Omsetningen i selskapet de siste årene har ligger i underkant av 600 millioner kroner, men driftsmarginen falt i koronaåret fra nesten 39 prosent i 2019 til knappe 29 prosent i 2020.
Marginen er likevel betydelig høyere enn snittet for norske lakseprodusenter som var 17 prosent i fjor. Og snittet i driftsmargin i norsk laksenæring er tre ganger høyere enn snittet i norsk næringsliv generelt, med unntak av olje og gass.
Tilbake på sporet
Flakstadvåg Laks fikk fordoblet dødelighet på laks av generasjonene 2018 og 2019. Dødeligheten kom opp i 10 prosent, noe som er rundt én tredel under snittet i næringa.
– Fra i fjor høst kom vi tilbake på sporet, og vi har siden da ligget under 5 prosent dødelighet, sier daglig leder Roy Alapnes til IntraFish.
Selskapet har slitt med sjukdommen hjertesprekk (CMS) som er blitt det største helseproblemet etter lakselus i oppdrettsnæringa.
– CMS er et virus, men vi vet ikke hva som trigger det. Det kan ha sammenheng med mekanisk behandling mot lakselus, noe som stresser fisken. Derfor er vi «sluttet» med varmebehandling mot lus. De siste ett og et halvt årene har vi heller brukt laser, og det har fungert så godt at vi satser videre på det, sier Alapnes.
Halvparten økologisk
I overkant av halvparten av laksen i de seks konsesjonene blir produsert på økologisk vis.
– Målet for oss er å komme opp i 65 prosent i løpet av 2022, sier han.
- Er en privat medlemsorganisasjon som kontrollerer og merker økologisk matproduksjon, foredling, lagring, import og omsetning.
- opprettet i 1986 for å utvikle regelverk, og for å kontrollere og godkjenne økologisk produksjon i Norge
- Hovedvirksomheten er kontroll og sertifisering for Mattilsynet, basert på EU-standarden for økologisk produksjon i Norge
- Debio utfører også kontroll og sertifisering på grunnlag av egne, privatrettslige regelverk innenfor blant annet fiske, servering og dagligvare
Økologisk laks defineres i en egen forskrift, som igjen følger et bestemt EU-direktiv. Sertifisering foretas av Debio (se faktaboks).
I konvensjonelt oppdrett er grensen 25 kilo laks per kubikkmeter sjø i mær. Økologisk laks har mer enn dobbelt så god plass: 10 kilo per kubikk.
– Vi må bruke tre ganger så mange mærer på å produsere økologisk laks som på den vanlige. Men vi ser at det er gunstig, sier Alapnes.
Flakstadvåg har sju lokaliteter. Av dem er tre-fire i kontinuerlig drift. For tida produseres laksen i 35 mærer.
Flakstadvåg er en norsk pionér på økologisk laks. Selskapet var først ute i Norge. Året var 2002 og bedriften var aleine fram til 2011. Nå sertifiserer Debio 35 anlegg hos 14 lakseprodusenter pluss to ørretlokaliteter hos én produsent.
Spesialfôr fra Skottland
Selskapet bruker spesialfôr som de kjøper fra Skottland. Råstoffet er i stor grad avskjær fra kvitfisk- og pelagisk industri rundt Nordsjøbassenget.
I vanlig laksefôr er i dag 70 prosent vegetabilske råvarer og 30 prosent marint råstoff. Hos de økologiske produsentene er prosenttallene omvendt.
– Vi har fokus på velferd; det er hemmeligheten, sier han.
– Men hva med kostnadene?
– Det er betydelig dyrere å produsere økologisk, blant annet på grunn av at vi bruker flere enheter. Jeg vil anslå kostnadene til 30 prosent høyere enn snittet for vanlig produksjon, sier Alapnes uten å ville konkretisere mer:
– Folk kan få lov til å filosofere over det. Men høy dødelighet er også en kostnad. Som sagt kjører vi luselaser og ikke termisk behandling. God fiskevelferd med fokus på forebygging presser kostnadene ned, sier han.
Selskapet får smolten fra eget datterselskap, Akvafarm.
Grønn transport
Hvert år slakter selskapet rundt 11.000 tonn laks totalt, inkludert økologisk og standard fisk.
Rundt 99 prosent av salget går ut i verden med tog inn i Sverige over Narvik.
– Det er et bevisst valg. Vi produserer mat på bærekraftig vis. Da ønsker vi også at transporten skal skje så miljøvennlig som mulig, og på en måte som gjør trafikken så sikker som mulig for dem som ferdes langs veiene. Tungtransport må reduseres i størst mulig grad, og kanaliseres til tilførselsveiene. Vi får nok ikke jernbane helt ut til Senja med det første, sier Alapnes.
