– Invasjonen av pukkellaks er en enrom tilleggsbelastning på bestandene av annen vill laksefisk, i tillegg til at de enorme mengdene avfall fra kadaver er en stor trussel for hele økosystemene i elvene, uttaler Naturvernforbundet i Finnmark under sitt årsmøte i midten av mars.
Frivillig innsats i fjor førte til registrering av rundt 110.000 pukkellaks fanget i elv og 38.000 i sjølaksefiske i Norge. Likevel er det forventet at mer enn en million pukkellaks skal innta norske elver i 2023, går det frem av pressemeldingen.
– Det primære målet må være å fange så mye pukkellaks som mulig før den gyter i elvene. Selv om man skulle oppnå svært høyt uttak av pukkellaks i Norge så vil det hvert år bli tilførsel av pukkellaks fra Russland fordi de lar bestandene blomstre. Derfor vil det være viktig å finne måter å utnytte pukkellaksen som fanges som mat samtidig som man sikter på å hindre all gyting i Norge for å holde bestandene så lave som overhode mulig, uttaler forbundet.
- Bevilgningen til arbeidet med pukkellaks må økes fra 15 millioner til 50 millioner i revidert statsbudsjett for 2022, og økes til 100 millioner i statsbudsjettet for 2023.
- Miljødirektoratets kompetansegruppe for pukkellaks må ha svært tett dialog med elveeierlag og foreninger med erfaring fra uttak i elv, og sjøsamiske interesser og foreninger med erfaring fra sjølaksefiske. Sametinget og sjøsamiske interesser må konsulteres i utarbeidelsen av handlingsplan for pukkellaks.
- Det må forskes på å forbedre metodene for fangst av pukkellaks i sjø, elvemunning og elv for å øke effektiviteten og begrense bifangsten. Metoder for uttak i sjø kan være særlig viktig for de store elvene hvor det ikke er mulig å sette opp fysiske feller. All bifangst må rapporteres.
- Det må innføres betydelige begrensinger på fisket etter villaks i både sjø og elver i 2023. Det kreves en enorm innsats for å ta ut pukkellaks for å få kontroll på bestanden, og både i uttak i elv og sjø må det påregnes noe bifangst av villaks. 2023 blir et avgjørende år for villaksen i norske elver for de kommende generasjonene, og da bør fisketillatelser i 2023 vike for å gjøre rom for noe bifangst av villaks i pukkellaksfangsten mens vi fremdeles er i en tidlig fase for å finne de mest skånsomme metodene for uttak.
- Det må utredes ordninger for uttak av pukkellaks som ikke kun baserer seg på dugnadsinnsats, for dette arbeidet blir nødvendig i uoverskuelig framtid da det stadig vil vandre pukkellaks fra Russland. Betalt bemanning av fiskefeller er et eksempel på et viktig løfte å komme med tidlig for at elvelag skal ha tillitt til prosessen. Det kan også vurderes en ungdomsfiskeordning der ungdom kan bidra i det viktige arbeidet og få verdifull kunnskap om naturforvaltning og friluftsliv.
- Det må innføres en tilskuddsordning for etableringer som utnytter pukkellaks som ressurs, selv om det primære målet er å få bestandene ned på et sterkt redusert nivå med lavt skadepotensiale for våre økosystem.
En kompetansegruppe, utnevnt av Miljødirektoratet skal blant annet vurdere og gi råd om fangstmetoder, hvilke vassdrag innsatsen bør rettes mot og hvordan pukkellaksen kan bekjempes.
Gruppen består av representanter for Veterinærinstituttet, Statsforvalteren i Troms og Finnmark, Statsforvalteren i Nordland, Finnmarkseiendommen, Tanavassdragets fiskeforvaltning, Havforskningsinstituttet og Norsk institutt for naturforskning/NINA.
– Dagens handlingsplan for pukkellaks fokuserer ensidig på uttak i elv og tar ikke for seg pukkellaks som en ressurs. Kompetansegruppen derimot skal også vurdere om det er mulig å ta ut pukkellaksen i sjø uten å skade bestandene av atlantiske laks, samt vurdere gode system for å ta vare på og utnytte fangsten. Til tross for dette så er verken fiskeindustri, fiskeforedlingsbedrifter, kystfiskere, elvefiskere eller sjølaksefiskere invitert til kompetansegruppen, uttaler Naturvernforbundet i Finnmark.
