Om å beregne dødelighet hos oppdrettsfisk

Oppdrettsselskap som produserer laks, regnbueørret eller torsk i sjøanlegg må rapportere beholdning av levende fisk i kilogram eller tonn, kalt biomasse, til Fiskeridirektoratet. Rapporteringen skjer ved månedslutt og antall fisk som har gått tapt må også registreres. Rapporteringen er ikke primært ment som en overvåkning av fiskehelse eller velferd. Derfor er Fiskeridirektoratets kategorisering av tap svært grove:

Dødfisk = Antall fisk som er rapportert som døde av oppdretter

Utkast = Antall fisk som er vraket på slakteriet

Rømming = Antall fisk som er rapportert rømt

Annet = Antall fisk som er rapportert som tapte som følge av andre årsaker. Posten inneholder også innrapporterte tellefeil.

Hva er en død fisk?

Kategorien «Dødfisk» burde være ganske selvforklarende. At dette er antallet død fisk som tas opp fra bunnen av merden og destrueres. Fjerning og destruksjon av selvdød fisk eller fisk som er i så dårlig forfatning at den er i ferd med å dø er lovpålagt. Dette er fisk som ikke skal brukes til menneskemat.

Mer problematisk blir det når fisk tas ut av produksjonen av andre grunner. Det kan være skadet fisk som avlives av velferdsmessige grunner etter kontakt med brennende maneter eller som får hard medfart under en avlusningsoperasjon. Her er det ingen av de fire tapskategorier som er passende å bruke. Trolig rapporteres antallet på forskjellige måter, kanskje under kategorien «Dødfisk» eller kanskje, hvis fisken er stor nok og de ytre skadene ikke så synlig, går den til regulær slakting og utelates fra taps-statistikken. Dette mener mange gir en underrapportering av velferdsmessige konsekvenser, da fisken ellers ville ha dødd i etterkant av hendelsen.

Men, det kan også være omvendt, at fisk som rapporteres inn i kategorien «Dødfisk» ikke nødvendigvis selv er døende eller har dårlig velferd. Det kan være fisk som står i risiko for å bli smittet av en alvorlig sykdom og derfor tas ut av produksjonen for å hindre smittespredning.

De fire tapskategoriene er derfor ikke dekkende hvis man ønsker å benytte statistikken til å kvantifisere fiskevelferd i tid og rom. Det finnes likevel omforente kategorier for klassifisering på ulike nivå av døds- og tapsårsaker i akvakulturnæringen i Norsk Standard NS 9417. Dette har næringen selv har vært med på å utvikle og delvis tatt i bruk.

Dødelighet – hva er det?

Dødelighet refererer til sannsynligheten for at fisk i en bestemt populasjon dør innen et gitt tidsrom. Antall døde individer er altså ikke det samme som dødelighet.

Veterinærinstituttet bruker konsekvent kategorien «Dødfisk» når vi gjør beregninger av dødelighet av oppdrettslaks eller regnbueørret i sjøen. Både årlig dødelighet og dødelighet per avsluttet produksjonssyklus blir beregnet i Fiskehelserapporten, men det er den årlige dødeligheten som kommuniseres. Veterinærinstituttet har benyttet samme beregningsmåte siden 2018 og tallene kan derfor sammenlignes fra år til år innenfor de samme feilmarginene i rådata.

I følge Fiskeridirektoratets biomassestatistikk ble det i 2023 innrapportert 62,7 millioner laks i kategorien «Dødfisk». Basert på månedlig innrapporteringer av antall dødfisk og gjennomsnittlig beholdning av levende fisk per måned, ble den årlig dødelighet for 2023 beregnet til 16.7 %.

Ulikt beregningsgrunnlag

En annen måte å beregne dødelighet på, slik som Havforskningsinstituttet gjør, er per avsluttet produksjonssyklus eller generasjon. I tillegg til kategorien «Dødfisk» inkluderer Havforskningsinstituttet «Utkast» i sine beregninger. Det betyr at dødelighetstallene som kommuniseres av Veterinærinstituttet og Havforskningsinstituttet er beregnet over et ulikt tidsrom (år vs. produksjonssyklus) og inkluderer ikke samme kategorier i beregningen av antallet døde.

For oppdrettslaks er produksjonstiden i sjø typisk 12 – 18 måneder, kanskje opptil to år. Det meste av laks som ble slaktet i løpet av året 2023 var fisk som ble satt ut i sjøen i 2021 og i 2022. Dette betyr at dødelighet beregnet per avsluttet produksjonssyklus reflekterer hendelser som skjedde i 2021 og 2022. Veterinærinstituttet har valgt å kommunisere dødelighet på årlig basis fordi det reflekterer dødelighetsstatus for fjoråret og dermed inkluderer de «ferskeste» hendelsene. Så er det viktig å huske på settefiskfasen ikke er inkludert i de 62,7 millionene av laks som døde i 2023. Når det gjelder denne delen av oppdrettsfiskens liv er tilgjengelige data såpass mangelfulle at det både i antall ord og innehold må tas utenfor denne kronikken.

Hvordan man beregner tap og dødelighet for oppdrettsfisk kommer altså an på hva man skal bruke tallene til. Uansett er det viktig å oppgi hvilke data man har benyttet og metoden man har brukt. Ellers sammenlignes epler og pærer.