Han er én av dem i ytterdistriktene som vil bygge Nord-Norge-banen. Ikke alle vil det, for de frykter lavere vei-bevilgninger.
– Mens vi venter på Nord-Norge-banen, bør storsamfunnet bygge flere dobbeltspor på det eksisterende jernbanenettet. Det vil øke kapasiteten. Jeg er forundret over at det ikke allerede har skjedd, sier han.
Avsporing
For snart to uker siden meldte NRK Troms og Finnmark at en togavsporing rammet mat-transporten inn og ut av Nord-Norge: 38 jernbanevogner på vei fra Malmberget med jernmalm til Narvik sporet av nær Gällivare i Nord-Sverige. Fra Narvik skulle malmen etter planen fraktes videre på båt og ut i den store verden.
Problemet for nordnorsk mat-transport var at hovedåren for varer ut og inn ble midlertidig stengt.
– Hver dag går 72 biler med laks til jernbanestasjonen i Narvik fra Senja, fra Sør-Troms og Vesterålen. Når toget stopper, får vi lakseoppdrettere i regionen et problem, sier Alapnes.
Flakstadvåg Laks har et eget lite slakteri, som heter Kvalitetsfisk, som fyller rundt én og en halv bil om dagen eller opp mot ti biler i uka. Men de siste to ukene har Flakstadvåg redusert opptak og slakting med to tredeler. Fra inneværende uke skal jernbanesporet være ryddet og reparert og slaktingen på Senja gå som normalt igjen.
Men eget slakteri klarer ikke ta unna all fisken, så Flakstadvåg Laks leier kapasitet hos andre, for eksempel hos Viking Øksnes i Alsvåg, der det gamle Cermaq-slakteriet lå.
Tallenes tale
Flakstadvåg Laks klarte et i koronaåret 2020 et årsresultat på nesten 131 millioner kroner, ned 26 prosent fra året før.
Egenkapitalen var ved årsskiftet 212 millioner.
Selskapet betalte 130 millioner i utbytte mot 160 millioner året før.
(Artikkelen fortsetter under tabellen)
| Nøkkeltall FLAKSTADVÅG LAKS AS (tall i millioner kroner) | |||
|---|---|---|---|
| 2020 | 2019 | Endring | |
| Inntekter | 587,8 | 593,6 | -1,0% |
| Driftsresultat | 169,2 | 228,3 | -25,9% |
| Resultat før skatt | 167,7 | 227,5 | -26,3% |
| Årsresultat | 130,8 | 177,2 | -26,2% |
| Driftsmargin | 28,8 % | 38,5 % | -25,2% |
| Egenkapital | 212,4 | 206,6 | 2,8 % |
| Totalbalanse | 541,0 | 565,4 | -4,3% |
| Langsiktig gjeld | 141,8 | 125,0 | 13,4 % |
Lønn og gratiale
Lønnskostnadene utgjorde i fjor 30 millioner kroner, det samme som i forfjor.
Selskapet har rundt 60 ansatte. Av dem er 14 kvinner.
– Betaler dere bonus til medarbeiderne deres?
– Nei, men vi gir julegratiale, avhengig av resultat, sier Alapnes.
– Gir dere det samme til alle?
– Ja, vi gir flatt uten å løfte noen spesielle fram i lyset.
– Og hvor mye får hver til jul?
– Det er en ekstra utbetaling som vi ikke vil oppgi størrelsen på.
– Blir det mer enn 50.000 kroner på hver?
– Du, det der har jeg allerede svart på. Vi gir en påskjønnelse.
Gammelt fiskerikonsern
Flakstadvåg Laks er eid av konsernet Brødrene Karlsen. Det var opprinnelig et fiskebruk på Husøya som ligger på yttersida, mot storhavet, på Senja – som er Norges nest største øy.
Familiebedriften ble grunnlagt i 1932. Til neste år er det 90-årsjubileum.
Fiskeindustribedriften begynte å satse på oppdrett rundt 1990.
I fjor omsatte konsernet for rundt 1 milliard kroner. 75 prosent var laks.
Konsernet består nå av 13 datterselskaper. Der inngår settefiskanlegg, brønnbåtrederi, matfiskproduksjon, slakteri, foredling (hver tredje laks selges som porsjoner), hvitfiskmottak, fire kystrederier, eksportør, eiendomsselskap, dagligvarebutikk og kraftprodusent.
