FoU

Se alle artikler

Mowi får – to andre fikk avslag på utviklingstillatelser

Fiskeridirektoratet har i dag gitt tilsagn til Mowi for konseptet Marine Donut. Samtidig får to selskaper avslag. I det ene konkluderer Fiskeridirektoratet med at «konseptet har betydelige svakheter når det gjelder den driftsmessige gjennomførbarheten».

Fakta om utviklingstillatelser

  • Utviklingstillatelsene er særtillatelser som kan tildeles prosjekter som innebærer betydelig innovasjon og betydelige investeringer.
  • Formålet er å legge til rette for utvikling av teknologi som kan bidra til å løse en eller flere av de miljø- og arealutfordringene som akvakulturnæringen står overfor.
  • Teknologien som blir utviklet i prosjektene skal deles slik at den kommer hele næringen til gode.
  • Etter endt prosjektperiode kan tillatelsene, etter visse kriterier, konverteres til ordinære tillatelser – mot et vederlag på 10 millioner kroner per tillatelse (KPI-justert).
  • Ordningen med utviklingstillatelser er i første omgang etablert som en prøveordning i to år. Søknadsfrist var 17. november 2017.
  • Totalt kom det inn 104 ulike søknader om totalt 898 tillatelser. Flere selskaper leverte mer enn én søknad. Søknadene behandles løpende. Av søknadene som er blitt behandlet så langt, har de fleste fått avslag og/eller avkortet antall innvilgede tillatelser.
  • Fiskeriministeren har antydet at det kan bli en ny runde med mulighet for å søke utviklingstillatelser, men at kriteriene blir «mer spisset».

Kilde: Fiskeridirektoratet / IntraFish.no

Subsea Farming/Inocap får avslag på søknaden om seks utviklingstillatelser til konseptet Argy, mens Tombre Fiskeanlegg fikk avslag på sin søknad om seks utviklingstillatelser for konseptet SemiTorus.

Det går frem av brev Fiskeridirektoratet har sendt til søkerne fredag.

Får to tillatelser på til sammen 1.100 tonn

Mowi søkte om åtte tillatelser, men får tilsagn om to på totalt 1.100 tonn maksimalt tillatt biomasse for en periode på inntil syv år fra lokalitet er klarert og tillatelsesdokument utstedt.

Mowi søkte 14. april 2016 om åtte utviklingstillatelser. Søker har sendt inn ny og/eller oppdatert dokumentasjon etter innsending av opprinnelig søknad. Fiskeridirektorat informerte Mowi den 24. februar 2017 om at konseptet var omfattet av ordningen med utviklingstillatelser. Den 7. juli 2017 fattet direktoratet vedtak om delvis avslag for 5.140 tonn av den omsøkte tillatelsesbiomassen. Nærings- og fiskeridepartementet fattet vedtak i klagesaken den 16. juli 2018, og opprettholdt Fiskeridirektoratets vedtak.

Konseptet skal bestå av en lukket oppdrettsenhet som er formet som en donut (torus). Hovedkonstruksjonen skal lages i materialet High Density Polyethylene (HDPE) og skal fungere som en tett barriere mot ytre miljø for å hindre lusepåslag og smitte inn i anlegget. Marine Donut skal ha flyterør i toppen og avstivingsrør i bunn i tillegg til vertikale ballasttanker på sidene. Oppå anlegget skal det være en gangvei. Fôrsiloer skal enten plasseres i stabiliseringstanker eller på dekk.

Kostnadene har økt

Mowi har i den opprinnelige søknaden anslått investeringskostnadene til cirka 65 millioner kroner pr. enhet ved realisering av fem enheter i fullskala. Samlet investeringskostnad for det opprinnelige omsøkte prosjektet er dermed 325 millioner kroner. I ettertid har selskapet sendt inn et detaljert budsjett og kontantstrømsanalyse. I det detaljerte budsjettet er totale investeringskostnader 200 millioner kroner ved utvikling og bygging av én enhet, og 400 millioner kroner for fem enheter. I tillegg vil det ifølge søker påløpe kostnader til klargjøring av lokalitet og båter, slik at kostnadene totalt sett ender på 444 millioner kroner ved realisering av prosjektet slik det er omsøkt.

Fiskeridirektoratet konkluderer med at konseptet Marine Donut kan bidra til å løse flere av miljø- og arealutfordringene som næringen står overfor. Etter det Fiskeridirektoratet kjenner til er Marine Donut ulikt noe annet som er i alminnelig kommersiell bruk i akvakulturnæringen. Fiskeridirektoratet viser særlig til anleggets utforming som en torus og tilhørende løsninger for strømningsbildet, oppsamling av slam, inn- og utløp og barrierer mot rømming av fisk og lusesmitte.

– På denne bakgrunn og som følge av at konseptet kan bidra til å løse flere av miljø- og arealutfordringene næringen står overfor, vurderer Fiskeridirektoratet at prosjektet innebærer ny og vesentlig forbedret produksjonsteknologi, skriver Fiskeridirektoratet.

