Til det tar de i bruk en tolv meter lang akrylsylinder med kameraslede på.
– Jo mer vi vet om lakselusas biologi, adferd og vertslokaliseringsmekanismer, desto lettere er det sette inn målrettede mottiltak, påpeker Andreas Hagemann i en pressemelding fra forskningsinstitusjonen.
Sintef Ocean har drevet med luseforskning i mange år i forsøk på å finne ut hva som ligger bak lakselusas evne til å finne en vertsfisk og feste seg på den.
Slik Intrafish omtaler mandag, er det aldri før blitt målt så høye lusetall på sjøørret som i mai i år.
Ifølge forskerne utvikler lusa seg gjennom åtte utviklingsstadier med tre ulike faser.
– Som larver er de frittflytende i vannet, men i fase to blir de avhengige av et vertsdyr og fester seg på et bestemt punkt, før de i siste utviklingsfase er i stand til å bevege seg rundt på fiskens overflate. Lakselus lever på blod og mucus – det vi kjenner som fiskens slimaktige lag. Det beskytter mot virus og bakterier. Et stort luseangrep forårsaker derfor både smerter og nedsatt motstandskraft mot sykdom hos laksen, understreker Sintef Ocean i meldingen.
De har utviklet sin egen teknologiske løsning for å kunne observere lakselusa på best mulige måte, går det fram av meldingen.
Forsker Andreas Hagemann leder prosjekt Armsrace, hvor forskerne altså har tatt i bruk en tolv meter lang akrylsylinder med kameraslede på. Den skal avsløre hvor lakselusa står i vannet. Innretningen er plassert i en av merdene Sintef har i forbindelse med forskningskonsesjonen sin. Den driftes i samarbeid med Salmar.
Slik foregår det:
To ganger i timen, døgnet rundt, glir kameraet nedover og tar bilder som viser hvor lakselusa står plassert i vannet. Bildene blir automatisk overført til et kontrollrom og kan maskinleses for å gi informasjon om lusas vandringsmønster. I et pågående forsøk utsetter forskerne lusa for ulike typer lys, for å se hva den blir mest tiltrukket av og hvor raskt den vandrer mot en foretrukket lyskilde.
Sintef Oceab opplyser at resultatene fra kameraforsøkene kan brukes til å etablere en form for «lysfeller» for lus som ennå ikke har festet seg på en vertslaks.
– Den kan også brukes til å forsterke effekten eksisterende forebyggende tiltak, for eksempel ved å gi veiledning om hvor dypt skjørtet bør gå for å gi ønsket effekt basert på lusas plassering i vannsøylen, opplyses det i meldingen.
Hagemann forventer at testing av utstyret og innhenting av data vil kunne bidra til å øke treffsikkerheten for eksisterende og fremtidig skjermingsteknologi, som luseskjørt, snorkelmerder, nedsenkbare merder eller lukkede merder hvor vann pumpes opp fra dypere, antatt lusefrie vannmasser. Målet er å forebygge at luselarvene fester seg på laksen, for uten dette, vil de dø før de rekker å formere seg.
