Veterinærinstituttet frykter økt bruk av antibiotika

En av mytene i lakseoppdrett er at det brukes mye antibiotika i behandling av fisken. Dette er blitt tilbakevist, men nå som forekomsten av bakterielle sykdommer øker så frykter avdelingsdirektør for fiskehelse og fiskevelferd ved Veterinærinstituttet, Edgar Brun, at det vil bli mer bruk av antibiotika.

– Når vi melder som vi gjør med bakterier i årets rapport så er det for å holde den tanken varm i næringen, sier Brun til Intrafish.

Hatt god kontroll

De to-tre siste årene er det blitt meld om økning i enkelte bakteriesykdommer. Årets rapport viser at utviklingen fortsetter.

– Bakteriellesykdommer har vi så langt kontrollert godt med vaksine. Det gjør at antibiotikanivået er så lavt som det er, men om vi ikke passer på her så kan bakterieproblemene bli så store at antibiotikanivået følger på. Da har vi en helt annen situasjon vi står overfor, sier Brun.

Han påpeker at det ikke er store overraskelser i årets rapport. Tall som dødelighet er lagt frem før.

– Men vi registrerer at det som er litt nytt er at gjelle- og vintersår øker. Og bakteriefunnene øker. Nå er det ikke mange unike bakteriesykdommer, men det indikerer at noe er på gang om vi ikke tar forebyggende tiltak, mener han.

– Hva håper du oppdrettere gjør når de ser rapporten?

– Nå har vi fått en rapport fra Bård Misund og Norce som forteller om de økonomiske konsekvensene med biologiske utfordringer. Da ser vi at sykdom og økonomi henger godt sammen. Prisene til laks går ikke til himmels de heller så når utgiftene blir store viser det at noe må gjøres, sier Brun.

Professor Bård Misund ved Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger er forfatter for rapporten som viste at sykdom og lus nå koster like mye for oppdretterne som fiskefôr, om ikke mer.

Luseproblemet fortsetter

Rapporten viser kanskje ikke overraskende at lakselus fortsatt er en stor utfordring. Mange fisk dør på grunn av behandling mot lusen. Brun mener det kan være på tide å se på regelverket, for nå er oppdretterne fanget. De må avluse for å bevare villaksen, men det fører også med økt dødelighet hos oppdrettslaksen med dagens metoder.

– Vi kan ikke behandle oss ut av det med dagens regime. Derfor må man ha andre driftsmessige muligheter til å være litt rund i kantene. Kanskje også et regelverk som er mer i takt med lusesituasjonen og dynamikken gjennom året kan være en mulighet å se på.

– Dilemmaet er at du har et regelverk som sier at du nærmest må behandle i hel for å berge villaksen. Det er en balanse der man må finne en annen løsning.

– Hvem skal finne den?

– Der tenker jeg teknologi er viktig. Lukket merdsystemet kan myndighetene være med å pushe på for å utvikle. Stimulere med konsesjoner, eller den type ting for å få oppdretterne til å ta i bruk teknologien mer. Det trengs incentiver.

Mer samarbeid

Om svaret er teknologi kan klyngen NCE Seafood få en viktig rolle. Innovasjonsdirektør Björgólfur Hávarðsson er enig i at det er veien å gå, men maner også til mer samarbeid i kommunene.

– Bruk av teknologi på sitt beste er en miks av åpne og lukket merder i deler av produksjonsløpet. Man må se på metoder og teknologier som hindrer laks å komme i kontakt med lus. Nå er det mange gode ideer der ute som er i patentbeskyttelsesprosesser. Det vi må bli gode på er å hindre brannene, ikke slukke dem, sier Hávarðsson til Intrafish.

– Trengs det incentiver?

– Jeg tror vi er litt bundet av regelverket som en dyd av nødvendighet. Vi har en tredjepart i villaksen, som er rødlisten, og må beskyttes. Så dagens lovverk setter oss i trange kår. Men jeg kan se for meg bruk av utviklingskonsensjoner kan være et stimulerende tiltak. Så må man også legge størst trykk på de områdene som har mye lakselus og er i rød og gul sone.

Produksjonsområde 3 og 4 er de to områdene i rød sone og dermed nedtrekk på grunn av for mye lakselus. Samtidig er det ikke slik at det betyr at hele området er fullt av lus. Hávarðsson tror lokalitetsstruktur kan være noe å se på.

– Naturen er sånn at enkelte lokaliteter er mindre egnet enn andre. Samtidig blir kystsoneplanene bedre og samarbeidet med kommunene blir bedre. Da er mitt spørsmål hvorfor ikke Vestland og Rogaland samarbeider mer sammen for å justere litt. Om vi kunne regulert større blokker i reguleringsplanene kan man flytte anlegg vekk fra områder der man ser stor generasjon av larver eller stor smittefare. Eventuelt kan man pålegge at lokaliteter i disse områdene krever en form for lukket teknologi mens man venter på en strukturendring.