Kommentar om rogn

Denne kommentaren er skrevet av;

  • Rudi Ripman Seim (leder for produksjon i Norge samt fiskehelse globalt i Benchmark)
  • Birgitte Sørheim (markedsdirektør laks i Benchmark)
  • Jan-Emil Johannessen (administrerende direktør i Benchmark Genetics)

Det er svært gledelig å se at begge bransjeorganisasjonene og politisk ledelse med statsråd Bjørnar Skjæran i spissen endelig har rettet sin oppmerksomhet mot rognsituasjonen i Norge etter at Benchmark Genetics ropte varsku om manglende nasjonal selvforsyning av rogn tidligere i år. Selv om meningene er delte omkring vårt standpunkt, er vi glade for at det er en felles oppfatning om at systemet og ordningen for tildeling av stamfiskkonsesjoner har gått ut på dato.

Benchmark mener at Norge er tjent med en ny ordning, samtidig som vi oppfordrer myndighetene til å utnytte mulige handlingsrom i dagens forvaltning for å bidra til å sikre en raskere forbedring i den nasjonale forsyningssituasjonen.

Det er ikke nok off season rogn idag

Det er ikke nok egenproduksjon av rogn i Norge i dag til å dekke off season perioden fra mai til oktober. Sjømatbedriftenes Robert Eriksson har rett i at en kan ikke gange antall stamfisklisenser i Norge med minimumskravet om produksjon av 35 millioner rognkorn per tillatelse når kun et fåtall av disse lisensene er knyttet opp i årstidsuavhengig produksjon. Videre er de tillatelsene som er knyttet til off season produksjon også lisenser som produserer ellers i året. Dette må hensyntas når man beregner hvor mye av tillatelseskapasiteten som er tilgjengelig for produksjon av off season rogn.

Som Eriksson og Benchmark påpeker, har antall RAS anlegg økt drastisk de siste 10 årene fra et fåtall til nærmere halvparten av landets ca. 200 settefiskanlegg i dag. Den høye produktiviteten i de nye RAS anleggene har medført en nedgang i det totale antallet settefiskanlegg. De moderne anleggene opererer som rene smoltfabrikker og stiller krav til rogninnlegg gjennom hele året, med svært høy biosikkerhet. Både årstidsuavhengighet og høyeste biosikkerhetsstatus kommer fra rognprodusenter som har fisken lenge på land enn hva som er tilfellet i sesongbaserte strykestasjoner.

Rett før sommeren mottok alle innehavere av stamfisklisenser brev fra Fiskeridirektoratet om å rapportere rogn levert hhv i og utenfor sesong, i tillegg til antall rognkorn importert. Det er første gang Norske myndigheter ber som slik informasjon, som nå vil bli tilgjengelig i offentlige registre. Benchmark har i flere år etterlyst at denne informasjonen blir hensyntatt ved tildeling av stamfisktillatelser. Vi er glade for at dette nå skjer, og håper at det blir en årlig registrering fremover.

Inntjening på rogn eller på slaktefisk?

Dagens stamfisktillatelser er vederlagsfrie, normalt på 780 tonn og er tidsbegrenset. Store deler av fisken som går i stamfiskanlegg i sjø blir av ulike grunner valgt bort som stamdyr, og går i stedet til slakt for kommersielt salg. Dette gir selskaper med mange stamfisklisenser store inntekter som med dagens laksepriser langt overgår verdien av rognproduksjonen. Dagens stamfisktillatelser, og slik de forvaltes, gir lite insentiver for å investere i landbasert stamfisk og rognproduksjon, da dette kan føre til tilbaketrekking av sjøbaserte stamfisktillatelser som følge av redusert rognproduksjon fra slike tillatelser. Det er uheldig at det generelt er lakseprisene som skal påvirke inntjeningen til avlsselskaper som selger rogn fremfor rognprisene. Dagens rognproduksjon er sponset av lakseproduksjon fra stamfisktillatelser, og den svært store ubalansen i tildeling av slike lisenser gir en uheldig konkurransesituasjon. Dagens innehavere av stamfisktillatelser er avlsselskaper, oppdrettsselskaper med avlsprogram eller lisensprodusenter. Informasjon omkring det strukturelle for dagens stamfisktillatelser, utnyttelse av kapasiteter i disse, sårbarhet i forhold til sykdom er vesentlige momenter i både kortsiktig og langsiktig forvaltning av norsk stamfisk og rognproduksjon. Det må sørges for gode insentiver for investeringer i bærekraftig og årstidsuavhengig rognproduksjon for rogn- og avlsselskaper slik at en oppnår tilstrekkelig egenprodusert norsk rogn off season og bedre sikring av rogntilbudet generelt.

Benchmark sitt forslag til kortsiktige og langsiktige endring

Dagens stamfiskordning fra 2008 er på mange områder utdatert, men vi mener at det likevel er handlingsrom til å endre praksis i en retning hvor ordningen fremmer innovasjon og bærekraft. Ett tiltak er at Forvaltningsmyndighetene regelmessig må innhente informasjon omkring rognleveranser gjennom hele året, og ikke kun pr år slik som praksis har vært. Det må også tas hensyn til fordelingsnøkkelen av stamfisklisenser mellom aktører i Norge i dag. Det er ingen grunn til at likeverdige konkurrenter ikke skulle ha tilsvarende behov for stamfisklisenser, og myndighetene har en plikt til å sikre like konkurransevilkår for avlsselskapene. Myndighetene må også tilrettelegge for landbasert stamfiskproduksjon. Som ministeren påpeker, er det åpnet opp for fri tildeling av lisenser på land, men Benchmark har erfart at dette ikke er tilfellet i praksis. For vårt landbaserte stamfiskanlegg, Benchmark Genetics Salten, er vi pålagt å benytte vesentlig biomasse fra sjølisenser på land.

Benchmark Genetics har i dag produksjon av rogn både i Norge, Island og i Chile. Vi dekker opp nasjonalt underskudd av norsk off season rogn med import av kvalitetsrogn fra Island. Vi har et langsiktig mål om å være selvforsynt av rogn i hvert av våre produksjonsland, men det betinger at myndigheter tilrettelegger slik at insentivene er på plass for dette. Slik det er i dag, er det ikke lønnsomt å bygge rene landbaserte stamfiskanlegg i Norge da vi har rognpriser som er sponset av slaktefisk gjennom en stamfiskordning som for lengst er utdatert. Det kreves regulatoriske endringer, både på kort og lang sikt, for å løse denne utfordringen. Vi er klare til innsats.

Stamfisk klar for stryking i Benchmark sitt landbasert stamfiskanlegg i Salten Foto: Pressefoto / Thomas Morel