Skrevet av Kai K Lie og Marc Berntssen ved Havforskningsinstituttet. HI er en av IntraFish sine faste gjesteskribenter. De øvrige er: styreleder i Salmar Aker Ocean, Atle Eide, advokat Halfdan Mellbye, ulike bidragsytere fra Sjømat Norge, Dag Sletmo – rådgiver i DNB Seafood, økonomiprofessor Bård Misund og daglig leder i Eide Fjordbruk, Sondre Eide.
Muggsopp er en encellet organisme som er til stede over alt. Det er almen kjent at man ikke skal spise myglet mat og at dette kan være skadelig for helsen. Det er derimot ikke muggsoppen som er problemet, men giftstoffene eller «toksinene» den produserer under gitte betingelser.
Disse toksinene, også kalt mykotoksiner, produseres som en del av soppens forsvarsmekanisme eller for å hindre konkurranse fra andre mikroorganismer som f eks. bakterier. Penicillin er det mest kjente antibiotikum som er oppkalt etter soppen som produserer den. Muggsopp har ikke bare gitt menneskeheten nye verktøy til å bekjempe sykdom, men også et globalt problem for både mattrygghet og dyrehelse.
Økt bruk av planteråvarer i fiskefôr har introdusert laksen for disse mykotoksinene gjennom fôret. Klimaendringer med økte temperaturer og nedbør er forventet å øke forekomsten av mykotoksiner i både mat og fôringredienser. Dette vil også gjelde det globale markedet for ingredienser til laksefôr.
Mindre kjente mykotoksiner kan påvirke fiskehelsen
På oppdrag fra Mattilsynet, overvåker Havforskningsinstituttet forekomst av uønskede stoffer i fiskefôr og den spiselige delen av fisken (muskel) årlig. Mykotoksiner ble tatt inn som en del av det årlige overvåkningsprogrammet i 2015 og viser varierende nivåer av mykotoksiner i fôret, men ingen ting i muskel.
Overvåkningen viser at de mest kjente mykotoksinene hvor det er satt en anbefalt grenseverdi mest sannsynlig ikke utgjør noe fare for hverken mattrygghet eller fiskehelse.
Derimot finnes det mindre kjente mykotoksiner som ut ifra struktur har potensiale til å påvirke fiskehelsen, deriblant Enniatin B (EnnB) og Beauvericin (Bea). Disse har også viste seg å være høyt forekommende i fiskefôr og fôringredienser, særlig i vegetabilske oljer. Tidligere forsking har vist at laksefisk kan være særlig sensitiv for noen av mykotoksinene som kan forekomme i laksefôret. Til nå er det svært lite kunnskap om hvilke effekter disse «nye» mykotoksinene, EnnB og Bea, kan ha på laksens helse. Det finnes enda mindre kunnskap om langtidseffektene av disse mykotoksinene, også på pattedyr. De få forsøkene med mus som er utført indikerer at oral eksponering for høye doser over lang tid kan gi problemer med vekst og negative effekter på immunorganer hos mus.
I prosjektet «Tolerance of Atlantic salmon to novel feed mycotoxins- Implications on fish
performance and nutrient interactions» (AquaMyc), ble det brukt både cellestudier og fôringsstudier for å undersøke om disse stoffene er giftige for laksen, og om nivåene man tidvis finner i laksefôret kan utgjøre et problem for fiskehelsen.
Enniatin B og Beauvericin kan ha negative effekter på vekst
Nylig utførte Havforskningsinstituttet et sub kronisk (3 måneder) fôringsforsøk med laks for å undersøke hvor mye av mykotoksinene EnnB og Bea laks kan tåle før negative effekter oppstår. Disse forsøkene viste at selv om de begge viser noenlunde lik giftighet, hadde de ulike effekter på veksten.
