Veksttrøbbel i den globale laksenæringen

Atlantisk laks har vært og er en av de største kommersielle suksessene i den globale akvakulturnæringen. Siden år 2000 har etterspørselsveksten vært større enn tilbudsveksten. Lakseprisen har derfor økt selv om den globale produksjonen også har økt. De viktigste driverne for økt etterspørsel har vært den makroøkonomiske utviklingen i verden drevet av befolkningsvekst og økonomisk vekst, hvor særlig veksten til den asiatiske middelklassen har stimulert etterspørselen etter laks. I tillegg har laksen profittert på megatrender som helse og sunnhet, samtidig som næringen selv har lykkes med markeds- og produktutvikling.

Produksjonsfall

Tre ganger har den globale lakseproduksjonen falt i ett eller flere år siden årtusenskiftet. Det første fallet kom i 2009, da produksjonen falt med én prosent. I 2010 falt produksjonen ytterligere én prosent. I 2016 falt den globale produksjonen med syv prosent og først i 2018 var produksjonen høyere enn i 2015. Siden toppen i 2021, da det ble produsert 2,9 millioner tonn laks etter en produksjonsvekst på hele tolv prosent fra 2019, falt den globale lakseproduksjonen med én prosent i 2022 og ytterligere to prosent i 2023.

Mye tyder på at det blir tilnærmet nullvekst i den globale lakseproduksjonen i år. Dermed er vi fortsatt langt bak produksjonsvolumet i 2021, og vi går mot den lengste perioden uten vekst i den globale lakseproduksjonen siden årtusenskiftet. I et «best case scenario» vil produksjonen i 2025 være på linje med 2021. Fordi noe av dette volumet også kommer fra landbasert produksjon, virker det krevende å øke produksjonen i sjø på kort sikt. Hva har vært årsakene til de ulike produksjonsfallene?

Periode 1: 2009–2010

Periode 2: 2016

Det neste store produksjonsfallet kom i 2016, da store luseutfordringer over hele verden reduserte produksjonen. Først i 2018 var den globale produksjonen høyere enn i 2015. Risikorapporten for norsk fiskeoppdrett forklarte at rømming og lakselus var de største miljøutfordringene den gangen.

Periode 3: 2022-?

De biologiske utfordringene er i dag mer komplekse enn ILA, som var hovedproblemet i 2008 og 2009, og lakselus, som var hovedutfordringen i 2016. I Norge var infeksjonssykdommer den viktigste årsaken til den høye dødeligheten i 2023. Luseproblematikken skaper fortsatt betydelige utfordringer og er den største parasittutfordringen og sykdomsdriveren hos oppdrettslaks, delvis fordi laksen svekkes av lusebehandlingen. Samtidig har perlesnormaneten og vintersår, som følge av en kald vinter og lite effektive vaksiner, skapt store utfordringer i Norge. Dermed er det ikke bare én, men flere forklaringer på dagens produksjonsfall.

Likeledes har innføringen av ressursrente i Norge og stadig strengere reguleringer påvirket produksjonsvolumet. Mangel på marine fôr-ingredienser og høyere priser har gjort at oppdretterne og fôrprodusentene over tid har respondert på prisøkningen med å redusere innholdet av marine oljer og proteiner i fôret, noe flere forskningsmiljøer antyder har hatt en negativ effekt på fiskehelsen. Biologiske utfordringer i Chile gjør at analyseselskapet Kontali forventer at den chilenske produksjonen både i 2024 og 2025 vil være lavere enn i 2020.

Mer krevende enn noen gang

De høye lakseprisene gjør det mer attraktivt å investere i ny teknologi, både på land og til sjøs. Selv om rente- og byggekostnadene har økt og mange investorer har vært skeptiske til den biologiske risikoen i landbasert lakseproduksjon etter utfordringene til Atlantic Sapphire, har det vært en positiv utvikling i slaktevolumet fra landbasert lakseoppdrett det siste året.

Med fortsatt god lønnsomhet i oppdrettsnæringen og store investeringer i hele verdikjeden, relatert til blant annet rogn, smolt og ny teknologi, samt vaksiner og optimalisering av fôr, forventer flere at det skal gi resultater i form av økt produksjon i 2025. Likevel virker det mer krevende enn noen gang å øke produksjonen av laks i sjø, først og fremst fordi forklaringene på produksjonsfallet er mer komplekse og sammensatte enn tidligere.

Nordea forventer at en stram tilbudsside og et sterkt marked vil gi fortsatt høye laksepriser de neste årene og øke interessen for nye produksjonsformer. Skal prisen fortsette å stige fra dagens nivåer, må næringen investere enda mer i de best betalende markedene og segmentene, og utvikle produkter som forsvarer enda høyere laksepriser.