Skrevet av Øyvind Oaland, konserndirektør oppdrett Norge i Mowi siden 2020. Oaland er utdannet veterinær fra Norges veterinærhøgskole og har 25 års erfaring i Mowi og næringen som veterinær, mattrygghetsansvarlig og forskningsleder. Oaland er også styremedlem i Sjømat Norge og FHF.
Dette innlegget ble første gang publisert hos Dagens Næringsliv.
Det har den siste tiden vært flere saker i media som stiller havbruksnæringen i et dårlig lys. Det kan synes som dette er en næring ute av kontroll som driver rovdrift på både natur og dyr, og kun er styrt av profitt.
Dette er et mediebilde jeg ikke kjenner meg igjen i etter 25 år i bransjen.
Den norske havbruksnæringen består av mer enn 100 000 mennesker som arbeider hardt hver eneste dag for å produsere mat på en ansvarlig og bærekraftig måte. Det bør ikke herske noen tvil om at vi som jobber i næringen er klar over at det er behov for mer kunnskap, bedre løsninger og forbedret drift.
Jeg savner likevel at man i debatten om havbruksnæringen ser hele bildet. Det er helt avgjørende at politikere, myndigheter og media setter seg grundig inn i fakta. Politikk og nye reguleringer må i større grad vurdere både realisme og konsekvens av foreslåtte endringer, og kunnskapsgrunnlaget kan ikke baseres på polariserte medieoppslag og enkeltutspill.
En viktig og nødvendig næring
Næringen, forskningsmiljøer og leverandørindustri utvikler stadig bedre løsninger innen driftsmetoder, avl, vaksiner, medisiner og ernæring. Flere sykdommer er under kontroll, antibiotikabruk er nærmest borte, lakselus kontrolleres ikke lenger gjennom ensidig bruk av medisiner og man er nærmest uavhengig av villfisk til bruk i fôr.
- Verdens største produsent av oppdrettslaks med 11 500 ansatte i 26 land.
- Norges desidert største havbruksselskap med aktivitet langs hele kysten fra Agder til Nord-Troms.
- Omsetning på 4,9 milliarder euro i 2022.
- Estimert slaktevolum på 500 000 tonn i 2024 fra oppdrett i 7 land.
- Rangert som verdens mest bærekraftige produsent av animalsk protein av Coller FAIRR fem år på rad.
Havbruksnæringen har gjennom de siste 60 årene utviklet seg til å bli den nest største eksportnæringen i Norge, og kanskje den viktigste næringen for kysten. Det ble i 2023 produsert 1,5 millioner tonn laks, fire ganger mer enn norsk kjøttproduksjon, til en samlet eksportverdi av 129 milliarder kroner.
Høy fôrutnyttelse, høyt slakteutbytte og svært lavt energiforbruk gjør produksjon av laks i merder til en av de mest klima- og ressursvennlige dyreproduksjonsformene. Under COP28 ble betydningen av mer klimavennlig matproduksjon gitt stor oppmerksomhet. 158 land, deriblant Norge, signerte en erklæring der det pekes på behovet for en økning i akvakulturproduksjon på minst 75% innen 2040. Norge har altså et ansvar for å øke produksjonen av bærekraftig mat fra havet.
Hva er bærekraftig?
Dødelighet trekkes fram som en av de største utfordringene næringen står overfor. Det påstås at dødeligheten er for høy og må reduseres dramatisk.
Enhver dyreproduksjon vil dessverre være representert med en viss dødelighet. Det er dyreeiers ansvar å både følge gjeldende lover og regler, og å sikre at produksjonen foregår innenfor etisk forsvarlige rammer.
De siste 20 årene har produksjonen av laks tredoblet seg fra 500 000 tonn til 1,5 millioner tonn, mens antall tapt fisk har ifølge Fiskeridirektoratet doblet seg i samme periode og altså økt vesentlig mindre.
Tall fra Riksrevisjonen viser at dødeligheten i sjøfasen gjennom en produksjonssyklus for laks var om lag 17% i 2022. Ifølge Animalia ligger dødeligheten i de ulike landdyrproduksjonene på om lag 3% for kylling, 9% for lam og 14.5% for slaktegris.
Produksjonen av laks foregår under vesentlig andre miljøforhold og har vesentlig lenger produksjonstid enn landdyr. Mens sjøproduksjonen av laks tar 14-16 måneder produseres slaktekylling på en måned og slaktegris og lam på 5-6 måneder. På samme måte som de ulike landdyrene har ulik dødelighet, ulike utfordringer og ulike produksjonsbetingelser, vil det være forskjell på landdyr og laks.
Vi erkjenner at dødeligheten i havbruksnæringen må ned og fiskens velferd forbedres. Det er et ansvar jeg personlig kjenner sterkt på og noe vi arbeider med hver dag i Mowi. Det er kun gjennom kontinuerlig forbedring at vi tar næringen videre og det er et krav vi setter både til oss selv og andre.
Hva er løsningen?
Bedre kontroll med smittsomme sykdommer og mer skånsomme metoder for kontroll med lakselus er de viktigste forbedringsområdene for næringen.
Mekaniske avlusingsmetoder kan være tøffe for fisken. Det er metoder som ikke innebærer medisinbruk og har null utslipp, men som er mer utfordrende med tanke på fiskevelferd og ikke er like effektive som medisin.
De siste ti årene er det dessverre innført en rekke reguleringer som ikke har ivaretatt fiskens velferd, men snarere ført til høyere dødelighet og større helse- og velferdsutfordringer. Akvakulturforskriften sier at fisk ikke skal håndteres unødig og at håndtering skal skje på en skånsom måte slik at fisk ikke blir påført skade eller unødige påkjenninger, og videre at fisk i minst mulig grad skal tas ut av vannet. Likevel har næringen blitt tvunget til større grad av håndtering enn nødvendig. Selv om mekaniske avlusingsmetoder er i utvikling og blir stadig bedre, er det viktig at man også kan bruke godkjente medisiner, som ofte er langt bedre for fiskens velferd.
Sjømat Norge har tatt tak i situasjonen rundt spredning av infeksjonssykdommer og utarbeidet en strategi for bedre smittesikring i havbruksnæringen. Et stort løft som gjennom samarbeid mellom myndigheter og næring vil kunne forebygge og bekjempe både eksisterende og potensielt nye smittsomme sykdommer.
Det er helt avgjørende for Norge og kysten at vi klarer å videreutvikle og vokse havbruksnæringen i årene som kommer, og sikre at vi forblir en ledende aktør i å forsyne verden med klimavennlig og bærekraftig mat. For å få til det må utviklingen skje basert på fakta og realisme, og i tett samarbeid mellom næring og forvaltning. Både næringsutvikling, verdiskapning, fiskevelferd og vern må vurderes integrert. Den norske havbruksnæringen har absolutt forbedringspotensial, men en virkelighetsoppfattelse basert på tabloide utspill er ingen tjent med.
