Veterinærinstituttet om forskningsfunn: – Omfattende tiltak må på plass
Resultatene fra prosjektet tyder på at gjellesvabre, miljøsvabre og vann kan være vel så godt egnet for å avdekke infeksjon som prøver av gjellevev.
Den ikke-sykdomsframkallende varianten av sykdommen ILA (infeksiøs lakseanemi) i settefiskanlegg knyttes til senere utbrudd av ILA i matfiskanlegg. Varianten har betegnelsen ILAV HPR0.
Infeksjonen er tilsynelatende forbigående, men kan blusse opp igjen.
Infeksiøs lakseanemi (ILA)
- Infeksiøs lakseanemi (ILA) er en alvorlig og smittsom virussykdom hos laks, og er også påvist hos oppdrettet regnbueørret og vill sjøørret.
- Viruset angriper primært cellelaget (endotel) som kler innsiden av blodkar og hjertet. Viruset er i samme familie som influensavirus.
Viruset er ufarlig for mennesker.
Lokaliteter med påvist ILA skal slakte ut eller destruere laksen, rengjøre og desinfisere anlegget før det legges brakk i minimum tre måneder.
Kilde: Veterinærinstituttet og Mattilsynet
Virus sirkulerer selv etter vask
Prosjektet har hatt som mål å forstå mer av forekomsten av ikke-sykdomsframkallende ILAV HPR0 i settefiskanlegg, hvordan virus kommer inn i anlegg og hva som kan gjøres for å bli kvitt det. Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) har finansiert prosjektet.
Prosjektet har vist at ILAV HPR0 sirkulerer i positive anlegg og gir infeksjon i nye fiskegrupper, selv etter nedvask av tanker. Slektskapsundersøkelsene tilsier at samme virusvariant har holdt seg på anlegget over tid, selv om nye introduksjoner ikke kan utelukkes, skriver Veterinærinstituttet.
– Omfattende tiltak må på plass for å bli kvitt viruset fra anlegg etter introduksjon. Fokus bør derfor være på å minimere risiko for introduksjon. Det er også grunn til å vurdere om nye anlegg kan tilrettelegges bedre for inspeksjon, tømming, vask og desinfisering for å fjerne smittestoffer, uttaler seniorforsker og prosjektleder Hilde Sindre på Veterinærinstituttet sine nettsider.
Prøveuttak over tid viste at grupper av fisk kunne være negative for ILA-virus, men være positive ved senere prøvetaking. Det ble påvist ILA-virus i vannet også når fisken var negativ.
Stressende situasjoner som sortering og flytting kan ha medvirket til at infeksjonen har blusset opp igjen.
– Store fordeler
Veterinærinstituttet skriver også at vann og svaberprøver er godt egnet til bruk i overvåkning av virus i settefiskanlegg.
Resultatene fra prosjektet tyder på at gjellesvabre, miljøsvabre og vann kan være vel så godt egnet for å avdekke infeksjon som prøver av gjellevev. Tradisjonelt er vevsprøver undersøkt for ILA-virus. Ved mistanke om ILA og overvåkning i restriksjonssoner som opprettes når det er påvist ILA, skal det tas prøver av hjerte- og nyrevev for undersøkelse for ILA-virus.
– Vann og overflateprøver har store fordeler i forhold til de tradisjonelle metodene. De er mye enklere å ta for alle som jobber på anlegg og man slipper å ta livet av fisken, skriver Sindre.
(Vilkår)