Henrik Knutsen i meglerhuset Carnegie tror på et bredt forlik i Stortinget.

– Det er ikke hensiktsmessig å innføre en skatt som vil bli fjernet ved neste regjeringsskifte, sier han til Intrafish.

Knutsen sier at de lenge har kommunisert til sine kunder at skatten vil bli endret i positiv retning.

– Det ligger politisk stolthet i prosessen, men vi tror likevel det kan komme endringer i innretningen som gjør at den effektive skattesatsen blir betydelig lavere enn 40 prosent. Men foreløpig har vi ikke lagt dette til grunn i våre estimater, sier Knutsen.

– Men Høyre og Frp er vel egentlig for en grunnrenteskatt, sjøl om det kan virke som de er mot?

– Det er det vanskelig å vite noe sikkert om. Det er motpoler innad i alle partier, men i høringsprosessen går de i Høyre og Frp som har uttalt seg, mot. Jeg vil ikke spekulere i hva partiene vil lande på.

– Hva tror du vil skje med bunnfradraget?

– En sak er hva som er politisk mulig, og en annen hva som er fornuftig. Bunnfradraget er svært politisk betent. Jeg tror ingen i regjeringspartiene tør stikke hodet fram og be om at det blir fjernet. Sp vil forsvare eller muligens øke bunnfradraget. Med det sagt er modellen mildt sagt suboptimal.

– Hva betyr det?

– Innretningen som foreligger, åpner opp for mange skattemessige tilpasninger. Den diskriminerer dessuten store aktører, og det er tvil om det i det hele tatt er lovlig. Det vil åpne opp for rettslige etterspill. Vår mening er naturligvis at bunnfradraget bør skrotes, sier Knutsen.

Åpnet ballet

Det var sjømatanalytiker Christian Nordby i meglerhuset Kepler Cheuvreux som åpnet diskusjonen med et intervju i Finansavisen onsdag.

Analytiker Christian Nordby i Kepler Cheuvreux, her på Færøyene Foto: Anders H. Furuset

– Jeg tror at regjeringen har gått ut høyt med en skattesats på 40 prosent for å kunne ha et forhandlingsrom med Høyre, sa Nordby til avisen.

Alexander Aukner framholder at DNB Markets ikke har lagt inn reduksjon i skattesatsen til 25 prosent i sine estimater, slik Nordby har gjort.

– Men det finnes en oppside i at innretningen endres. Bunnfradraget kan fjernes, og skattesatsen senkes. Alt henger på om det er 3,65 til 3,8 milliarder kroner regjeringen sikter etter, eller om dette er et prinsipp. Jeg syns dog at den politiske usikkerheten er såpass stor at det blir vanskelig å legge til grunn en såpass stor reduksjon i dag, skriver han i en SMS til IntraFish.

Alexander Aukner Foto: Anders H. Furuset

Oppmykning

Wilhelm Røe i Danske Bank Markets er også i tvil om skatteraten på 40 prosent blir kraftig redusert.

– Oppmykningen vil mest sannsynligvis ta andre former. Det er mye som tyder på at utformingen av skatten vil mykes noe opp fra opprinnelig forslag som ble sendt på høring, ettersom det underliggende politiske ønsket er å drive vekst og videre investeringer i næringen.

Røe mener at alternative forslag mest sannsynlig må opprettholde et tilsvarende skattetrykk, men at forslagets utregning gir rom for lettelser. Han mener det er sannsynlig at det kan bli mulig å trekke ytterligere investeringer og kostnader fra på skatten. Det vil gjøre det mer attraktivt å investere på land.

Videre mener han det er sannsynlig at bunnfradraget økes noe.

– Det er også et sterkt teoretisk grunnlag for å fjerne bunnfradraget og redusere raten, men der er ingen indikasjoner på at dette blir en realitet.

Han poengterer at bunnfradraget er et Senterparti-drevet forslag, og at det vil bli politisk krevende å fjerne.

Wilhelm Røe. Foto: Anders Furuset

– Bunnfradraget et lite produktivt for næringa som helhet, og politiske interesser gjør at det er usikkerhet knyttet til hvilke endringer som blir gjeldende i et endelig forslag, sier Røe.

Enklest og mest treffsikkert

Bent Rølland i SEB Equity Research ønsker ikke å kommentere hva hans analytikerkolleger mener, men han legger til at meglerhuset hans allerede har gjort egne vurderinger.

– Vi tror skatten vil få en annen innretning som er vesentlig mer hensiktsmessig og som ikke vil påvirke dynamikken i laksemarkedet. Det enkleste vil være å øke produksjonsavgiften slik at man vil betale en grunnrenteskatt for leie av sjøarealer. Det vil bli mye mer treffsikkert med hensyn til skatteprovenyet når man vet hvor mye som faktisk blir produsert. Man kan for eksempel øke produksjonsavgiften fra 40 øre per kilo til kroner 3,50 eller 4. Da kommer man i mål med å hente inn den summen som regjeringen skisserte da den varslet grunnrenteskatten. En forhøyet avgift blir vesentlig enklere å administrere både av selskapene og av myndighetene. Den vil også skape mer forutsigbarhet, sier Rølland.

Bent Rølland. Foto: Anders Furuset

Kan ikke bli verre

Knut-Ivar Bakken i Sparebank 1 Markets vil ikke kommentere utspillet til Nordby i Kepler, men oppgir at de har sine egne estimater.

– Vi har fortsatt lagt inn en skattesats på 40 prosent. Det kan ikke bli verre, men oppsiden er at satsen kan bli bedre, sier Bakken til IntraFish.

Knut-Ivar Bakken. Pressefoto

– Hva tror du Høyre og Frp egentlig mener om grunnrenteskatten?

– Høyre er åpenbart for økt beskatning av næringa. Frp har uttalt at de er imot grunnrenteskatten. Men hvis skatten først blir innført, skal det veldig mye til for å fjerne den. Og slik blir det uansett hvem som sitter i regjering. Men der kan komme justeringer. Fjernet blir den neppe.

– Hva tror du skjer med bunnfradraget?

– Vi må se hva regjeringen ender på etter høringen. Basert på høringssvarene, er det ikke mange som mener at det fradraget er en god idé, men vi har i dag lagt inn et bunnfradrag på 67 millioner i våre estimater.

– Er situasjonen så usikker at dere fraråder kjøp av lakseaksjer?

– Nei, markedsutsiktene ser bra ut. Vi har kjøpsanbefaling på sjømatsektoren, sier Bakken.