Dødeligheten i havbruksnæringa er altfor høy

Denne uka publiserte Veterinærinstituttet sin årlige fiskehelserapport. Rapporten bekrefter det vi lenge har mistenkt: omfanget av sykdom og dødelighet går ikke ned i oppdrettsbransjen. Tvert imot har den lagt seg på et urovekkende høyt nivå: Opp mot 17 % av all lakseproduksjonsfisk dør i sjøfasen, noe som er høyeste registrerte nivå på dødelighet de siste fem årene. Dette er helt feil utvikling.

De siste måneders medieoppslag tegner et bilde av ei næring som ikke klarer å bekjempe sykdommer, sår og død laks i egne merder. Enkeltsaker er ikke nødvendigvis representativt for en hel bransje, men Veterinærinstituttets rapport viser en bekymringsfull utvikling.

Oppdrettsnæringa er ekstremt viktig for mange byer og bygder langs kysten. Den utgjør Norges nest største næring, og har satt rekorder i eksportinntekter det siste året. Mitt inntrykk av oppdrettsnæringa er mange dyktige hoder som gjør sitt ytterste for at fisken skal trives i de ulike fasene som en produksjon består av. De aller fleste oppdrettere ønsker det beste for fisken sin, men har også bedriftsøkonomiske hensyn å ivareta.

Bedre samhandling

Oppdrettsnæringa er allerede underlagt strenge krav, kontroller og uanmeldte tilsyn. Fisken har det bra dersom dette regelverket følges, og her er det myndighetenes ansvar å kontrollere at det blir fulgt. Samhandlingen mellom Mattilsynet og Fiskeridirektoratet må bli bedre, og de må ha nok ressurser for å kunne gjennomføre uanmeldte tilsyn.

Vi ser også konsekvensen av at de som jobber med tilsyn opplever situasjonen som belastende. Fiskehelsebiologer, eller fiskens «fastleger», føler seg overarbeidet i møte med den syke og døende laksen, melder fagforeningen Tekna. Dette kan vi ikke være bekjent med.

Heldigvis er fiskeriminister Cecilie Myrseth tett påkobla saken, og har intensivert dialogen med Mattilsynet. I dyrevelferdsmeldingen som kommer i år, vil også produksjonsfiskens helse være i fokus, og i havbruksmeldingen som er varslet, vil det bli lagt en retning for et helhetlig tillatelsessystem som også skal ta hensyn til fiskens helse.

Næringas ansvar

Vi må ikke miste gangsynet i hva oppdrettsnæringa skal drive med: Bærekraftig matproduksjon, hvor dyrene skal ha akseptable forhold før de havner på norske og utenlandske middagsbord. Det er næringas ansvar å følge regelverket, noe jeg opplever at de selv tar på alvor. Men rapporten til Veterinærinstituttet påpeker noen grunnleggende utfordringer som går på tvers av biologi, bedriftsøkonomi, arbeidsplasser og distriktspolitikk.

Løser vi disse utfordringene, er det bra for fisken, bra for forbrukerne og bra for næringa.