Rostein stanser bestillinger av nye brønnbåter i Norge: – Vi må trykke på bremsen nå

– Vi har flere milliarder i gjeld og har et par båter i bygging. Da har vi et ansvar for å opptre fornuftig. Vi kan ikke bare kontrahere og kontrahere, som om ingenting skjer rundt oss. Dette får enorme konsekvenser om det blir stående, sier visepresident Glen Bradley i Rostein-rederiet til Intrafish.

Full stans

Han omtaler grunnrentenyheten som kom fra regjeringen i går. Selskapet melder torsdag at det stanser bestillingen av nye brønnbåter i Norge som følge av dette. Stoppen ble først omtalt deres Facebook-side.

– Vi står nå i en alvorlig situasjon. Det er slik at vi lever av laksenæringen og våre langsiktige planer er å bygge nye brønnbåter i Norge etter forventningen av videre vekst i lakseproduksjon. Svært uventet så får vi en nyhet i fanget i går som snur dette på hodet, og nærmest tredobler skatten for våre kunder, i tillegg til at man får en skvis gjennom en formuesskatt som skaper utbyttepress, sier Bradley i Rostein-rederiet til Intrafish.

– Må avvente

Han mener den kapitalen oppdretterne kunne brukt til videre vekst nå blir flyttet fra distriktene til Oslo.

– Det får konsekvenser for den vekstprognosen vi hadde lagt til grunn i laksenæringen, og vi må opptre fornuftig. Vi må dra i håndbrekket. Eller trykke på bremsen, for å forklare det for noen under 30. Vi må stanse opp, avvente og konsolidere situasjonen, sier Bradley.

– Hvor mye utgjør dette i antall båter eller kroner?

– Ser man på hva vi har gjort bakover, så bygger vi mellom én til to båter i året. Hver av dem er en investering på mellom 500 millioner kroner og én milliard, sier Bradley.

Ledelsen i selskapets verft Larsnes Mek Verksted er blitt orientert om vår beslutning», lyder meldingen på Facebook.

Sølvtrans: – Kjempesjokk

Verdens største brønnbåtselskap, Sølvtrans, har kontrahert flere brønnbåter den siste tiden og har opsjoner på flere. Sølvtrans-gründer Roger Halsebakk sier de vil ta en vurdering på hva de skal gjøre med fremtidige båtbygginger.

– Vi har ikke tatt noen beslutning om hvorvidt vi skal kansellere. Vi har noen opsjoner igjen. Men vi kommer til å ta en diskusjon rundt det de nærmeste dagene. Men det er alvorlige skattegrep de vil innføre, så det ser ikke bra ut, sier Halsebakk til Intrafish.

– Hvordan vil det påvirke dere?

– Det påvirker kundene våre og det er klart at det vil påvirke alle tilstøtende rundt oppdrettsnæringen. Det ligger vel i kortene, det vil bli mindre investering. Forslaget er ikke noe annet enn et kjempesjokk, sier han.

Fitjar Mek. frykter flukt fra Norge

Hugo Strand er verftsdirektør i Fitjar Mekaniske Verksted og styreformann i Norske Skipsverft.

Fitjar Mek. driver med nybygg av båter og service. Strand sier skipsbyggingsbransjen har god grunn til å frykte konsekvensene av skatteforslaget

– Når staten trekker inn en stor del av all profitten er det klart at investeringslyst og lysten til å satse videre, slik vi har gjort de siste årene hos oppdretterne, den vil reduseres, sier Strand til Intrafish.

Han sier at ut av omsetning på 650 millioner kommer 500 millioner av dette fra oppdrag i havbruksbransjen. Nå er han redd for at selskapene vil bygge mer i utlandet.

– Jeg mener det kan være stor grunn til å frykte at de store oppdrettsselskapene vil satse mer i utlandet. Det er billigere å bygge i utlandet. Det er store børsnoterte selskaper som har aksjonærer å ta hensyn til. Er det mer gunstig å satse ute, så gjør de det.

Han mener staten generelt gjør for lite for å holde skipsbyggingen i Norge.

– Hvis man ser det store bildet, er det slik at staten gjør veldig mye negativt for norsk skipsbygging. Virkemiddelapparater som Enova og Eksfin gir støtte uten å komme med betingelser som prefererer norsk skipsbygging. Rederiene kan ta med pengene til utlandet for å bygge komplette båter det, sier han.

Ville ikke kommentere

Intrafish forsøkte å få en kommentar til saken fra fiskeriministeren, som gjestet den store likestillingskonferansen «Kvinner i havet» i Bergen i dag:

– Kommentar til at Rostein dropper brønnbåtordre etter grunnrentenyheten?

– Det må du nesten ta skriftlig, vi skal rekke et fly, var svaret vi fikk.