene for å drive med oppdrett til havs har fått seg et skudd for baugen med usikkerhet om grunnrente for denne type virksomhet.
«Jeg trodde at industrien ville møte motbør når det kom til markedet, at verdens kanskje beste innkjøpere, dagligvarekjøpere, også videre, ikke ville tillate en superprofitt. Men jeg så ikke veksten i markedet, og når jeg ser hva næringen har fått til med å ekspandere til alle verdenshjørner og hvor robust det ville bli: Det er bare å innrømme. Jeg tok feil,» sa Røkke.
Men nå er oppdrettsmarkedet et modent marked med høy prising av oppdrettsaksjer, og det vil ikke ligne Røkke å satse tungt på konvensjonell oppdrett nå.
(Vilkår)