58 millioner oppdrettslaks døde i 2022. En fersk rapport fra Menon Economics og Nofima tirsdag foreslår en ny trafikklysmodell for å få ned dødeligheten.

«Muligheten for vekst og trusselen om nedtrekk gir i kombinasjon et kraftig signal til oppdretterne» heter det i rapporten om vurderingen av en ny trafikklysmodell.

Det er Dyrevernalliansen som har gitt de i oppdrag om å utrede virkemidler for å redusere fiskedødelighet i oppdrettsnæringen. Tirsdag ettermiddag ble rapporten lagt frem. Bare en uke etter at risikorapporten for oppdrett ble lagt frem av Havforskningsinstituttet. Der kom det frem at 58 millioner oppdrettslaks døde i 2022, som gir en dødelighet på rundt 15 prosent. Noe miljøvernere og næringen selv mener er for høyt.

Økt produksjon med lave tall

I rapporten er det viet særlig oppmerksomhet til trafikklysregulering av fiskedødelighet. I dag eksisterer det en trafikklysmodell som har lusetall som indikator. Ved høye tall gir det nedtrekk i produksjonsområdene.

I rapporten slår de fast at det vil være lite målrettet å videreutvikle dagens trafikklyssystem med en ny indikator. Det de altså foreslår er et annet system per produksjonssyklus. Dersom dødeligheten er lav nok, får oppdretter tilbud om vekst på seks prosent. Er dødeligheten høy, må produksjonen trekkes med seks prosent

Men hendelser som rapporten beskriver som «act of god» mener de bør utelukkes. Der viser de til algeoppblomstring som et eksempel som ikke bør børe til straff for en oppdretter.

I stedet for produksjonsområde viser rapporten til at det er «et viktig poeng at virkemiddelet knyttes til den enkelte oppdretter.» Det viser de til som et godt incentiv for å redusere dødeligheten, men effekten er de usikker på.

«Den samlede effekten av tiltaket er usikkert, men innenfor de terskelverdiene vi har vurdert vil det realisere betydelig vekst i produksjonen år vi ser opp mot den gjennomsnittlige dødeligheten i næringen i perioden 2016-2021.» heter det i rapporten.

Dagens trafikklyssystem er basert på lusereguleringene. Rapporten mener det kan være grunn til å vurdere dette i et mer helhetlig perspektiv. Derfor spør de seg om det går an å tilpasse dette slik at man får lavere dødelighet, men heller ikke økt belastning på villaksen.

«Blant annet kan man vurdere å benytte seg av et større innslag av variable lusegrenser som reduserer behovet for behandlinger. Kan de variere mer gjennom året? Kan de variere mer geografisk?» Spør rapporten, uten å komme med svar.

Behandling av fisken

Som i risikorapporten trekkes behandling av fisken frem som en stor årsak til fiskedødelighet. Der Menon og Nofima mener at det er mer å hente på å lykkes med mer skånsom behandling av fisken.

Derfor foreslår de økt bruk av forebyggende teknologier, og viser til relevante tiltak:

  • Alternative avlusningsmetoder (Som utvikling av nye medikamentelle behandlinger, økt bruk av luselaser)
  • Nye produksjonsmetoder (Semi-lukkede anlegg, nedsenkbare merder)