– Det er ingen tvil om at lakselus i et anlegg på Færøyene smitter alle anlegg

– Her på Færøyene har vi gode forhold for lakseoppdrett. Det er ikke for varmt på sommeren, men heller ikke så kaldt på vinteren. Dessverre er det også temperaturer som er gode for lakselus. Den trives godt her hele tiden, sier Atli Gregersen

Han driver sammen med sin bror Regin Gregersen lakseselskapet Hiddenfjord (tidligere Luna), som er Færøyenes nest største (av tre) lakseprodusenter. Forrige uke besøkte norske politikere selskapet, for å lære mer om landets laksenæring.

Norske politikere invitert til Færøyene for å lære om den sagnomsuste skattemodellen. Kun grunnrente-skeptikere ble med.

Les mer

En fjord, ett selskap

På Færøyene er Bakkafrost den dominerende produsenten. I tillegg har en Hiddenfjord og Mowi. At det kun er tre aktører, gjør det lettere å ha klart definerte områder i sjøen.

– Vi er alene i ett område, som er fordel både for logistikk, sykdom og lus. Dette ble gjort delvis med et frivillig lokalitetsbytte med Bakkafrost, sier Gregersen.

I praksis gjør det at selskapene er alene i de fjordene hvor de har sjøproduksjon.

Av et totalt slaktevolum på Færøyene på rundt 100.000 tonn i år, venter selskapet hans å slakte rundt 18.000 tonn.

Ikke MTB

Mens produksjonen i Norge er regulert av hvor mye fisk en kan ha i sjøen til enhver tid (maksimalt tillat biomasse, MTB), er systemet annerledes på Færøyene.

– Systemet vårt ble innført i 1998, og lar oss produsere så mye vi vil, men det er regulert ut fra årlige prestasjoner. Vi må kunne vise myndighetene at bunnforholdene er i orden. Mattilsynet sjekker at fiskehelsen, da særlig dødeligheten, ikke er for høy. Om det er dårlige resultater må en bremse eller til og med redusere produksjonen, er det bra får en øke, sier Gregersen.

– Det er et godt system, men for å fungere godt trenger det en sterk forvaltning og gode politikere, legger han til.

Hiddenfjord-sjefen sier at det er særlig lakselus som gjør at de ikke kan øke produksjonen mer.

Død av behandling

Produksjonen med ett selskap per fjord gjør at hele fjorden blir brakklagt i to måneder mellom ulike generasjoner. Det løser en del utfordringer, men lus er fortsatt en hodepine, ifølge Hiddenfjord-sjefen.

– Det er ingen tvil om at lakselus i et anlegg på Færøyene smitter alle anlegg, sier han, og forklarer at vannstrømmene «omtrent går i en sirkel rundt øyene her».

Dødeligheten i sjø har økt jevnt og trutt siden 2007, og ligger nå på rundt 15 prosent.

– Det er særlig mekanisk behandling som fører til dødeligheten. Ingen vil egentlig bruke det, men vi må. Lusen er blitt resistens mot medikamenter.

Behandling mot lus gjør også at fisken blir stresset, og mer mottagelig for sykdom.

– Nå kjemper vi en seig kamp mot lusen, og nå får vi politikere å kjempe mot i tillegg, sier han med henvisning til en mulig økning i skatten.

Mens en i Norge teller lakselus selv, og rapporterer det inn til myndighetene, har Færøyene uavhengige tredjeparter som teller lus. Dette gjøres i alle merder, hver fjortende dag.

Investerer stort

For å redusere lusepresset jobber Hiddenfjord med å ha fisken kortere tid i sjø.

– Det krever investeringer i utbygging av anlegg for stor smolt, og penger i stor stil, sier Gregersen.

Han sier at de «tjente masse penger» i fjor, men at alt gikk til investeringer. Selskapet setter nå ut smolt på rundt 600 gram i sjøen.

– Det er vi veldig glade for, selv om den er dyrere å produsere.

I snitt er fisken nå rundt elleve måneder i sjø, ned fra 18 måneder tilbake i 2012.

– Vi vurderer å produsere enda større smolt, og er også villige til å gjøre flere tester av lukkede merder i sjø. Dette har vi allerede gjort, det har gått greit, men det er et forbedringspotensial.

Hiddenfjord-sjefen er opptatt av at politikerne finner «en passende» avgift som de skal betale for å bruke fjordene, uten å være presis på hva nivået er.

– I perioden 2014 til 2022 har vi tjent 1,475 milliarder danske kroner. Av det har vi betalt rundt 200 millioner kroner i slakteavgift og 175 millioner kroner i selskapsskatt. Det gir oss 1,1 milliarder kroner etter skatt. Men så har vi i samme periode investert 1,4 milliarder kroner. Hva har du egentlig tjent da?

Selskapets produksjon er i denne perioden doblet til 18.000 tonn, og antall ansatte er økt fra 80 til 260 personer. Økningen i antall ansatte skyldes delvis økt grad av bearbeiding.

Ønsker skatt, ikke avgift

Færøyene har en stegvis slakteavgift, en særavgift for lakseoppdrett. Den er på 0,5 – 5,0 prosent utover normalt selskapsskatt, avhengig av inntjeningen i næringen. Slakteavgiften er basert på en normert produksjonskostnad, samt Nasdaq-prisen på månedsbasis.

– Jeg mener at en fast betaling er en stor fordel for den som krever skatt, som får det enkelt, sa Gregersen. Selv ønsker han seg heller en skatt, ikke en avgift.

– Men politikerne vil ikke snakke med oss om dette.

Gregersen er ikke imponert over prosessen rundt innføring av grunnrenteskatt i Norge.

– Fra utsiden ser det latterlig ut.