Gruppen som hadde fått Bea i fôret ble tynnere (redusert kondisjonsfaktor) til tross for at den spiste mer enn kontrollgruppen. Dette indikerer at høye nivåer av Bea i fôret går ut over fôrutnyttelsen og næringsopptaket. Dårlig fôrutnyttelse kan skyldes både økt energiomsetning (behov for mer energi) og dårlig næringsopptak. Videre studier av tarmen fra fisk viste økt tarmlekkasje, også ved lave konsentrasjoner, noe som kan gi et redusert næringsopptak. Sterkt reduserte nivåer av vitamin E (en viktig antioksidant) ble også observert i lever fra de samme dyrene.
Selv om det ikke ble observert signifikante effekter på tarm som følge av EnnB i fôret, hadde EnnB en markant effekt på lengdevekst, allerede ved de laveste dosene. Dette sees i sammenheng med økt forekomst av skjelettdeformiteter i gruppen som hadde høyest nivå av EnnB i fôret. I tillegg viste de innledende studier på beinceller redusert mineralisering som følge av EnnB. Det er kjent at redusert mineralisering av skjelettet kan gi opphav til skjelettskader.
Enniatin B og Beauvericin kan forårsake anemi
Effekter på bloddannende organer har tidligere blitt observert i forsøk med rotter gitt EnnB i fôret. Laksen hadde redusert blodprosent (hematokritt) allerede etter 1.5 måneder med fôring av EnnB og Bea. Dette er et klart tegn på at noe er gale og kan være alvorlig hvis det går over lang tid. Overaskende, var denne effekten forsvunnet på slutten av forsøket (3 måneder) hos Bea-gruppen men ikke hos EnnB gruppen. Det kan derfor virke som om fisken er mer sensitiv ovenfor EnnB enn Bea.
Enniatin B i laksefôr kan utgjøre en risiko for fiskehelsen
I tillegg til å kartlegge de toksiske mekanismene til de to stoffene, var et av hovedmålene til prosjektet å beregne trygge nivåer av de to mykotoksinene i fôr til laks. Standard prosedyrer utviklet av «European Food Safety Authority» (EFSA) ble brukt til å kalkulere trygge nivåer av EnnB og Bea og for å si noe om nivåene man finner i fôret i dag kan utgjøre en risiko for fiskehelsen. Våre data indikerer at nivåene man finner av EnnB i enkelte prøver av laksefôr og fôringredienser kan utgjøre en risiko for fiskehelsen. Basert på nåværende data er det mindre sannsynlig at Bea vil utgjøre en risiko.
De nevnte forsøkene undersøkte effekten av enkelt-toksiner, men overvåkingen av laksefôr viser derimot at de sjeldent forekommer alene. Hvis det er høye nivåer av EnnB kan det også være høye nivåer av andre mykotoksiner og andre former av enniatiner. Når vi nå har funnet toksiske endepunkt og mekanismene som fører til lever, blod og tarmskade, vil neste naturlige steg være å undersøke kombinasjonen av stoffer med lignende effekter. Prosjektet ble finansiert av Norges Forskningsråd (NFR 281032/E40).
Om forfatterne:
Kai K Lie er forsker ved Havforskningsinstituttet i gruppen for Marin Toksikologi. Han har jobbet innenfor en rekke biologiske felt relatert til fisk (immunologi, ernæring og toksikologi). Hovedfokus har vært på effekten av miljøgifter og andre toksikanter på fisk. Han har ledet prosjektet «Tolerance of Atlantic salmon to novel feed mycotoxins - Implications on fish performance and nutrient interactions» (AquaMyc) finansiert av Norges Forskningsråd (NFR 281032/E40
Marc Berntssen er seniorforsker i faggruppe "marin toksikologi", og jobber med for og matvaretrygghet. Han har ledet flere NFR prosjekter samt EU arbeidspakker som undersøke de potensielle effekter av nye fremmedstoffer i plante baserte laksefor. Han har publisert mer en 120 vitenskapelige artikler og har vært medlem i Norges, EU, og FAO-WHO's ekspert kommiteer.