Tombre var for lik Mowi

Søknaden fra Tombre gjaldt utvikling av konseptet SemiTorus som skal være en flytende, lukket konstruksjon med kontrollert vanninntak fra sjøen. Selskapet ønsket å utvikle konseptet i to forskjellige størrelser: et pilotanlegg og et prototypeanlegg.

Skroget (også kalt «Torus») er utformet som et sirkulært rør i HDPE (High Density Poly Ethylen) plast. Torus skal være delvis fylt med vann, og dette skal utgjøre oppdrettsvolumet hvor fisken befinner seg. Oppdrettsdelen skal fungere som et sirkulært gjennomstrømningsanlegg. I den luftfylte delen av Torus skal røkterne kunne oppholde seg og utføre funksjoner knyttet til den daglige driften. Derifra vil de ha tilgang til oppdrettsbassenget.

Fiskeridirektoratet sammenligner i avslaget Tombres prosjekt med Mowis Marien Donut. Tombre fremholder i søknaden at SemiTorus er helt annerledes enn Marine Donut både i design, funksjoner og tekniske løsninger. Søker fremhever særlig at SemiTorus har både oppdrettsvolum og røkting inne i torus, noe Marine Donut ikke har. Ifølge Tombre er det også en forskjell at SemiTorus er et konsept hvor anleggene ikke trenger å fortøyes i hverandre, mens Marine Donut skal fortøyes sammen i en fortøyningsramme med flere enheter.

– Slik Fiskeridirektoratet har forstått søknaden fra Mowi skal Marine Donut i likhet med SemiTorus ha uavhengig fortøyning. Det er imidlertid flere mer sentrale likheter mellom de to anleggene. Blant annet skal begge anleggene være sirkelformede lengdestrømsanlegg med vanngjennomstrømming. Begge anleggene skal ha inntak av dypvann uten filtrering. Videre skal begge anleggene ha løsninger for oppsamling av slam. Begge anleggene skal også bygges i HDPE, ha skyveskott for trengning av fisk og kunne heves for vedlikehold. Både Tombre og Mowi legger opp til utvikling av både pilotanlegg og prototype, skriver direktoratet.

Fiskeridirektoratet konkluderer med at SemiTorus er tilnærmet likt Marine Donut-konseptet.

– Direktoratet finner derfor at det ikke vil være i tråd med formålet med utviklingstillatelsene å tildele tillatelser til SemiTorus. Ettersom Fiskeridirektoratet har kommet til at søknaden ikke oppfyller formålet med utviklingstillatelsene, går vi ikke inn på vurderingen av hvorvidt prosjektet oppfyller de øvrige vilkårene for tildeling av utviklingstillatelser, skriver de og avslår dermed søknaden.

Betydelige svakheter med konseptet

Argy-konseptet er et nedsenkbart oppdrettsanlegg hvor fisken skal holdes nedsenket gjennom hele produksjonssyklusen på lokaliteter med sjøtilstander med signifikant bølgehøyde (HS) opptil 12 meter. Ifølge søker er hovedpoenget med å utvikle et nedsenket og fleksibelt anlegg å holde det borte fra overflatesonen hvor bølgekreftene er størst, og for å ha en struktur som følger bølgedynamikken istedenfor å jobbe mot den. Anlegget skal kun heves til havoverflaten ved vedlikehold, notskift eller funksjonssvikt. Bortsett fra en bøye med kommunikasjonsutstyr, skal det ikke være noen elementer på havoverflaten under normal drift.

Fiskeridirektoratet viser i avslaget til flere søknader om nedsenkbare konsept som har fått avslag.

– Praksis tilsier etter dette at det skal mye til for at et nedsenket konsept som bygger på videreutvikling av kjent teknologi kan oppfylle det strenge vilkåret om «betydelig innovasjon», skriver de.

Og selv om Fiskeridirektoratet ser noen nye ting i søknaden, er konklusjonen at det ikke kan gis utviklingstillatelser.

– Etter Fiskeridirektoratets vurdering fremstår konseptet å være på et tidlig stadium når det gjelder vurderinger rundt den praktiske gjennomføring av daglige driftsoperasjoner. Fiskeridirektoratet finner at konseptet har betydelige svakheter når det gjelder den driftsmessige gjennomførbarheten, særlig i situasjoner der noten må håndteres. Som eksempler nevnes potensiell notkollaps, vaskeroboter som skal håndtere et slakt forankret nottak, ekstra nedlodding på wirerammen, innfesting av notpaneler på wirerammen, anleggets oppførsel ved høyere strømhastigheter enn det analysene hittil har hensyntatt, håndtering av enkeltmerder uten å måtte heve alle fire merder, stabilisering av «Lokal Arken», driftsstabilitet på ballasteringsarrangementet som består av en rekke bøyer med ventiler og trykkslanger. Konseptet fremstår etter dette ikke som tilstrekkelig driftssikkert, skriver de.

---

Hold deg oppdatert på hva som skjer i norsk og internasjonal oppdrettsnæring – abonner på vårt daglige gratis nyhetsbrev.