Eli Gjerlaug Enger, forsker (PhD) i Norsvin SA, har skrevet dette motsvaret til Thomas Myrholt Akvafuture og hans innlegg om dødelighet i oppdrett: Dødelighet er helt klart altfor høy!
Thomas Myrholt, daglig leder i oppdrettsselskapet Akvafuture, har skrevet et godt motsvar til Øyvind Oaland, konserndirektør oppdrett Norge i verdens største lakseoppdretter Mowi. Myrholt belyser flere forhold hvor lukkede merder vil løse utfordringen laksenæringen står i med dødelighet og dårlig fiskevelferd, som følge av de utfordringene laksen møter med bakterier, virus, alger, maneter og lus, og i tillegg gjødsel i sjø.
Myrholt skal ha ros for å ha satt seg inn i landbasert husdyrhold, og har rett i at det er stor forskjell på dødelighet hos husdyr som inntreffer like etter fødsel, sammenlignet med dødeligheten som laksenæringen sliter med nå da dødeligheten inntreffer seint i oppdrettstiden.
Det brukes veldig mye forskjellige tall for fôreffektivitet, og klimagasser, men da Myrholt er interessert i tall og har god evne til å sette seg inn i dette så ønsker jeg å komme med en korreksjon av tallene Myrholt presenterte for fôrforbruk og klimagasser i sin artikkel.
Kilden Myrholt har brukt er vanskelig å finne, men fra Sjømat Norge har jeg fått informasjon om at en skal benytte SINTEF-rapporten fra 2022. Her har laks et klimagassutslipp på 4,8 kg CO2-ekvivalenter per kg kjøttprodukt, og det er oppgitt 45 % som spiselig andel av en hel fisk. Fôrforbruket for å produsere en kg hel laks er 1,3 kg, dersom fôr til død fisk tas med. Dersom man kombinerer disse tallene får man 35 kg spisbart lakseprodukt fra 100 kg laksefôr, ikke 61 kg som det står i tabellen i artikkel fra Myrholt. Sammenlignet med tall for gris er det i tabellen Myrholt har brukt angitt 17 kg spisbart svinkjøttprodukt fra 100 kg svinefôr. Norske tall fra Helse- og Landbruksdirektoratet viser derimot at vi får 26 kg spisbart svinkjøttprodukt fra 100 kg svinefôr.
Men så kommer man til det forholdet at man ikke rett frem kan sammenligne fôr til laks og landbaserte husdyr. I tabellen ser man at grisen har lavere klimagassutslipp og høyere proteinutnyttelse enn laksen.
Ikke nok villfisk
Kilden som Myrvold benytter er muligens fra den gangen laksen hovedsakelig spiste villfisk. I dag er det ikke nok villfisk til å mette all laksen vi skal produsere i Norge. Laksen har fått en annen fôrseddel. Den er blitt plantespiser. Fra naturens side levde den bare på annen fisk.
Men å lage et plantebasert laksefôr er ikke som å lage et kraftfôr til våre landbaserte husdyr. Laksen spiser nemlig ikke vanlig fôrkorn. Hvetegluten, som er proteinet i hvetekornet, er derimot supert laksefôr. Laksen kan heller ikke få vanlig soyamel, den må få et soyaisolat der proteinet er oppkonsentrert. Slik kan man fortsette, med en rekke frø, korn og bønner. For alle frøene utnyttes kun protein og fett, ikke karbohydrater som stivelse og fiber. Laksen i Norge har nå fortrinnsvis et plantebasert fôr som hovedsakelig består av proteiner og fett, og råvarene er kostbare, sterkt prosesserte og har et dertil høyt arealbehov og klimagassutslipp.
Mer bærekraftig fôr
Griser og andre landbaserte husdyr spiser et billigere, og mer bærekraftig fôr. Grisefôret har bare 15 % protein, og det oppnås med 70–80 % norsk fôrkorn, og importert raps (11 %) og soya (4 %), og tar man med grovfôr og alternative fôrmidler, er norskandelen hele 80 %. Kraftfôret til grisen består av hele frø, eller biprodukter fra annen næringsmiddelindustri. Få andre husdyr har et kraftfôr med en høyere norsk andel enn grisen.
I den andre enden av skalaen har laksefôret 36 % protein, det koster tregangen av grisefôret og det har mer enn tre ganger så høyt klimagassutslipp, og bare 8 % er norskprodusert. Teorien blir derfor ikke mer sann om en fortsetter å fortelle den samme historien om at laksen er så fôreffektiv, når den får et så mye mer energi og næringstett fôr.
Både for laks og gris er det slik at fôret er den viktigste kilden til klimagasser. Gitt det fôret norsk laks og gris spiser nå så har grisen et lavere klimagassutslipp enn laks. I tillegg er det slik at grisen har klimagasser fra gjødsla med i beregningen, mens dette er utelatt for laks i Sintef-rapporten.
Det er mulig
Jeg heier på lakseoppdrett i lukkede merder og har stor tro på at selskapet Myrholt representerer (Akvafuture) kan oppnå en mer bærekraftig produksjon med betydelig lavere dødelighet, og dertil bedre fôrutnyttelse og lavere klimagassutslipp enn det som er gjennomsnittlig nivå for norsk laksenæring nå.
Norsk svinenæring har redusert dødeligheten og forbedret fôreffektiviteten til grisen for hvert år som har gått. Dette er oppnådd gjennom storstilt satsing ledet an av Norsvin med målsetning om stadig forbedringer innen bærekraftig avl, bedre helse og økt norskandel i fôret. Det er helt åpenbart at Akvafuture ved å ha laksen i lukkede merder har muligheten til å oppnå tilsvarende fremgang for god helse og god produksjon som grisen har oppnådd, inkludert en utnyttelse av gjødsla, men i sjøen er dette åpenbart mer krevende.
