Forskningsprosjektet har fått syv millioner i støtte fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering, og har et totalbudsjett på 8,9 millioner kroner og er et samarbeidsprosjekt mellom Havforskningsinstituttet, Nofima, Veterinærinstituttet, Pure Salmon Kaldnes og Grieg Seafood.

Det går fram en melding fra Nofima/Havforskningsinstituttet fredag.

Parasitten forårsaker sykdommen systemisk spironucleose og er påvist i matfiskanlegg. Sykdommen er registrert i oppdrettslaks i Nord-Norge ved flere anledninger, sist i 2022.

Forskerne opplyser at sykdommen kan gi dødelighet blant fisken, men kan også påvirke kvaliteten, og føre til mye kassering ved slakt. For å hindre spredning av parasitten er det ofte blitt pålagt å slakte ut smittede fiskegrupper, parasitten representerer derfor en stor trussel for havbruksnæringen.

¬ Målet med SpiroFri-prosjektet er å øke kunnskapen om parasitten, slik at næringen kan hindre at smitten kommer inn i og spres i smoltanlegg, og dermed forhåpentligvis ikke vil forekomme i sjøsatt oppdrettsfisk, uttaler prosjektleder og forskningssjef på Havforskningsinstituttet, Bjørn Olav Kvamme, i meldingen.

Der går det fram at parasitten og sykdommen ble påvist i flere matfiskanlegg i Nord-Norge i fjor, og den ble også for første gang påvist i et smoltanlegg som leverte fisk. Det er også blitt registrert en økning i antall smittede fisk og mulig spredning mellom nabomerder, altså smittespredning i sjø.

– Det spesielle med denne parasitten er at den forlater tarmen hvor den trolig holder til, og går inn i blodet, sier forsker og fagansvarlig Egil Karlsbakk på Havforskningsinstituttet i meldingen.

– Hvorfor og hvordan den trenger ut fra tarmen er det ingen som vet. Når den spres i blodet, kan den gå videre til alle deler av fisken. Det er derfor vi sier at infeksjonen er systemisk. Den kan gå inn i hjernen, og danne byller i de indre organene og i fileten, legger han til.

Rapport fra arbeidet skal komme til sommeren.