For litt over et år siden gikk Veterinærinstituttet, Havforskningsinstituttet og Universitetet i Stavanger sammen i prosjektet «Fra rød til grønn kyst». Målet med prosjektet var å finne en løsning på hvordan PO3 og PO4 kan gå vekk fra rød sone i trafikklyssystemet – og dermed få vekst og ikke bare nedtrekk i produksjonen.

Nå har de laget en rapport som forteller at det er mulig med enkelte tiltak.

– Rapporten viser at det er mulig å komme over i grønn status i de hardest rammede områdene med realistiske tiltak. Den første utfordringen blir å skape trygghet for både oppdrettere og forvaltning, slik at noen er villige til å prøve løsningene vi anbefaler, sier prosjektleder Ketil Skår ved Veterinærinstituttet i en pressemelding.

Ser til Havbruksutvalget

Prosjektet anbefaler at det etableres et pilotprosjekt med en incentivordning for å teste ut praktiske løsninger for miljøfleksordningen. Denne ordningen kom fra Havbruksutvalget i høstens NOU som de la frem.

Miljøfleksibilitetsordningen

I forslaget heter det at Miljøfleksibilitetsordningen legger opp til en omfattende overgang fra tradisjonell produksjonsteknologi til null- og lavutslippsteknologi.

«En ordning med miljøfleksibilitet kan fungere som en integrert del av tillatelsessystemet ved at aktørene etter egne vurderinger kan få justert tillatelseskapasitet ved å velge mellom produksjon med null- eller lavutslippsteknologi og produksjon med annen teknologi. Ordningen vil videre omfatte alle eksisterende tillatelser og alle fremtidige tillatelser. Ordningen legger opp til en omfattende overgang fra tradisjonell produksjonsteknologi til null- og lavutslippsteknologi. Dette byr på store muligheter blant leverandører som evner å utvikle tilpassede og fremtidsrettede løsninger.»

Kilde: Kilde: NOU Havbruksutvalget

Pilotprosjektet som «Fra rød til grønn kyst» foreslår skal ifølge deres forslag følges av et forskningsprogram for å dokumentere effekten av de ulike tiltakene, og for å identifisere justeringsbehov. I tillegg påpeker prosjektet at ordningen bør kobles med krav om følgeforskning om muligheter og begrensninger som ligger i produksjonskonseptene.

– Tiltakene kan gi en betydelig samfunnsøkonomisk gevinst, med både samfunn og oppdrettere som vinnere. Men dette krever investeringer i milliardklassen av havbruksselskapene i 0-lus-teknologier med betydelig risiko, og det er nødvendig med økonomiske incentiver som kan utløse disse investeringene, sier professor Ragnar Tveterås ved Universitetet i Stavanger.

Prosjektet har for øvrig hatt medvirkning fra Mattilsynet, Fiskeridirektoratet, Region Nordhordland IKS, Vestland fylkeskommune, oppdrettere i regionen og Bent Gunnar Næss (Region Nordhordland IKS).

Foreslår minst dobling

Forslaget om å gjøre om ordinære tillatelser til lukket/semilukket anlegg har vært et tema siden Havbruksutvalget forslag, men utvalget tok ikke et standpunkt på hva konverteringsordningen bør være.

Den ferske rapporten foreslår at en slik fleksibilitets ordning bør være minst at man får doblet tillatelsen av en vanlig MTB-tillatelse i starten. Det forslaget går på analyser av hva som må til for at det skal være lønnsomt å konvertere fra åpne merder.

«Dersom en innfører en slik incentivordning på strategisk utvalgte lokaliteter viser våre modeller at en har størst økonomisk gevinst ved å konvertere 20-30% til 0-lus-teknologi, og at dette kan føre til forbedring av driftsresultatet for hele regionen. I tillegg vil det legge til rette for en reduksjon i dødeligheten knyttet til avlusinger.» heter det i rapporten.

Ikke uten risiko

Prosjektgruppen er klar på at en overgang til 0-lus produksjon har en biologisk, teknisk og økonomisk risiko. Men gruppen er samtidig klar på at alternativet er å fortsette som før, som vil si nedtrekk i produksjonen, eller målrettede forvaltningsgrep.

«Mange i næringen ser dette, og flere selskap tester ut løsninger. Det kan være avgjørende for videre vekst for store deler av kysten, dersom en forutsetter bærekraft og lav dødelighet. Om man ikke lykkes med slik 0-lus produksjon blir det svært krevende å komme i grønt. Å få avklart hvilke muligheter og begrensninger som gjelder for denne produksjonsformen er derfor viktig, og det haster.» heter det i rapporten.

Gruppen anslår at dersom man strategisk velger seg ut noen lokaliteter kan det holde med 20-30 prosent av lokalitetene i de to produksjonsområdene for gå mot grønt lys i trafikklyssystemet.

Fått innspill fra næringen

Da Intrafish skrev om prosjektet i februar 2023 hadde Skår, Geir Lasse Taranager, forskningsdirektør ved Havforskningsinstituttet, og Ragnar Tveterårs, økonomiprofessor ved Universitetet i Stavanger, akkurat hatt et møte med flere oppdrettere.

Gjennom prosjektet har de gjennomført flere slike møter og intervjuer med oppdrettere og forvaltning.

– Vi vurderer at det er behov for å få fortgang på endringer i Vestland når det gjelder tiltak for å få ned smittetrykk og dødelighet. Ett av de viktigste virkemidlene kan være å ta i bruk 0-lus teknologi på en del lokaliteter, men det trengs nok sterkere incentiv for å få fortgang på dette. En mulig løsning kan være å innføre en miljøfleksordning som anbefalt av Havbruksutvalget, f.eks. som et pilotprosjekt i Vestland, sier avdelingsdirektør Geir Lasse Taranger ved Havforskningsinstituttet i pressemeldingen.

Foreslår fem anbefalinger

Prosjektet kommer med fem konkrete anbefalinger, som de beskriver som både ambisiøse og krevende å få realisert.

  • Etablering av et felles målbilde i PO 3 og P O4 der det jobbes systematisk for å komme i grønt med lav dødelighet, helst ned mot 5%.
  • Etablering av et pilotprosjekt for miljøfleksordningen, initiert av myndighetene.
  • Etablering av ekstra insentiver for å motivere oppdrettere til å investere i 0-lusteknologi primært rettet mot gule og røde områder.
  • Dokumentasjonsprogram for tiltakene som gjennomføres i PO3 og PO4 for å kunne vise hva som fungerer og identifisere hva som må justeres for å nå målet om grønn kyst.
  • Ved innføring av eventuelle insentiver for 0-lus produksjon bør en forutsette følgeforskning på 0-lus-konsept for å raskt bygge kritisk kunnskap for måloppnåelse i prosjektet.