Det totale antallet behandlingsdoser – altså antall tonn laksefisk som ble behandlet med kjemiske avlusningsmidler – var i 2022 knapt ti prosent lavere enn i 2021. Det opplyser Folkehelseinstituttet (FHI) i en melding torsdag.
Tallene viser at imidakloprid også i 2022 utgjorde en betydelig andel av legemidlene som ble brukt mot lakselus målt i kilo virkestoff, går det fram av meldingen.
– Når tallene ble korrigert for de ulike dosene som brukes var imidlertid bruken cirka 2 % av de kjemiske behandlingene. Forbruket av hydrogenperoksid fortsetter å gå ned etter toppåret i 2015 og var i 2022 cirka 26 % lavere enn året før. Salget av azametifos økte med cirka 27 % fra året før. Salget av flubenzuronene, diflubenzuron og teflubenzuron har samlet økt med cirka 34 % fra året før. Disse stoffene hindrer skalldannelse hos lakselus og kan også ha negativ effekt på andre krepsdyr. Det har vært en reduksjon i bruken av deltametrin og emamektin sammenlignet med året før, skriver instituttet i meldingen.
Beregningene er gjort på grunnlag av godkjent dosering for hvert enkelt middel. For midler som brukes i badebehandling er det antatt at tettheten under behandlingen var 50 kilo fisk per kubikkmeter behandlingsløsning, opplyses det.
- Tallene fra FHI er basert på innrapportert salg til Folkehelseinstituttet fra legemiddelgrossister og fôrfirmaer.
- Meldingen fra FHL er utarbeidet i samarbeid med NBMU Veterinærhøgskolen.
- Tabellene FHI henviser til viser salg av antibiotika, midler mot lakselus, midler mot innvollsorm, midler mot overflateinfeksjoner og bedøvende midler brukt i norsk fiskeoppdrett i perioden 2013–2022. Du kan se alle tabellene her.
- FHI påpeke at alle tall i denne rapporten er presentert i vekt (kg). Vekt av et legemiddel i seg selv sier ikke noe om mulige effekter av et legemiddel, hverken tilsiktet eller utilsiktet for de dyr som er behandlet med legemiddelet eller negative effekter på miljøet.
Har variert
Ser man på totaltallene for de siste ti årene (2013–2022) ser man at bruken av midler mot lakselus har variert mye.
– Etter en økning av forbruket målt i kilo hvert år tidlig i perioden, ble forbruket redusert i årene 2017–2019 før det har stabilisert seg de siste årene. Dette inkluderer ikke hydrogenperoksid hvor salget i antall kilo har gått kraftig ned hele veien siden toppårene 2014 og 2015. Reduksjonen har vært på hele 93 % sammenlignet med 2015 tall, skriver FHI i meldingen.
Lusemiddelet imidakloprid (skal kun brukes som avlusingsmiddel ved badebehandling i brønnbåt) fikk markedsføringstillatelse i 2021, og bruken av dette økte med cirka 80 % fra 2021 til 2022 viser tallene fra FHI.
– Den utbredte bruken av lakselusmidler i perioden 2010–2015 var i hovedsak forårsaket av økende forekomst av resistens hos lakselusa mot de ulike midlene. At bruken av midler mot lakselus de siste årene har vært lavere skyldes at bekjempelsen er dreid mot fjerning av parasittene med andre metoder som for eksempel bruk av rensefisk, varmt vann, ferskvann og mekanisk fjerning, opplyser instituttet.
Medikamentfrie bekjempelsesmetoder står nå for den største andelen behandlinger mot lus. Etter mange år med resistensutvikling øker nå parasittenes følsomhet mot flere legemidler langsomt, går det videre fram av meldingen.
Tabell: Midler mot lakselus (kg aktiv substans)
Lavt antibiotikaforbruk
Av meldingen går det videre fram at salget av antibiotika i fiskeoppdrett fortsatt er svært lavt.
– Sett i forhold til biomasse oppdrettsfisk som produseres, har endringene i salget av antibakterielle midler til behandling av oppdrettsfisk vært marginale. Antibiotikaforbruket i kilo var noe høyere i 2017, 2018 og 2021, skriver FHI og viser til tabell med 10-årsutvikling i salget (se under)
Antibakterielle midler (kg aktiv substans)
Salget av antibiotika til oppdrettsfisk har variert i 10-årsperioden 2013–2022. Salget er svært lavt og små variasjoner i sykdomsutbrudd kan derfor gi utslag i statistikken påminner FHI.
– En del av legemidlene har gått til behandling av rensefisk. Dette er fiskearter som spiser lus på oppdrettsfisken. Rensefisken brukes ikke til produksjon av mat, skriver FHI.
