– Lakselus er en del av lakseproduksjonen. Den vil alltid være der. Så er det forventninger om at den skal bort. (..) Det er ikke mulig å bli kvitt den, sa Salmar-grunnleggeren under et seminar hos DNB tirsdag.
Witzøe mener at lakselus ikke er en stor utfordring for oppdrettslaksen nå.
– Norsk oppdrettsnæring har vært veldig flink til å behandle mot lus, og blitt bedre på dødelighet ved behandling. Lus er ikke noe problem for laksen og laksens velferd. (..) Så er det lokaliteter med større lusebelasning enn andre, men det er vanskelig å få byttet, sa han.
– Det er en forventning fra myndighetene om at problemene skulle ha vært løst raskere, sa han også.
Død av vill laksefisk forårsaket av lakselus fra oppdrettsanlegg er indikatoren i det såkalte trafikklyssystemet som regulerer produksjonskapasiteten i laksenæringen.
Det er også krav om maksimalt 0,5 voksne, kjønnsmodne lakselus per laks i merdene det meste av året.
– Det er ikke vitenskapelig bevist at de nivåene som er satt er riktige, sa Witzøe.
Han spesifiserte ikke hvilke nivåer han snakket om, og ønsket etter panelsamtalen ikke å utdype det han sa fra scenen.
Ønsker nye lokaliteter
Salmar-grunnleggeren ber om mer fleksibilitet fra myndighetene når det gjelder å få nye områder å produsere laks på.
– Lokalitetene våre er historisk, og vi driver mer eller mindre på de samme lokalitetene. For å gjøre en sammenligning vet vi at det er enkelte steder hvor det er mer torsk enn andre steder. Det som er spesielt med villfisken, er at den selv velger hvor den skal være. For laks er det vi som bestemmer hvor den skal være. Vi har spurt dem, men de svarer ikke. Av og til svarer de med dødelighet og sånn. Vi prøver da å få flyttet dem, men det er nær umulig fordi det er myndighetene som bestemmer det, sa Witzøe.
Vil kopiere villaksen
Salmar-styrelederen minnet om at laksenæringen er en primærnæring, og en biologisk næring. Han mener at både hodet og hjertet må brukes når en gjør investeringer.
Gustav Witzøe jobbet som bilmekaniker utenfor Oslo, da han i 1991 grunnla oppdrettsselskapet Salmar på hjemstedet Frøya.
– Som bilmekaniker var det ikke alltid så viktig å ha kalkylen på plass. (..) Uansett hva vi gjør, det beste er å gjøre det mest mulig bærekraftig og lønnsomt, er at laksen må være på best plass, sa han.
Witzøe mener at laksen egentlig ikke trives så godt i fjordene. Det er kun en «transportetappe» mellom elven hvor den er født og gyter, og havet hvor den lever det meste av livet sitt.
– Å kopiere en villaks er prioritet nummer en. (..) Laksen er på feil plass, så skal teknologen hjelpe oss. Men det mener jeg er feil tilnærming. Først må laksen på riktig plass, så kan vi bruke teknologi for å hjelpe laksen, ikke for å berge laksen, sa han.
Witzøe og Salmar er en pådriver for havbruk til havs. Sammen med Aker har de etablert selskapet Salmar Aker Ocean, som har store planer. Ingen anlegg ligger så til havs, heller ikke den såkalte havmerden til Salmar som ligger på Frohavet utenfor Frøya.
– Innen dagens produksjonsregime er det kystnært produksjon vi har teknologi til. I mer eksponerte områder er det kanskje 70 prosent av arealet som kan brukes (til lakseoppdrett), hvis vi vil. Der er det mindre miljøpåvirkning. Det er store områder. Så er det neste offshore, ut i havet.
Witzøe ba samtidig om at det må en avklaring på om hvorvidt det blir grunnrenteskatt eller ikke på havbruk til havs. Dette har regjeringen varslet vil komme i statsbudsjettet i oktober.
– Hvis ikke grunnrenteskatten blir avklart, blir det ingen offshoreaktivitet i Norge, sa Witzøe.
Slår av tv-en
DNBs Dag Sletmo spurte Witzøe om hva han ville gjøre om han var fiskeriminister i en hel periode. Witzøe sa at han i stor grad var enig med de andre paneldeltagerne, som blant annet sa at de ville gjøre flere områder tilgjengelig for lakseoppdrett. Witzøe la til:
– Jeg ville jeg har skapt ambisjoner og inspirasjon for at folk skal komme inn i næringen og se potensialet. Huff, vi slår av tv-en når vi hører hva som sies nå. Det er så deprimerende. Vi har behov for inspirasjon for en næring som er så viktig for kysten.
– For et potensial
Witzøe mener også at et forhold er underkommunisert når det gjelder bærekraft i lakseoppdrett.
– Vi må gjøre noe med holdbarheten på fisken vår, så den kommer mer opp på nivå med kjøtt. Tenk om vi kan øke den med 10–14 dager. Da kan vi sende med tog til kina og på båt til USA. For et potensial vi har, men da må vi te oss vel akkurat nå.
Veterinærinstituttet: – Lakselus den største utfordringen
Avdelingsdirektør Edgar Brun ved Veterinærinstituttet kom på scenen etter Witzøe. Han var krystallklar på at lakselus er det største problemet for lakseoppdrettsnæringen.
– Ikke nødvendigvis fordi oppdrettslaksen blir påvirket, men fordi vi må beskytte omgivelsene og villaksen, sa Brun.
Samtidig gir behandling mot lakselus tidvis store problemer for oppdrettslaksen. Det gjelder særlig behandling med såkalte ikke-medikamentelle metoder som i større og større grad brukes som følge av nedsatt effekt av ulike medikamenter.
– Det er metoder som er veldig, veldig tøffe for laksen. Det kan gi bakterieinfeksjoner, sa Brun.
Han viste til vintersår og atypisk vintersår som to bakterieinfeksjoner som indirekte kan skyldes lakselus. I fjor var det rapportert rundt 500 tilfeller av dette.
Et av de mer omfattende tilfellene var hos nettopp Salmar, hvor Mattilsynet i sommer ga selskapet et million-gebyr for dårlig dyrevelferd. Salmar er uenig i grunnlaget for gebyret, men har likevel valgt å akseptere den.
Brun i Veterinærinstituttet snakket også om rensefisk som brukes til å spise lakselus av oppdrettslaksen. «Slaven vi misbruker til den dør», sa han om rensefisk.
– Min konklusjon er at produksjon av norsk laks, slik det gjøres i dag, ikke er bærekraftig, konkluderte Brun.
