Kommentar skrevet av Jesse Trushenski, forsker og tidligere professor som nå jobber i den amerikansk eide oppdrettsgruppen Riverence i USA og norske Polarfeed.
- Debatten startet 15. november med at Trushenski sa at fôrindustrien har forlatt biologien.
- 16. november svarte Skretting og BioMar på påstanden. Cargill svarte 20. november
Høye nivåer av karbohydrater i kostholdet har en negativ effekt på laks - på dette punktet ser representanter fra Skretting, Cargill og Biomar alle ut til å være enige.
Til tross for dette, og forslaget om at karbohydratkilder brukes sparsomt av grunner knyttet til pelletsbinding og fysisk kvalitet, øker karbohydratene i norsk laksefôr.
Rapporter som karakteriserer norsk laksefôr (referanse 1 og 2), indikerer at inkluderingen av "karbohydratkilder" har vært relativt stabil siden 1990-tallet og bemerker at "Laks har begrenset kapasitet for utnyttelse av karbohydrater, men den relativt konstante inkluderingen av rundt 10% karbohydratkilder brukes for å oppnå ønsket fysisk kvalitet på fôrpelletsene."
Selv om dette teknisk sett er sant, er denne konklusjonen utrolig misvisende.
Kilder til karbohydrater
Disse forfatterne - samt Skjæveland og Tonheim - ignorerer karbohydratene som finnes i andre råvarer som blir stadig vanligere i moderne laksefôr. Som representanter for Skretting, Biomar og Ewos alle har påpekt, kan man ikke bare vurdere råmaterialene, men også næringsstoffene de inneholder.
Når man vurderer alle kilder til karbohydrater - ikke bare hvete, faba og ertemel, men guar, soya, solsikke, mais, andre "proteinkilder" som også inneholder stivelse, sukker, osv. - har karbohydratnivået økt fra et gjennomsnitt på 11% (1) i 2019 til ~15%, kanskje så høyt som ~22% i 2020 (2).
Hva betyr dette for fiskehelsen? Det er godt etablert at karnivor fisk ikke passer for karbohydratrike dietter - igjen ser alle ut til å være enige om dette punktet. Det spiller ingen rolle om vi kaller det diabetes (3), glukoseintoleranse eller noe annet - fisken vil lide på samme måte.
Uheldige konsekvenser
Laks som fôres med karbohydratrike dietter vokser mindre og kan være mindre i stand til å opprettholde antistoffresponsen etter vaksinering og være mer sårbare for smittsomme sykdommer.
Å fôre laks med lavproteinfôr med høyt karbohydratinnhold påvirker ikke bare vekst og fôromsetning, det induserer også 'fettlever' (dvs. hepatic steatosis) og bidrar sannsynligvis til svikt i flere organer.
Det er også klare bevis for at kronisk hyperglykemi - blodsukkernivåer som er for høye - hos fisk fører til sakte sårheling, retinopati og andre diabetiske komplikasjoner, akkurat som det gjør hos mennesker (4). For mye energi - i form av overskudd av karbohydrater eller fett - fører til kronisk hyperglykemi og tilhørende problemer hos glukoseintolerante organismer. Dette betyr at laksens utfordringer med overskudd av karbohydrater forverres av høyt fettinntak, en situasjon som nå er vanlig i lakseoppdrett.
For tidlig å konkludere?
Forskning finansiert av Ewos dokumenterte en tydelig positiv effekt av å fôre fisk med lavfett-høyprotein-fôr på HSMB hos laks utfordret med Atlantic Salmon Reovirus (ASRV). Forskerne tilskrev disse effektene primært den antiinflammatoriske effekten av EPA og andre n-3 fettsyrer i disse såkalte funksjonelle fôrene (5), men den mer åpenbare forklaringen var at disse fôrene inneholdt en balanse av protein, fett og total energi som var tilpasset laksebiologien.
Hvis et riktig balansert fôr kan korrigere fysiologiske problemer og forbedre helseutfall, er det så urimelig å tro at feilbalanserte fôr kan være årsaken til problemene i utgangspunktet?
Representanter for Skretting og Cargill har sagt at fiskehelseproblemer er for komplekse til å trekke konklusjoner med hensyn til fôr; det er en forenkling å konkludere med at fôr er en bidragende faktor til omfattende helseproblemer; forbedrede fôr kan teoretisk sett være til fordel for fiskehelsen, men det er utilstrekkelig data for å si sikkert, osv. Begge selskapene fremhever pågående 'big data'-prosjekter og håpet om at en dag vil datamengden være stor nok til å se svaret klart fra toppen.
Oppdretterne må selv avgjøre om de allerede har sett nok til å gjøre en endring.
Henvisninger i innlegget:
1) Legg merke til at disse forfatterne rapporterte 2016-data som ganske enkelt "karbohydrater", inkludert nitrogenfritt ekstrakt og råfiber.
2) Her rapporterte forfatterne karbohydrater, nitrogenfritt ekstrakt og råfiberdata separat, og bemerket: "Det varierte blant fôrprodusenter og blant ingredienser om data for karbohydrater, NFE (nitrogenfritt ekstrakt) eller råfiber ble gitt. Tabellen viser dataene fra fôrprodusentene.» Det er ikke hvordan disse dataene skal tolkes, men det er mulig at gjennomsnittlige nivåer av "karbohydrater" var så høye som 21,7 % (dvs. summen av de rapporterte verdiene for karbohydrater, NFE og råfiber).
3) Interessant nok bruker diabetesforskere nå fisk, inkludert regnbueørret, som naturlig forekommende modeller for insulinresistens og den diabetiske tilstanden,
4) Det er mulig å indusere både type I og type II diabetes mellitus hos sebrafisk, og disse hyperglykemiske fiskene er nå vanlige eksperimentelle modeller som brukes i diabetesforskning,
5) Denne konklusjonen ble ikke godt støttet av resultatene, ettersom det funksjonelle fôret med best ytelse faktisk inneholdt mindre EPA, mindre n-3-fettsyrer og hadde et lavere n-3:n-6-forhold enn det andre høyere protein, lavere fettinnhold fôr som ble testet.
