Skrevet av administrerende direktør og medeier i gründerselskapet Oceanfood AS, Renate Larsen. Hun er tidligere leder for Norges sjømatråd AS og Lerøy Aurora AS. Nå styremedlem i blant annet Mowi ASA og Norcod AS.
Vi blir stadig flere eldre og utgiftene til velferdssamfunnet går opp. Skal vi klare å finansiere dette må det legges til rette for at det skapes verdier som kan beskattes. Jeg tror de fleste er enige i at laksenæringen kan bidra mer i form av skatt enn det de har gjort tidligere. Vi må samtidig finne en balanse som gjør at vi ikke svekker utviklingen og næringens bidrag for fremtidige generasjoner. Skatt skal ikke være skadelig eller dempe investeringsvilje og evne. Inntekter fra oljenæringen varer ikke evig, men det kan inntektene fra laksenæringen, om vi bare sikrer den muligheten til å videreutvikle seg. Fremtidig verdiskaping og skatt fra næringen må bidra mer for våre barn enn det den gjør for oss i dag. Jeg bekymrer meg for at våre politikere nå blir fristet til å være for grådige på bekostning av fremtidige generasjoner.
Jeg har vært leder i sjømatbransjen i over tjue år og vært med på opp- og nedturer. Jeg har opplevd store konkurser og år med høy lønnsomhet. Det jeg er mest stolt over fra mine år i næringen er alle de arbeidsplassene vi har skapt, alle de enorme investeringene vi har gjennomført og leverandørbedriftene vi har sett vokse. Vi har skapt lokalsamfunn og bolyst. Havbruksnæringen er i dag et industrielt eventyr hvor Norge har ledertrøya. Samtidig må vi huske at ledertrøyen er lett å miste om vi gjør feile valg.
Nå jobber jeg med en ny havbruksnæring: Dyrking av tare. Vi har ambisjoner om å være med å bygge et nytt bærekraftig haveventyr i Norge. En ny næring som skal bidra til verdiskaping og arbeidsplasser basert på bærekraftig mat og råvarer både til fôr og annen industri. Vår utvikling er avhengig av kunnskapen, innovasjonen og leverandørindustrien som laksenæringen skaper og er garantist for.
En annen havbruksnæring i startfasen er torskeoppdrett. Det er tjue år siden vi prøvde sist. Den gang feilet vi. Det var ikke torsken det var noe feil med, men vi trengte tid til å gjøre en vill art til en art som kan egne seg for havbruk. Vi er kommet lengre i dag, men det gjenstår fremdeles mye forskning, innovasjon og investeringsvilje. Denne delen av sjømatsektoren kjenner på usikkerheten som både prosessen rundt, og nivået på den foreslåtte grunnrenten skaper.
Laksenæringen har opplevd fantastiske år med høye overskudd, fordelaktige valutakurser, og en stor etterspørsel fra forbrukerne verden over som følge av aktivt markedsarbeid fra næringen. Vi må likevel huske at selv om dette nå er en stor eksportnæring, så er den også en ung næring som trenger mye mer forskning, innovasjon og investeringer for å kunne være en av motorene for norsk næringsliv, nye arbeidsplasser og økte eksportinntekter til Norge i fremtiden.
I 2022 eksporterte Norge sjømat for 151,4 milliarder kroner. Laksen utgjorde hele 105,8 milliarder av dette. Regjeringen har ambisjon om å øke eksporten utenom olje og gass med 50 % innen 2030. Sjømatsektoren og laksenæringen vil kunne være en avgjørende del av dette. Det er få norske næringer som høster så stor global annerkjennelse som laksenæringen. Det handler om at vi både har fantastiske produkter og at vi har kommet lengst i verden innenfor teknologi, utstyr, bærekraftig produksjon og forvaltning.
Det er betimelig å spørre om den foreslåtte innretning og nivå på grunnrente på laks er med på å fremme ambisjonen om eksportvekst så vel som økt verdiskaping, bærekraftig utvikling og flere arbeidsplasser i Norge.
Vi må anerkjenne de vanskelige valgene og avveiningen som regjeringen og Stortinget nå skal gjøre, men jeg har håp om at man lytter til innspillene som har kommet både gjennom høring, samtaler og meningsytringer, og at man gjør beslutninger om en merbeskatning av havbruket som står seg i dag - og i fremtiden.
