– Jeg skulle ønske Fiskeridirektoratet fikk «sheriffstjernen» sin tilbake

– Jeg mener vi er på vei til å miste fleksibiliteten i produksjonen, og da mister en handlingsrommet. Det er kjempefarlig for en bedrift, sier Even Søfteland til IntraFish.

For Søfteland gikk mesteparten av februar i å holde i den omfattende og kompliserte trafikklyssaken, der 25 oppdrettere og staten har kranglet om det «røde lyset» som gjorde at de måtte trekke ned produksjonen sin i 2020.

Søftelands rolle har vært det han beskriver som «litt sekretær og litt koordinator».

Overordnet har Søfteland én hovedbekymring rundt hvordan næringen fungerer i dag:

– Firkantet boks

– Man havner i en mer og mer firkantet boks, og slikt passer ikke biologisk produksjon, der man raskt må snu seg om hvis det skjer en negativ utvikling. Jeg skulle ønske Fiskeridirektoratet fikk «sheriffstjernen» sin tilbake: den instansen som tok den endelige og helhetlige avgjørelsen etter at øvrige forvaltningsorgan hadde gitt sine innspill

Han peker på tiden før fylkene fikk arbeidsoppgaver som påvirker havbruksnæringen. Ifølge et skriv fra regjeringen har fylkeskommunen hatt slike oppgaver siden 2010.

– Det er ikke noe galt i fylkeskommunens arbeid, men når ingen har en overordnet mulighet til å skjære på tvers av de offentlige instansene, så går tiden, og en får ikke til ønskede endringer. Saker om flytting, utvidelse eller endring av lokaliteter et er godt eksempel på dette. Sonestrukturer et annet. Sakene blir gjerne gående i ring, og over år, sier Søfteland.

– Og hva er oppskriften til å løse det?

– Forvaltningen må gå i seg selv, og politikerne må tenke på det å gi sheriffstjernen tilbake: de må tørre å endre. Det er ikke noe problem å få dette til, men da må politikerne først sette seg inn i hva som er driverne i det å utvikle næringen, sier han, og legger til at han mener Svein Ludvigsen var den siste ministeren som evnet dette.

Tre uker i retten

Søfteland har involvert seg i trafikklystematikken som avgjør hvorvidt norske oppdrettsbedrifter i en årrekke, og var også til stede i Førde tingrett i fjor, da oppdretterne tapte.

– Tror dere på «seier» til slutt?

– Jeg vet ikke om seier er det riktige ordet. Det sentrale for oss er for det første å få belyst alle sidene av saken. For det andre ønsker vi at når man først skal reguleres på en slik måte så må det ligge en forutsigbarhet til grunn for næringen. Det var det Stortinget ba om som utgangspunkt. Fikk man «rødt lys» skulle man kunne sette i gang tiltak for å bedre situasjonen, sier Søfteland

Trafikklyssystemet, som bestemmer hvorvidt de 13 produksjonsområdene i Norge får vokse (grønt lys), holde produksjonen slik den er (gul) eller nedtrekk (rødt), måles etter mengden lakselus i områdene. De 25 oppdretterne i vest er kritiske til både hvordan dette fastsettes og måles, samt hvilke konsekvenser lysene gir, og det ble tidvis høy temperatur i retten. Staten mener oppdretternes søksmål er et angrep på hele trafikklyssystemet.

– For oss handler det ikke om å vinne, men om å få et system som er forutsigbart og som står seg over tid, slik at vi kan gjøre det beste for at både villaksen og havbruksnæringen får en god utvikling, sier han.

– Svekkede muligheter

For å eksemplifisere hvordan han mener trafikklyssystemet rammer næringen trekker han en parallell til strømprisene som har preget nyhetsbildet i lang tid nå:

– Da utenlandskablene for strøm ble lagt til Europa var norske politikere klar over at under gitte forhold så kunne dette går riktig galt. En satset på at så ikke skjedde. Nå slukkes det lys rundt om i landet på grunn av strømutgiftene, sier han.

– Når kostnadene i et rødt område stiger mer enn i et grønt område i form av at du fratas mulighet for inntjening, så er det et tidsspørsmål før dette vipper i en retning der en ikke klarer å snu utviklingen – en får svekket sine økonomiske muligheter til å ligge i forkant, fortsetter han.

– Et steg om gangen

– Hvor langt er oppdretterne villige til å gå? Du har tidligere uttalt til NRK at man «ikke kunne se bort fra at vi måtte gjennom alle tre rettsinstanser»

– Det er helt klart at det kan skje. Det finnes ingen dommer som er tilsvarende som trafikklyssaken, så vi tror det kan gjøre temaet interessant for høyesterett. Det får tiden vise. Men akkurat det har vi et avventende forhold til. Tar et steg om gangen. Vi må først se hva lagmannsretten kommer frem til, sier han.

