– Det er absolutt mulig å få ned dødeligheten. Vi ser jo på Midt-Norge at det er mulig å drive stabilt over flere generasjoner med fisk. Der har dødeligheten lagt på rundt 10 prosent. Men alt avhenger av to ting, sier Ole Folkedal til Intrafish.

Han er forsker hos Havforskningsinstituttet, som tirsdag kom med årets risikorapport for oppdrett 2023. Der har han vært med å sette sammen dødelighetsrisikoen i de 13 produksjonsområdene langs kysten. Den rapporten viser at dødeligheten er relativt stabil fra generasjon til generasjon i de fleste områdene. Men alle er enige i at de vil ha antallet ned. Folkedal trekker to punkter som det da må siktes inn mot.

– Sykdom og håndtering av fisken er de to problemene man må sette inn tiltak for, mener forskeren.

Får en ond sirkel

Dødeligheten er størst på Vestlandet i produksjonsområde 2–5. Der ser man at fisken tåler avlusing dårligere enn i resten av landet.

– Du kan ha noen få syke fisk, så kjører du gjennom en avlusing der en viss andel av den friske fisken svekkes og blir mer mottakelig fra smitte fra fisk som allerede bærer smitte. Da har du en ond sirkel som drar opp dødeligheten.

– Man må sikte mot en nullvisjon i dødelighet, selv om det blir svært vanskelig. Men det er forhåpninger der med de tiltakene man ser på, poengtere Folkedal videre.

Som forsker skulle han gjerne fulgt fisken fra utsett til slakt for å få en bedre oversikt over dødeligheten.

– I tillegg vil det hjelpe å få inn tall på sykdommer som ikke er meldepliktig og selve dødsårsaken til fisken.

Rapporten viser til at dødeligheten er stabil, med noen unntak:

  • PO 2 hadde uvanlig høy dødelighet for 2020-generasjonen
  • I PO 5 ser økt dødelighet ut til å være en trend
  • PO 9 og 10 hadde særlig høy dødelighet for 2018-generasjonen grunnet oppblomstring av giftige alger
  • I PO 1 og 13 er det svært få anlegg. Derfor får enkelthendelser som f.eks. sykdomsutbrudd eller mislykkede avlusingsoperasjoner stor innvirkning på disse PO-enes totaldødelighet fra generasjon til generasjon.

Jobber med å få inn data

Dødelighetstallet er hentet fra Fiskeridirektoratet. Her kommer ikke dødsårsakene for fisken frem. Samtidig er det et ønske for forskerne å få inn mer data på dette. Under en paneldebatt tirsdag om rapporten trakk seksjonssjef Lise Rokkones i Mattilsynet frem at de jobber med dette.

– Noe av det vi jobber veldig intenst med nå er å få gode data på dødelighetsårsaker. Per nå er det et litt manuelt arbeid hos oss, men vi ønsker å få det digitalisert, fortalte hun.

Mattilsynet har satt sammen et produksjonsteam som skal jobbe med dette.

– I tillegg lager vi et nasjonalt revisjonsteam som sikre at vi gjør revisjonene likt. Der er første oppgave dødelighet. Mattilsynet holder på å ansette folk til dette som drives fra region Sør og Vest.