Skrevet av Øyvind Oaland, konserndirektør oppdrett Norge i Mowi siden 2020. Oaland er utdannet veterinær fra Norges veterinærhøgskole og har 25 års erfaring i Mowi og næringen som veterinær, mattrygghetsansvarlig og forskningsleder. Oaland er også styremedlem i Sjømat Norge og FHF.
I DN onsdag 13. februar, og Intrafish 15. februar svarer Ola Nafstad i Animalia på mitt tidligere innlegg der jeg tar til orde for at havbruksnæringen må utvikles basert på fakta og realisme.
I innlegget peker jeg på dødelighetstall for havbruk og for flere husdyr i landbruket. Nafstad tolker åpenbart sammenligningen som kritikk av landbruket, og mener at det ikke kommer frem at dødelighetstallet for laks ikke er for hele dyrets levetid.
Det har absolutt ikke vært min intensjon å kritisere landbruket og det er heller ikke min motivasjon for å ta fram tallene fra landbruket som eksempel. Jeg mener jeg er tydelig det gjennom å si at «produksjonen av laks foregår under helt andre miljøforhold og tar vesentlig lenger tid enn for landdyr. Mens sjøproduksjonen av laks tar 15 måneder produseres slaktekylling på en måned og slaktegris og lam på 5 måneder. På samme måte som de ulike landdyrene har ulike utfordringer og ulike produksjonsbetingelser, er det forskjell på landdyr og laks.»
Jeg har stor respekt for landbruket og landdyrproduksjonen, og det gode arbeidet som er gjort og gjøres der.
Mitt poeng med sammenligningen er bare å si at det som defineres som «høyt» og det som defineres som «lavt» må ses i sammenheng med hva som er mulig å oppnå, produksjonsbetingelser, miljøforhold og lengde på produksjonen. Et pattedyr på land og en fisk i en fjord er for ulike både når det gjelder biologi og miljø til at de kan vurderes med samme mål for akseptabel dødelighet eller med lik referanse for hva som anses som høyt eller lavt. Det er poenget jeg søker å få fram.
Har ikke økt dramatisk
Dødeligheten i havbruksnæringen har ikke økt dramatisk de siste år. Tall fra Fiskeridirektoratet viser at tap av fisk har vært stabilt og svakt nedadgående over tid. Likevel tar flere til orde for at dødeligheten må dramatisk ned, gjerne helt til 5%. fordi 16% eller 20% er høyt sammenlignet med andre dyreproduksjoner.
Jeg mener det blir feil å sammenligne dyrearter som har vesentlig ulik produksjonstid og lever i vidt forskjellige miljø. Det er selvsagt helt urealistisk at laks som lever i 30 måneder skal ha like lav dødelighet som lam som lever 6 måneder på land, akkurat som jeg tror det er urealistisk at slaktegrisproduksjon kan klare like lav dødelighet som 37 dagers kyllingproduksjon. Det er det jeg prøver å sette i perspektiv.
Det å stadig søke å bli bedre, løse utfordringer en står overfor, jobbe sammen om driverene for bedre velferd og økt overlevelse i et samarbeid mellom næring og forvaltning og ikke minst mellom ulike forvaltingsorgan må ha fokuset her.
La oss jobbe sammen
Norsk landbruk er internasjonalt anerkjent for sin gode dyrehelse. Kunnskapen om genetikk og avlsarbeid opparbeidet i fagmiljø tilknyttet norsk landbruk er eksportert med stor suksess og er også opphavet for avlsarbeidet i den norske laksenæringen. Kunnskap om smittesikring og sykdomskontroll har mange paralleller mellom landdyrproduksjon og oppdrett, til tross for artsulikheter og ulike produksjons- og miljøforhold.
Gjennom de siste 60 årene har havbruksnæringen utviklet seg til å bli en nasjonal og internasjonal suksess på både verdiskapning og klimaavtrykk. La oss jobbe sammen for å fortsatt videreutvikle norsk matproduksjon, bygge på felles kunnskap på tvers av næringer og styrke beste praksis for å sikre videre vekst gjennom kunnskap og kompetanse. Dødeligheten i oppdrettsnæringen skal ned, og det jobbes målrettet for å få det til, men sjablongmessige måltall og ambisjoner på næringen sine vegne som ikke er tilpasset de utfordringer en står ovenfor gir hverken økt velferd, næringsutvikling, sysselsetting eller verdiskapning.