– Om det blir rødt lys igjen i PO4: Mener dere en slik beslutning vil være feil, og kan det eventuelt komme flere søksmål?

– De nye lysene kan komme når som helst. Når de først kommer skal vi se på premissene for fargelegging og hvilken saksbehandling som ligger i bunn, og deretter avgjøre hva vi gjør videre. Vi kan ikke være forutinntatte, sier Søfteland.

– Har du lært noe av å sitte i retten de siste tre ukene?

– Man lærer noe nytt hele tiden, og hver dag har vært utviklende. Noe av det jeg har lært mest om, er hvordan rettsvesenet fungerer i en sak som involverer både næring, forvaltning og forskning. Og ikke minst hvordan staten tenker i en slik sak. De er på mange måter et «råskinn» å være i retten med, og det er interessant å oppleve på nært hold hvordan de spiller sine kort i et rettslig forum, sier han.

Gjennom ukene vitnet en hel rekke eksperter på vegne av staten og oppdretterne, og det ble pratet om alt fra lakselusmodeller, hvordan trafikklyssystemet kom i stand og de økonomiske konsekvensene av det:

– Vi har hørt i retten at det er de beste institusjonene og forskerne på sine felt som har vitnet. Det stemmer jo, og det er flinke folk. Men det betyr ikke at andre ikke kan komme med gode innspill, eller stille med god eller bedre forskning enn det man har i dag. Den ydmykheten savnet jeg fra motparten, og det uroer meg for framtiden, sier Søfteland.

– Mye å ta igjen

Da IntraFish pratet med Søfteland tidligere denne uken var han akkurat ferdig med en oppdrettersamling i Bergen, og hadde satt snuten mot Førde for flere møter. Deretter bar veien videre til Sunnhordland.

– Er det mye arbeid å ta igjen etter tre uker i retten?

– Jeg må innrømme at jeg har registrert mange e-poster underveis i innboksen, og når de har «falt ut av vinduet», så er de litt borte. Det har betydd at det har vært mye å ta igjen, selv om jeg har klart å arbeide noen timer hver dag også med andre forhold enn selve innholdet i rettssaken, sier Søfteland.

– Arbeidet med rettssaken har gitt meg nye 10 kilo, og de må bort dette året, legger han til humoristisk.

I tillegg til arbeidet for vestlandsoppdretterne driver han konsulentselskapet Capmare, og er oppført med 23 forskjellige roller i Proff.

– Det jobbes veldig mye, men jeg forsøker å arbeide ekstremt målrettet, slik at jeg får unnagjort det jeg skal. Men det går mye tid på jobb både i ukedagene og i helgene. Det trives jeg med, på samme måte som de jeg jobber med. Det fine med havbruksnæringen er at den er «på» nesten hele døgnet.

Tredelt arbeid

– Hva går arbeidet ditt ut på, og hvordan fordeler du arbeidshverdagen?

For produksjonsområde 3 og 4 jobber jeg med å utvikle kunnskap og rammebetingelser for næringen. Det er en tredjedel av det jeg gjør Så går en tredjedel i forretningsutvikling gjennom styreverv i bedrifter i utviklings- eller driftsfase. Der sitter jeg «ringside» og samarbeider tett med eiere og ledelse, sier Søfteland.

– Har du noen eksempler på hva dere lærer av forskningsprosjektene deres?

– Vi finner for eksempel ut mer om hvordan og når laksen vandrer ut av elv og gjennom fjorden, og vandringsmønsteret til sjøørreten i fjordsystemene våre. Dette er ekstremt viktig kunnskap, sier Søfteland.

Den tredje delen går ifølge bergenseren til ulike typer forvaltningsspørsmål, søknader og utviklingsprosjekt.

– På begynnelsen av 2000-tallet var jeg med i oppbyggingen av SalmoBreed, nå Benchmark, og senere i utviklingen av fôrprodusenten Polarfeed i Finnmark. Ulike type selskap, små organisasjoner men med sterk fokus på utvikling og samarbeid mot kompetansemiljøer, sier han.

«Skjønner at du sitter på kontor»

Han har også bakgrunn fra det som i dag er Bioteknologirådet, som han satt i i ni år.

– Der arbeidet vi på tvers av fagområder og på tvers av kompliserte samfunnsutfordringer. Det å lære seg å ha flere, til dels komplekse forhold i en og samme sak, har vært en viktig lærdom når det gjelder hvilke kunnskap som det er viktig at havbruksnæringen tilegner seg med omsyn om sin utvikling overfor omgivelsene, sier han.

Én av Søftelands tre barn har også endt opp i samme næring som ham. Han humrer når han forteller hvordan reaksjonen pleier å være når han lanserer idéer overfor eldstesønnen:

– Innimellom kaster jeg frem en tanke om noe som kunne vært endret eller fokusert. Ofte får jeg tilbakemeldingen: «Skjønner at du sitter på kontor». Og dermed er diskusjonen over, sier han og ler.