For laks i sjøfasen er dødelighetstallene i 2023, både i antall og prosentvis, det høyeste registrert så langt, heter det i Fiskehelserapporten som ble sluppet tirsdag fra Veterinærinstituttet.
Dødelighetstallene i sjøfasen ble kjent tidligere i år, men for første gang i år avslører også rapporten hvor mye fisk som døde i settefiskproduksjonen på land i 2023. Ifølge rapporteringer døde 37,7 millioner laks og 2,4 millioner regnbueørret over tre gram fra settefiskproduksjon på land.
Det betyr at 105,4 millioner laks og ørret døde i produksjon i løpet av fjoråret.
Det døde 62,8 millionerlaks (16,7 prosent) og 2,5 millioner regnbueørret (14 prosent) i sjøfasen av fiskeproduksjonen i 2023.
Høyest dødelighet på Vestlandet
Rapporten viser at det var høyest dødelighet i Sør-Norge. I Produksjonsområde 3 døde en av fire fisk.
- PO3 – Fra Karmøy til Sotra: 25,5 prosent dødelighet
- PO2 – Ryfylke: 22,4 prosent dødelighet
- PO4 – Nordhordland til Stadt: 19,3 prosent dødelighet
I andre enden av skalaen er det tre produksjonsområder som har registrert en dødelighet under ti prosent i 2023 i produksjonen av laks. Det gjelder følgende områder:
- PO13 – Øst-Finnmark – 5,3 prosent dødelighet
- PO1 – Svenskegrensen – Jæren – 7,7 Prosent dødelighet
- PO11 – Kvaløya til Loppa – 9,8 prosent dødelighet
I rapporten vises det til økt dødelighet i PO8 (Helgeland til Bodø) etter oppdrettere som fikk pålagt avliving av oppdrettslaks i anlegg som fikk påvist pankreassykdom (PD) på slutten av 2023. Ifølge regionalt Mattilsyn ble 2,5 millioner laks destruert som følge av dette. Totalt døde 17,6 prosent av laksen i PO8 i 2023.
Sjømatbedriftene vil halvere dødelighete
Før rapporten ble sluppet tirsdag rykket Sjømatbedriftene ut med en pressemelding der organisasjonen sier at de vil halvere dødeligheten innen 2030.
– Jeg vet at dårlig fiskevelferd og høy dødelighet i merdene rokker ved mine medlemmers yrkesstolthet. At over 62 millioner laks ikke når fiskedisken, dette tilsvarer over 1 milliard måltid, er ikke noe vi som næring kan være bekjent av, sier administrerende direktør Robert Eriksson i en melding.
Næringen må sette en klar ambisjon, mener Eriksen.
– For å kaste den første steinen, så mener jeg næringen bør ha som mål og halvere dødeligheten innen 2030, avslutter Robert H. Eriksson, administrerende direktør i Sjømatbedriftene.
Årsak for første gang
Rapporten viser for første gang en oversikt over hovedkategoriene av dødsårsaker for oppdrettslaks. Dette kommer som følge av at mange av selskapene har frivillig rapportert dette inn til tjenesten Aquacloud. Totalt gjelder dette 43 prosent av lokalitetene i landet.
– Infeksjonssykdommene er et omfattende problem både for fiskens velferd og overlevelse sjøen. Det eksisterer mye kunnskap om hvordan smitterisiko kan reduseres og det er et stort potensial for forbedring. Det krever at kunnskapens tas i bruk og omsettes til handling i oppdrettsnæringen, sier avdelingsdirektør Edgar Brun ved Veterinærinstituttet i en pressemelding.
Hovedårsakene til dødelighet registrert på nasjonalt nivå var «Infeksjonssykdommer» med cirka 38 prosent og «Skader (traume)» med cirka 33 prosent og «Ukjent årsak» på tredjeplass med cirka 20 prosent. «Fysiologiske årsaker» 4,5 prosent, «Miljøforhold» 2,9 prosent, «Andre årsaker» 2,0 prosent.
Manet inn på størst problem
I fiskehelserapporten har det blitt utført en spørreundersøkelse hos fiskehelsepersonell, inspektører og rådgivere i Mattilsynet. Der har de blitt bedt om å krysse av for de ti viktigste helseproblemene hos laks i matfiskanlegg.
«En vesentlig endring i 2023 er at skader forårsaket av maneter rangeres blant de ti viktigste helseutfordringene.» heter det i rapporten.
- Mekanisk skade relatert til avlusing
- Kompleks gjellesykdom
- Infeksjon med Moritella Viscosa (klassisk vintersår)
- Sår, med uspesifisert årsak.
- Manetskader.
- Kardiomyopastisyndom (hjertesprekk)
- Hjerte- og skjelettmuskelbetennelse
- Pasterullose)
- Taperfisk
- Tenaci (ikke-klassiske vintersår)
Vintersår var et problem som selskap som Mowi og Grieg Seafood viste til at de hadde utfordringer med tidlig i 2023. Oppdretterne har forklart at den generelle vaksinen ikke gir god nok beskyttelse. I løpet av mai kom en ny vaksine på markedet. Totalt har det blitt rekvirert cirka 155 millioner doser av denne nye vaksinen.
Det er noe både oppdretterne og Veterinærinstituttet tror vil redusere omfanget av sårskadet fisk fremover.
«Det er forventet at potensiell effekt på vintersår-situasjonen først vil kunne ses i løpet av 2024» heter det i rapporten.
Superior og produksjonsfisk
Mattilsynet har meldt at det slaktes ut mer produksjonsfisk enn vanlig i 2024. Dette er fisk med skader som ikke er lov å eksportere til utlandet.
Ifølge fiskehelserapporten var det en nedgang av tilgang på den beste kvaliteten av fisken, kalt superior, i 2023. Totalt er det meldt om 1,1 millioner tonn slaktet fisk av superiorkvalitet, mens 196.709 tonn laks ble kategorisert som produksjonsfisk.
Det betyr at 84 prosent av den slaktede laksen var av superiorkvalitet. En nedgang fra både 2022 der andelen var 85,5 prosent og 2021 da det 86,9 prosent superior.
Det kommer også frem at det er variasjon i superiorandelen mellom produksjonsområdene. PO5 og 7 ligger høyest med 89 prosent, mens PO3 og 12–13 ligger lavest med 79 og 78 prosent. Både slaktevolum og superiorandel varierer gjennom året, og begge er høyest andre halvdel av året.
