Sjømat Norge vil ikke ha egen indikator for dødelighet

I en rapport fra Menon Economics og Nofima foreslås det å regulere oppdrettsnæringen vekst basert på dødelighet gjennom et trafikklyssystem. Det fikk ikke støtte av Sjømat Norge under presentasjonen av rapporten tirsdag ettermiddag. Bransjeorganisasjonen mener det blir et for lettvint svar på et komplisert problem.

– Ivaretagelse av helse er ikke synonymt med ivaretagelse av velferd, og dødelighet er ikke et adekvat mål på velferd, sa Karoline Skaar Amthor, fagsjef for miljø og helse, i Sjømat Norge, under presentasjonen av rapporten.

Dødelighet som målenhet

Amthor fra Sjømat Norge bet seg merke i to utsagn i rapporten som fikk henne til å minne om at det er forskjell på velferd, sykdomsbilde og dødelighet.

«så lenge det er en tydelig korrelasjon mellom velferdsegenskaper og dødelighet, så er tilstrekkelig for at dødelighet er en god indikator for fiskevelferd. Det er strengt tatt ikke engang nødvendig med en kausal sammenheng mellom disse, så lenge korrelasjonen er til stede.»

Og følgende bit fra rapporten:

«Dødelighet er ikke en perfekt indikator for velferd og helse, men det er sannsynligvis den mest egnede parameteren for regulering.

– For oss er ikke dette egentlig godt nok, sa Amthor, før hun utdypet:

– Man foreslår at sjømatproduksjon skal reguleres på sosial bærekraft, velferd og helse, basert på dødelighet. Uavhengig om det er kausale (årsaksbestemte, red.anm) sammenhenger eller ikke. Man kan spørre seg om 50 prosent mindre dødelighet også gir 50 prosent bedring av velferden. Svaret på det er nei, sa hun.

Hørt det samme i flere år

Amthor fra Sjømat Norge understreket at de er opptatt av både å få ned dødelighet, sykdomsbilde og få opp velferden til fisken. Men at det er sammensatte problemstillinger som må løses. Professor emeritus og en nestor innen fiskehelse i Trygve Poppe mener dette er en kjent melodi.

– Det er bra at Sjømat Norge tar dette på alvor, men det slår meg likevel at dette har dere sagt utrolig mange ganger før, sa han.

Han påpekte til humring i salen at han nå blitt pensjonist og kan si akkurat det han vil, før han smelte videre:

– Jeg syns det er for dårlig at man i prinsippet har sagt det samme i 12–15 år. Sjømat Norge bør tenke på å få en ny låtskriver når det gjelder dette.

Både Poppe, Amthor og Edgar Brun fra Veterinærinstituttet fikk alle fire minutter til å si noe om rapporten som ble presentert.

– Vi har snakket og fokusert mye på innsatsen for å få ned dødelighet, men faktisk ikke greid det. I min verden må vi da snu oss rundt: Hva gjør vi feil? Hva annet kan vi gjøre? Dermed kommer denne rapporten godt inn, sa Brun.

Rapporten til departementet

Oddbjørn Grønnevik fra Menon Economics presenterte rapporten, som også kan ses i opptak her. Han trakk frem tre hovedpoeng som de ville få frem i seansen:

• Incentiver virker. Lager man incentiver får man tilpasninger.
• De ser rom i havbruksreguleringen for en mer målrettta virkemiddelbruk.
• Trafikklysregulering av fiskedødelighet egner seg som en god kandidat som virkemiddel

Rapporten ble så overrakt til statssekretær Vidar Ulriksen i Nærings- og fiskeridepartementet. Han takket Dyrevernalliansen for å ha bestilt rapport og påpekte at denne ville de lese nøye i departementet.

– Kort kan jeg si at all forvaltning bør bygges på kunnskap, jo mer kunnskap vi kan samle, jo bedre kan vi gjøre vår jobb med forvaltning, sa Ulriksen fra scenen.

Han understreket at han ikke hadde fått lest rapporten selv enda, men gikk kort inn på innholdet:

– Vi har trafikklyssystemet som tar hensyn til miljøet rundt oppdrettslokalitetene. Jeg forstår at de virkemidlene her er et incitament til best practice for å regulere aktiviteten inne hos oppdrettsfisken. Vi tar dette på største alvor, sa han fra scenen.