Sjømat Norge om fiskehelse: – Alle mann til pumpene

Onsdag publiserte Veterinærinstituttet sin årlige fiskehelserapport. «Fiskehelserapporten 2022 fra Veterinærinstituttet viser at en rekke sykdommer knyttet til intensiv produksjon og håndteringskrevende avlusning preger oppdrettsnæringen. Sår, gjelleproblemer og bakteriesykdommer bidro til at dødelighetsraten økte fra året før», heter det i rapporten.

Mye av problemene skyldes skader ved avlusning av fisk, eller følger av dette. I tillegg er det mer vintersår og kompleks gjellesykdom. Dødeligheten varierer, og er i snitt 16,1 prosent for laks i sjøfasen, opplyses det.

Karoline Skaar Amthor er fagsjef miljø og helse i bransjeorganisasjonen Sjømat Norge, og stort sett enig med Veterinærinstituttet.

– Situasjonen er ikke blitt bedre, heller motsatt. Det er en utvikling vi absolutt ikke ønsker oss, sier hun.

Samtidig minner Amthor om at lakseoppdrett er en biologisk produksjon, det er komplekse strukturer og at «ting tar tid».

– Men vi er virkelig ikke fornøyd på noen som helst måte, sier hun.

Forstå og endre

Fagsjefen mener at kunnskap er første steg for å bedre situasjonen.

– Vi må vite hvordan vi skal angripe de høye dødelighetstallene, hvilke mål vi skal sette oss, og hvilke strategier vi skal ha for å nå de målene.

Et positivt funn i rapporten er at noen gjør det godt, år etter år.

– Det er noen aktører som gjør det langt bedre enn snittet. Vi må se på hvorfor det er sånn, og om hva de andre kan lære av dem, sier Amthor.

Hun mener at en må se på hva Sjømat Norge kan gjøre, hva forvaltningen kan gjøre, og ikke minst hva oppdretterne selv kan gjøre.

– Det er et stort arbeid, men jeg må si at gårsdagen var en fin dag, tross et alvorlig tema. Vi må få gode dialoger rundt dette.

Fem prosent?

I fiskehelserapporten etterlyser avdelingsdirektør Edgar Brun at en har et uttalt mål for dødelighet i sjøfasen.

– Vi kan nå en dødelighet ned mot en snittandel på 5 prosent, skriver han.

Amthor synes det høres fornuftig ut.

– Jeg synes at vi skal strekke oss mot fem prosent, så absolutt. Jeg tror at det er mulig, men da må vi hele tiden stille oss spørsmålet om hvorfor vi ikke lykkes i de dårligste områdene. Mye tilskrives oppdretterne, men forvaltningen må også legge til rette for at god områdestruktur med nye, gode lokaliteter blir mulig, og kanskje se i fellesskap på hvor det egentlig er større handlingsrom i regelverket for å tenke nytt og drive så optimalt som mulig. Jeg synes et godt eksempel er dialogmøtet i regi av Mattilsynet i produksjonsområde 3 (PO3) og 4 (PO4) for noen uker siden. Dette er områder som er røde i trafikklyssystemet og har høy dødelighet. Det er en veldig velvilje både fra Mattilsynet og aktørene om at alle må jobbe sammen.

Fagsjefen mener også at fiskehelse og fiskevelferd må forankres i hele organisasjonen hos oppdretterne, og at det er skjedd en betydelig bedring i dette de seneste årene.

– Det må være gjennomgående fra ledelse til merdkant, og tilbake til ledelsen igjen. Der er det absolutt en jobb å gjøre, selv om vi ser bedring. Noen selskaper er gode forbilder for de andre, mener hun.

Alle mann til pumpene

– Veterinærinstituttet mener at noen i næringen har for mye fokus på økonomi, og kortsiktig lønnsomhet. Er du enig i det?

– Kortsiktige, økonomiske snarveier preger tidvis næringen, men vi ser endringer mot at det blir mer langsiktighet, og flere og flere selskaper ser at de må investere langsiktig. Men å se gevinsten på investeringer på kort sikt kan være vanskelig. Så er det også slik at disse investeringene koster. Tidvis svært mye! Lovende, ny teknologi kan tidvis også være avhengig av se samme forholdene som nevnt over, og som må ligge til rette. Uansett. En må investere i langsiktig, forebyggende arbeid. Ingen er tjent med at laksen dør i hopetall.

Amthor mener at en også må se de gode historiene, som ikke nødvendigvis kommer frem i fiskehelserapporten.

– Når det er sagt er tallenes tale klare, og det er mange vanskelige saker vi må jobbe med. Her må vi få alle mann til pumpene.

Ifølge henne er det enkelte oppdrettere og lokaliteter som har dødelighet på under fem prosent, helt ned mot to prosent.

– Det er de vi må lære av. Det er strategisk og langsiktig arbeid, i tillegg til at det har mye med lokaliteter å gjøre. Det gjelder å ha systematisk tilnærming til ulike utfordringer. Vi må hele tiden være på hugget, men vi kommer ikke utenom strategisk og hardt arbeid.

Fem nøkkelfaktorer

Fagsjefen mener at det er særlig fem forhold som kan bedre fiskehelsen og fiskevelferden:

• Systematisk forebygging av lakselus
• Smittesikring og fokus på biosikkerhet – forhindre at smitte kommer inn i lokaliteten og sprer seg
• Jobbe systematisk med sykdommer som kan komme fra smoltfasen – god settefisk er trolig det aller viktigste for et godt utgangspunkt for produksjon.
• Systematisk arbeid for ivaretagelse av velferd gjennom hele produksjonen.
• Gode systemer for å kategorisere taps- og dødsårsaker (Fiskehelsedatabase).

– Alle ønsker vi det samme, men det handler om å finne gode veier til målet, mener hun.