Trafikklyssystemet har så langt tjent oppdrettsnæringa godt og gitt en samlet vekst for næringa. Det er derfor oppsiktsvekkende at deler av næringa vil systemet til livs og går så langt som å saksøke staten

Konsekvensen kan bli alvorlig for de ville bestandene av laksefisk, og det kan medføre en stopp i forutsigbar vekst for næringa. Saksøker har tapt i to rettsinstanser, og varsler nå at de vil anke til høyesterett.

Kommentar

Denne kommentaren er skrevet av Styringsgruppen for Trafikklyssystemet, som består av:

  • Tor F. Næsje, som er seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA)
  • Eirik Biering, som er seksjonsleder ved Veterinærinstituttet
  • Karin Kroon Boxaspen, som er forskningsdirektør ved Havforskningsinstituttet

To røde lys

Trafikklyssystemet for oppdrettsnæringa regulerer næringas produksjonskapasitet og skal sørge for miljømessig bærekraftig produksjon. For å nå dette målet, må enkelte områder redusere produksjonen.

Kysten er inndelt i 13 produksjonsområder. Ni har fått øke produksjonen med opptil tolv prosent; en total vekst på cirka 47.000 tonn laks. To områder har måttet redusere produksjonen med seks prosent på grunn av uakseptabel miljøpåvirkning.

Betydelig trussel

Oppdrettsnæringa er en av våre viktigste næringer. Den har et stort utviklingspotensial, og politisk ønskes vekst. Næringa skal være en viktig del av det grønne skiftet og fortsette å skape etterlengtede arbeidsplasser langs kysten.

Dessverre er et av næringas største problemer at den gir opphav til store mengder lakselus, en parasitt som angriper både vill og oppdrettet laks. Veksten i oppdrettsnæringa har ført til at lakselus nå regnes som en betydelig trussel mot ville laksefisk.

Trafikklyssystemet er laget for å gi forutsigbar og bærekraftig vekst i oppdrettsnæringa. Lakselusas påvirkning på ville laksefisk legges til grunn, og sannsynlig dødelighet på utvandrende laksesmolt i hvert produksjonsområde benyttes som miljøindikator. Om miljøpåvirkningen i et område vurderes som liten, kan næringa øke produksjon (grønt lys), er den moderat blir det status quo (gult lys), og er påvirkningen stor må produksjonen reduseres (rødt lys).

Trafikklyset settes for to år av gangen, og både økning og nedtrekk er på seks prosent av biomassen i kommersielle matfisktillatelser.

Departementet setter farge

Styringsgruppen gir vitenskapelige råd til Nærings- og fiskeridepartementet om miljøtilstanden i produksjonsområdene, mens departementet setter farge på områdene. Våre råd er basert på naturfaglige vurderinger foretatt av Ekspertgruppen, en faglig bredt sammensatt gruppe med ti høyt kompetente medlemmer.

Ekspertgruppen vurderer den sannsynlige lakselusinduserte dødeligheten på utvandrende laksesmolt i hvert produksjonsområde i kategoriene lav (0-10 prosent), medium (10-30 prosent) og høy (over 30 prosent).

Kunnskapsgrunnlaget er godt nok

Våre vurderinger, og grunnlaget for disse, feiltolkes og misforstås, kanskje med vilje, i en prosess hvor målet er å ramme systemet ved å så tvil om det vitenskapelige grunnlaget. Det eksisterer åpenbart ulike virkelighetsforståelser av næringas miljøpåvirkning.

I 2020 fikk Produksjonsområde 4 rødt lys. Oppdretterne gikk da til sak mot staten, blant annet for at retten skulle underkjenne Ekspertgruppens og Styringsgruppens naturfaglige vurderinger. Saksøker kunne akseptere det faglige grunnlaget hvis det førte til gult eller grønt lys, men ikke rødt lys. Om en ønsker å underkjenne systemet fordi resultatet krever nedtrekk, så kan det vel heller ikke brukes til å gi vekst?

Utfallet av Trafikklyssystemet kan ikke bestemme om kunnskapsgrunnlaget er godt eller dårlig. Forvaltningssystemer kan alltid bli bedre, og Trafikklyssystemet er i kontinuerlig utvikling. Vår påstand er imidlertid at det naturfaglige kunnskapsgrunnlaget gir et solid grunnlag for Nærings- og Fiskeridepartementets fargelegging av produksjonsområdene.

Trafikklyssystemet virker

På Vestlandet dokumenteres det jevnlig uakseptabelt mye lakselus. Stort sett blir regelverket for tillatt lusetall per oppdrettsfisk overholdt, men den totale luseproduksjonen blir for stor pga. et svært høyt antall fisk og stor biomasse. Dersom en ikke har andre lusereduserende tiltak som kan settes inn, må biomassen reduseres slik Trafikklyssystemet krever. Trafikklyssystemet virker dersom det blir fulgt, men ett enkelt nedtrekk på seks prosent løser sannsynligvis ikke problemene på Vestlandet.

Vi tror på en fremtid med vekst for en miljømessig bærekraftig oppdrettsnæring. En viktig forutsetning er at næring, forvaltning, kunnskapsleverandører og miljøinteresser har samme virkelighetsforståelse. Det er viktig å forstå målsetningene med Trafikklyssystemet, og for næringa er det viktig å forstå hva den blir målt på.

I Trafikklyssystemet er det effekten av lus på utvandrende laksesmolt som er viktig, og denne belastningen kan bli for høy i et produksjonsområde selv om lusenivået i det enkelte anlegg er innenfor regelverket. Styringsgruppen tar gjerne imot konstruktiv kritikk og kommentarer til arbeidet som gjøres, men det er naturlig å spørre om en rettssal er det rette forumet for gode, konstruktive samtaler til beste for næringa og miljøet.