Det går fram av selskapets årsrapport for fjoråret. Av tabellen kan det umiddelbart se ut som konsernsjef Gustav Witzøe fikk minst lønn av alle topplederne, men det tilskrives at han først startet i stillingen som konsernsjef 21. oktober i fjor og således mottok lønn kun fra da av og ut året. Dette utgjorde 1.066.000 kroner.

Legger man til bonuser og ekstra ytelser satt ledergruppen igjen med nær 18 millioner kroner i fjor. Av bonusoversikten går det fram at Trine Sæther Romuld, som er finans- og driftsdirektør i selskapet mottok mest bonus av alle med 807.000 kroner. Hun tiltrådte stillingen 1. juli i fjor og har mottatt en lønn på 1.273.000.

Lederlønn i Salmar 2019. Foto: Skjermdump

Gikk over i ny stilling

Nest mest bonus gikk til tidligere konsernsjef Olav-Andreas Ervik, med 750.000 kroner. Han fratrådte stillingen sin 21. oktober, da Gustav Witzøe tok over som konsernsjef. Ervik fratrådte for å bli ny daglig leder i det nyopprettede datterselskapet Salmar Ocean, med hovedansvar for selskapets satsing på havbasert oppdrett.

Nederst på bonuslisten finner vi tidligere finansdirektør Trond Tuvstein med null. Han forlot stillingen 30. juni i fjor, og tok med seg en lønn på 2.952.000 kroner for innsatsen.

Droppet utbytte

Salmar skriver i sin oppsummering i årsberetningen at de har lagt bak seg et år med gode økonomiske resultater. Selv om flere uønskede biologiske hendelser bidro til en økning i produksjonskostnadene og dermed redusert resultat sammenlignet med 2018.

Selskapet meldte 17. mars at styret i Salmar hadde besluttet at det annonserte utbyttet på 2,37 milliarder kroner for 2019 ikke skal utbetales som tidligere foreslått. Begrunnelsen styret gir er den kritiske situasjonen samfunnet er i med koronautbrudd.

Det ble også pekt på at det er viktig for styret å sikre at Salmar er i posisjon til å ta strategiske muligheter som vil komme i tiden fremover, herunder havbasert oppdrett:

– Dette for å posisjonere selskapet for fortsatt videre vekst og for å sikre fortsatt solid avkastning til aksjonærene over tid, gikk det fram av børsmeldingen fra sist måned.

Har tro på Island

Selv om selskapet opplevde økte produksjonskostnader og redusert resultat i fjor, så leverte virksomheten på Island sterkt forbedret lønnsomhet og drift.

Rammebetingelsene for lakseoppdrett på Island har så langt vært preget av uforutsigbarhet, men styret i Salmar har sterk tro på vekstmuligheter her:

- Arnarlax deltar i aktiv og konstruktiv dialog med myndighetene, primært gjennom sitt medlemskap i den islandske fiskeriorganisasjonen SFS, og man oppfatter at det er en positiv stemning for at bærekraftig lakseproduksjon på Island skal få handlingsrom til å vokse, skriver de i sin årsberetning.

I februar 2019 økte Salmar sin eierandel i islandske Arnarlax fra 42 til 54 prosent. En eierandel som ved utgangen av fjoråret økte til 59,4 prosent.

Les også: