Tytlandsvik Aqua er et samarbeid eid av Grieg Seafood, Bremnes Seashore og Vest Havbruk. Fisken selges i Rogaland.
Trond Kjellesvik passer på fisk og fôring ved postsmoltanlegget, og har vært med siden starten av anlegget. Fra før har han 30 år i Marine Harves på cv-en.
– For meg handler det om resultater, vekst og tall. Og godt humør. Noe gode tall gir, sier Kjellesvik til IntraFish.
Under Grieg Seafoods kapitalmarkedsdager nylig ble postsmolten, altså stor settefisk, trukket frem som én av hovedårsakene til den seneste tids suksess.
– Kunne ikke funnet bedre plass
Idéen bak Tytlandsvik Aqua var det Nils Viga som fikk i 2014.
– Det har gått veldig fort. Vi kom til et planert område, og vi kunne ikke funnet en bedre plass. Det er 30 mål, og vi har ikke brukt en kilo dynamitt, sier daglig leder Viga til forsamlingen som er med på turen.
Ved de bratte fjellsidene langt inne i Ryfylke står det nå tre store postsmolthaller på 1.500 tonn fisk hver. De er 20 meter i diameter og har en vanndybde på 5,5 meter. Planen er å bygge ytterlige tre, som skal stå ferdig i 2026. Den fjerde hallen allerede under bygging nå.
– Det skal være fisk i den i august 2023, opplyser Viga.
– Det er et relativt stort postsmoltanlegg. Jeg tror det ikke er så mange andre av den størrelsen. Men det er ikke så viktig. Det som er viktig er god kvalitet, sier Viga.
– Vi synes dette er kjempespennende. Når man «snur» produksjonssyklusen er det mye man skal lære om forholdene på land, kjønnsmodning, smoltifiseringsforhold og hvordan dette påvirker veksten i sjø, sier Nina Grieg, regiondirektør for Grieg Seafoods virksomhet i Rogaland.
- Ved anlegget gjenbrukes 99 prosent av vannet.
- Temperaturen i karene ligger stort sett mellom 12-13 grader. Selskapet opplyser å bruke mer energi på kjøling enn å varme opp vannet.
- Selskapet opplyser å ha brukt 5,3 kwh per kilo produsert fisk i 2021. Målet for 2022 er 4,4. Forbruket om sommer og vinter er likt.
- Dødeligheten i 2021 var på under 0,5 prosent.
- Den biologiske fôrfaktoren er på 0,88, og selskapet har ambisjoner om å få tallet ytterligere ned.
- Det er hittil satt ut 13 millioner smolt.
- Budsjettet for 2022 er å levere 4.800 tonn, med en snittvekt på 980 gram.
Halvparten av Rogalandsfisken fra postsmolt
Selskapet brukte mye tid under kapitalmarkedsdagen sist onsdag til å fortelle om postsmoltstrategien sin, og pilotprosjektet i Rogaland. Overordnet mener selskapet at stor settefisk, det som kalles postsmolt, er bedre for biologien, velferden og veksten.
I 2021 var halvparten av slaktet fisk i Grieg Seafood Rogaland fra postsmolt. Samme år var gjennomsnittsvekten på fisken som ble satt i sjøen 460 gram. Målet er 800 for 2025, ifølge selskapet.
I følge selskapet er Grieg Rogaland bare halvveis i postsmoltarbeidet, de virkelig store endringene er ikke skjedd enda.
At slaktevekten er gått opp tillegger selskapet effektiv produksjon som følge av postsmolten, og selskapet legger til at det er blitt færre behandlinger og flere dager med fôring. Selskapet beskriver de foreløpige resultatene fra Rogaland som «meget lovende».
Fiskedødeligheten i området er i hovedsak knyttet til pankreassykdom (PD), lakselusbehandling og hjertesprekk (CMS). Selskapet hadde problemer med dødelighetshendelser i 2020 og første halvdel av 2021, men biologien forbedret seg kraftig i andre halvdel av fjoråret. Grieg Seafood mener postsmolten er hovedbidragsyteren til dette, og mener dette vil fortsette fremover.
– Hvor sikre er dere på at det er postsmolten som sørger for bedre resultater, og at det ikke kan være tilfeldigheter eller andre ting?
– Det er aldri én faktor som gir all gevinst eller løser alle utfordringer. Det er mange små ting som påvirker. Under kapitalmarkedsdagen i går snakket vi ikke like mye om kompetanse, som uten tvil er mye av det. Vi har en fantastisk organisasjon og gjengen på Tytlandsvik er kjempeflinke, sier Nina Grieg.
I tillegg til postsmolten mener hun at operasjonssentralen deres, ny teknologi og preventive tiltak slik at man slipper lusebehandling er nøklene til suksess.
- Har 159 ansatte.
- Har en kapasitet på 30.000 tonn sløyd fisk med hode (HOG).
- Selskapet har 13 lokaliteter, tre smoltanlegg, et slakteri og et stamfiskanlegg.
- Er ledende innen postsmolt i Grieg-systemet.
- Utfordringene i regionen er lakselus, pankreassykdom, vintersår og hjertesprekk.
Mener det er «game changer»
Grieg Seafood kaller større smolt en «game changer», blant annet ved at tiden laksen står i sjøen reduseres fra 18 til 12 måneder, noe som minimerer sjansen for eksempelvis fiskesykdommer, vintersår og lignende. Det gir også økt fleksibilitet for driften.
Det kommende anlegget Årdal Aqua, der byggestart er ventet i år, er basert på samme design som Tytlandsvik. Der er ikke endelig byggebeslutning tatt enda. Det er ikke helt samme eiere, men eierstrukturen er den samme.
Anlegget i Årdal vil ha en kapasitet på 6.000 tonn, der 4.5000 er planlagt til postmolt mens 1.500 er til matfisk.
– Tror du man vil se flere slike anlegg som ved Tytlandsvik i Norge fremover?
– Det er jeg helt overbevist om at vi får til. Men det tar lang tid å planlegge, få konsesjon og bygge. Vi er glade til at vi har tilgang på tillatelsene i Tytlandsvik og Årdal. Og det er gode partnerskap, sier Grieg.
Les også
- Per Grieg jr.: – Det er god ledelse i regionene. Og det er der verdiskapingen skjer
- Grieg-sjefen etter to tunge år: – Det er tilfredsstillende å være der vi er nå
- Aker Biomarine får etterlengtet godkjenning i USA etter ti års arbeid: – Jeg kan nesten ikke tro at vi er ferdig
- Grieg Seafood melder oppjustert slaktevolum innen 2026: Dette sier selskapet om framtiden
- Fôrprisene skal videre opp gjennom året: – Vi er svært bekymret, sier oppdretter.
