Det skriver UiT på sine hjemmesider, hvor de legger til at forskerne har laget et nytt type fôr som gjør laksen mindre attraktiv for lusen.

Hans Christian Eilertsen fra UiT og hans kolleger Sten Siikavuopio og Ragnhild Whitaker fra forskningsinstituttet Nofima, testet ut ulike typer laksefôr. Det var for å se om algebasert fôr kan redusere lusepåslaget i merdene.

Landplanter ble brukt

I en meldingen på nettsidene til universitetet sier Eilertsen at de i forskningsprosjektene satt 100–120 laks ut i fire kar på land. Fisken fikk fire ulike typer fôr. I et kar ble fisken matet med dagens laksefôr som er landplantebasert. Et annet kar fikk fôr med fiskeprotein– og olje. Det tredje karet fikk fôr laget av andre marine oljer. Det siste karet ble matet med fôrtypen UiT og Nofima har utviklet med alger.

– Vi tilførte så samme mengde lakselus i hvert kar, sier Eilertsen i meldingen.

Metodene og resultatene vil presenteres i løpet av høsten. Eilertsen forteller at de skal teste ut dette på større fisk i neste omgang.

Lakselus liker ikke fett

Dette er en teori som forskerne har jobbet lenge med, og som nå er blitt bekreftet, ifølge Eilertsen.

– Vi vet at såkalte oksylipider skremmer bort hoppekreps. Lus er en slik hoppekreps, og vi vet at fettsyrer, som i vårt fôr, vil oksidere og bli et stoff som lusa holder seg unna, forklarer professoren, sier Eilertsen.

De har forsket mest på kiselalger, som er vanlig gruppe med mikroalger i nord som har tilpasset seg lysforholdene i Arktis.

– Vi har dyrket dem med tanke på å finne en art som egner seg godt til masseproduksjon av marine fettsyrer, sier Eilertsen.

For å overleve i mørket er disse algene derfor svært effektive produsenter av såkalte lipider, eller fettsyrer, ifølge meldingen. «Dette gjør denne arten interessant for Eilertsen og hans forskergruppe som ønsker å masseprodusere dem», heter det i meldingen.

Perfekte «miljøagenter»

Kiselalgene har også en annen positiv egenskap:

«Når det er lys tar de veldig effektivt opp CO². Effekten er større jo kaldere det er i vannet, noe som gjør de nordlige kiselalgene perfekte 'miljøagenter'. De tar opp i seg CO² fra vannet, og renser dermed vannet for denne skadelige gassen», sier Eilertsen.

Han har forsket på alger i over 40 år, og han har nå blitt professor emeritus ved UiT.

– Det er et stort problem at laks får for lite marint fôr, og vi kan heller ikke fortsette å fôre fisk med fisk. Fiskefôr av alger er derimot både sunt og naturlig, for det tilfører fisken det flerumettede fettet den trenger, forteller Hans Christian Eilertsen.

---

Hold deg oppdatert på hva som skjer i norsk og internasjonal oppdrettsnæring – abonner på vårt daglige gratis nyhetsbrev.