Vintersår-problematikken uroer Sjømat Norge

Kort tid etter at NRK fortalte historien om mannen som kjøpte røkelaks med tydelige vintersår på skinnsiden på Rema 1000, rykker bransjeorganisasjonen Sjømat Norge ut med bekymring rundt vintersårproblematikken.

– Sårproblematikken representerer en velferdsmessig utfordring som krever særskilt oppmerksomhet, uttaler administrerende direktør i Sjømat Norge, Geir Ove Ystmark, i meldingen.

Intrafish har en rekke ganger skrevet om vintersår-problemet, som preger resultatene hos mange av oppdrettsselskapene første kvartal. Sår på fisken gir nedklassing og dårligere pris.

Seniorkonsulent John Harald Pettersen i rådgivingsselskapet Fiizk har regnet på konsekvensene av laksesjukdommen:

– I Norge ble det i 2022 påvist vintersår på 433 lokaliteter av i alt rundt 878 lokaliteter i drift i løpet av året. Om vi sier at de i snitt hadde 1 million fisk per lokalitet, vil tapet på grunn av vintersår, basert på min case, beløpe seg til nesten 8 milliarder kroner, sa Pettersen til IntraFish i slutten av juni.

Da hadde en rekke oppdrettsgiganter meldt om svakere kvartalsresultat på grunn av fiskesykdommen. Deriblant Måsøval, Mowi, Grieg og Lerøy. Oppnådd salgspris for sistnevnte selskap var hele 18 prosent under referansepriser som følge av vintersår.

Alarmen har gått

Dyrevernorganisasjonene har for lengst blås i hornet og vitenskapelig rådgiver i Dyrevernalliansen, zoolog Susanna Lybæk, utalte til Intrafish i midten av mai at organisasjonen er veldig bekymret for situasjonen.

– Bakteriene spiser seg gradvis gjennom hud og muskel og etterlater åpne sår på kroppen. Det bør være klart for enhver at sårene er svært smertefulle for fisken. Med rapporter om rekordhøy dødelighet og økende sårproblematikk haster det å gjøre grep for å ta kontroll på fiskevelferden, sa Lybæk den gang.

«Alle» vet at vintersårproblemet henger sammen med mekanisk avlusing, noe bransjeorganisasjonen Sjømat Norge peker i dagens melding når de understreker at mekanisk behandling risikofylt.

- Hoveddelen av sårutviklingen kan knyttes til håndtering av lakselus og økende bruk av behandlingsmetoder. Derfor er det iverksatt forebyggende tiltak som reduserer behovet for håndtering av fisken. Ett av disse er bruk av laserteknologi, skriver organisasjonen i meldingen.

Dette synet støttes av Veterinærinstuttet, hvor avdelingsdirektør for fiskehelse og fiskevelferd Edgar Brun, uttalte følgende til Intrafish i mai:

– Vi mener den intensive håndteringen ved mekanisk lusebehandling er en av hovedgrunnene til at man i etterkant får sårutvikling. Fisken blir utsatt for ganske tøffe forhold som lett skaper hudproblemer. Det blir ikke nødvendigvis sår med engang, men håndteringen kan også redusere effekten av slimet som beskytter huden med påfølgende sår og hudinfenksjoner.

Forsterket samarbeid

Sjømat Norge sier bransjen vil forsterke samarbeidet med relevante fagmyndigheter.

– Isolert sett er sårutfordringer et stort problem. Først og fremst fordi det medfører lidelse hos fisken, men også økonomisk på grunn av tap av fisk og nedklassifisering av slakt, sier Ystmark i meldingen.

Han mener systematikk er nøkkelen for å forstå årsakssammenhenger, avdekke uheldig utvikling og iverksette tiltak i tide.

- Sjømat Norge har lenge prioritert arbeidet med utvikling av system for internkontroll for ivaretakelse av fiskevelferden i havbruket, legger organisasjonen til i meldingen.

Vaksineutvikling

I tillegg til at håndtering av fisk ved mekanisk lusebehandling er en risikofaktor for vintersår, er det også en stor utfordring for bransjen at vaksinen mot vintersår ikke lenger fungerer godt nok.

- Nye vaksiner vil fortløpende bli tatt i bruk. Flere vaksiner er under utvikling, men det er behov for å få fortgang i arbeidet med godkjenning. Strategisk bruk av bakteriofager, probiotika og spesialfôr er ytterligere bidragsytere til å redusere risiko, skriver Sjømat Norge.

Bransjeorganisasjonen opplyser at de i over ett år har engasjert topplederne i havbruksnæringen i arbeidet med å finne gode tiltak. Retningslinjer for koordinering av selskapenes forebyggende tiltak innenfor hensiktsmessige samarbeidssoner skal på plass. Da handler det om bedre kontrolltiltak ved flytting av fisk og utstyr mellom lokaliteter.

– Vi er nært ferdig med en plan for hvordan næringen koordinert kan forebygge sykdom og smitte. Frakt av levende fisk er en smitterisiko. Flere av tiltakene vil mange kjenne igjen fra tiden under Covid-19. Økt bevissthet for å holde avstand og ta enkle grep for å bedre hygienen gjelder like mye for håndtering av fisk som for folk, understreker Ystmark.