Skrevet av avdelingsleder i Norce, Anne Ingeborg Myhr.
Det arbeides godt med prosjekter for bearbeiding av restråstoff og slam, samt for produksjon av nye fôringredienser innen sjømatnæringen. Det finnes også en del initiativer som ser på gjenbruk av tekniske produkter, som plast fra fiskeriflåten og havbruk. Samtidig trengs innsatsen å bli løftet.
Det er nødvendig å øke diversitet av produksjon ved å utvikle nye sirkulære verdikjeder og dermed tilgang til nye marked, samt nye logistikk og mottaksløsninger for materialer og utstyr. For å oppnå mer sirkularitet kreves det samarbeid og nye virkemidler som insentiver.
Det foregår mye forskning og innovasjon i og for norsk sjømatnæring som aktivt knyttes til sirkulærøkonomi.
Komplisert i sjømat
Sirkulær økonomi innen sjømatnæringen er komplisert da en må ta hensyn til både den biologiske sirkelen med organiske innsatsfaktorer, samt den tekniske sirkelen som dekker utstyr og materialer som plast.
Det er store muligheter knyttet til bedre utnyttelse av ressurser som produseres og høstes, i å øke diversitet i produksjonen, og ved å styrke samarbeid på tvers av sektorer. Både fiskeri og havbruk arbeider godt med restråstoff og det er lite svinn.
I 2022 ble det totalt produsert 4.2 millioner tonn sjømat. Det meste av dette er laks, som sammen med høsting av sild, torsk, makrell og krill utgjorde 69 prosent av produksjonen.
Totalt utnyttes 85 prosent av restråstoffet i sjømatnæringen, som tilsier at det er fortsatt mulighet for optimalisering av bruk av restråstoff ved økt foredling lokalt samt bedre behandling av restråstoff under transport og lagring.
Mye av restråstoff og slam brukes i dag i biogass produksjon, mulighet for mer høyverdi produksjon som til mat, helsekost og fôr vil kreve en styrkning av innovasjon innen dette feltet.
Utnyttelse av plast
Nye produksjonssystemer som IMTA (integrert multitrofisk akvakultur) som er basert på samproduksjon av flere arter og RAS (resirkulerende akvakultursystemer) hvor utslipp som slam og overskuddsfôr kan samles opp, er systemer som kan fremme den sirkulære økonomien.
Fremtidens utstyr brukt innen fiskeri og havbruk krever utvikling av mer bestandig plast og bedre metoder for vurderinger av slitasje og materialtretthet, dette kan også være viktig for havbruk til havs. Plasten som brukes i dag består ofte av flere fraksjoner som gjør den vanskelig å resirkulere.
Generelt så trengs det bedre mottaks-, logistikkløsninger og gjenvinningsanlegg for utstyr i Norge. Det kreves også en styrkning av utstyrsproduksjon som bygger på at materialene som inngår i sjømatproduksjon har lengre levetid enn i dag og som lett kan gjenbrukes i samme kretsløp eller nye kretsløp (smart design og produksjon).
Flere virkemidler
For å stimulere til økt sirkulær økonomi i sjømatproduksjonen så trengs det virkemidler. Dette kan være forsknings- og innovasjons-midler som bidrar til at nye verdikjeder basert på restråstoff og slam samt nye fôringredienser kan gå stegene fra pilot og opp til tilstrekkelig skala.
Nye fôringredienser som insekt og mikroorganismer bør testes med hensyn på om de kan inngå i sirkulære modeller som for eksempel at de lever og vokser på restråstoff og slam. Arbeid på utvikling av nye fôr ingredienser trenger også insentiver som kan bidra til å omsette forskning til industri.
Nye fôringredienser som insekt og mikroorganismer bør testes med hensyn på om de kan inngå i sirkulære modeller som for eksempel at de lever og vokser på restråstoff og slam.
I prosjektet SIRSKJØ har vi arbeidet med kartlegging og kategorisering av sirkulære verdikjeder og ser at det ligger muligheter i økt samarbeid mellom aktører og på tvers av grønn og blå sektor for å samlokalisere, oppskalere, og utnytte ressursene bedre.
Vi ser også at det kan være av nytte å utvide forståelsen av begrepet sirkulærøkonomi slik at det også omhandler restaurering av natur, og at dette kan være med på å styrke arbeidet med å flytte sjømatnæringen i en mer natur-positiv retning.
