– Det har vært morsomt å følge reisen laksen har hatt siden 90-tallet: fra håndfôring med polaroidbriller til maskinfôring og kamera, sier Erik Holvik til Intrafish.

Intrafish møter Grieg Seafoods kommersielle direktør (chief commercial officer) ved selskapets kontor i Bergen. Han har ansvaret for alt salg av laks i konsernet, som under pandemien stablet på beina en helt ny salgsorganisasjon. Grieg Seafood produserer laks i Norge og Canada.

Erik Holvik
  • Alder: 44
  • Aktuell: Kommersiell i Grieg Seafood
  • Sivilstatus: Gift, tre barn.
  • Fra: Holvik
  • Bor: Bergen

– Jeg har alltid vært veldig opptatt av å fremme fisk. Fisk er delikatesse. Og mange flere mener det nå enn for 20 år siden. Norge er et stort matfat for mange, og det må vi være stolte av. Vi leverer til utrolig mange, sier han.

Oppvokst med fiskeri

Holvik er oppvokst i den lille bygda med samme navn på Måløy, og livet har vært preget av både villfisk og oppdrett.

– Da jeg var liten så jeg folk fra Japan og Russland, og resten av verden, komme for å besøke Domstein. Portugisere som ville ha torsk, briter som ville ha hyse eller fisk som skulle til USA. Hele verden bryr seg om hva vi gjør i lille Måløy.

Både faren og bestefaren drev med linefiske, og hadde båtene «Holvik Senior» og senere «Kamaro». Feriene i ungdomstiden ble brukt på verft, i fiskeriindustrien, fôring av oppdrettslaks eller lossing av båter.

– Den originale planen var å ta over arven som neste generasjon fisker, sier Holvik.

Veien gikk derimot til sjømateksportøren Coast, oppdretteren Marine Harvest og siden Grieg Seafood.

– Hvorfor endte du ikke som fisker?

– Min far mente jeg var bedre til å selge fisk enn å fange fisk. Vi hadde en diskusjon på det, og det endte med at jeg ikke ble fisker.

– Angrer du?

– Jeg tror ikke «angre» er riktig ord. Men hver gang jeg ser en båt komme, spesielt linebåtene, tenker jeg på det.

– Om hvordan livet hadde vært i en alternativ virkelighet der du endte i fiskeri istedenfor oppdrett?

– I aller høyeste grad, sier Holvik.

Han trekker frem sin far som en stor inspirasjon:

– Den er han jeg har lært mest av.

Erik Holvik i Grieg Seafood. Foto: Robert Nedrejord

– Utrolig plass å starte i bransjen på

I 2003, etter en samtale med Martin Øvrebø i Måløybedriften Coast Seafood, begynte Holvik hos den sentrale sjømateksportøren.

– Jeg ble veldig dratt med dem. De har masse energi. Den gang var det veldig dårlig arbeidsmarked, så jeg var veldig takknemlig for at jeg fikk begynne.

Holvik trekker frem Øvrebø, som sammen med Sverre Søraa startet Coast, som en person han lærte mye av.

– Det var en utrolig plass å starte i bransjen på, sier Holvik.

Startet ny salgsorganisasjon

Videre bar turen til Marine Harvest, som siden har skiftet navn til Mowi. Verdens største oppdretter.

– De var størst og flinkest, og hadde en unik nedstrømskultur. Jeg ble ekstremt glad da jeg fikk den jobben. Og inntrykket av Mowi har ikke forandret seg etter at jeg hoppet over til Grieg. Jeg har utrolig gode minner derfra, sier han.

. Erik Holvik avbildet da han jobbet i Mowi. Foto: Privat

Der var han blant annet med på å sette opp kontor i både Tyrkia og Tsjekkia.

– Det er alltid kjekt å være med på å skape eller bygge noe nytt.

Holvik hadde egentlig ikke noe plan om å hoppe over til Grieg Seafood, men så muligheten til å være med på noe nytt da selskapet avsluttet sitt felles salgsselskap med Bremnes Seashore, Ocean Quality, i 2020.

– Det å starte et helt nytt selskap var spennende. Og jeg hadde jobbet med konsernsjef Andreas Kvame tidligere, en kar jeg har mye respekt for. I tillegg kjente jeg mange andre flinke folk i Grieg.

– Utrolig god gjeng

Den nye salgsorganisasjonen i Grieg ble stablet på beina gjennom pandemien. Ved kontoret i Bergen snakkes ørten språk,

– Det er en utrolig god gjeng. Det var krevende å stable på beina organisasjonen under en pandemi. Men det er begynt å gå seg til. Ting blir bare bedre og bedre.

Grieg Seafoods nye salgsavdeling ble bygget opp under pandemien. Bildet viser deres Airborne-avdeling. Sindre Kvalheim bakerst til venstre, Trine Kråkevik bakerst til høyre. Fremme venstre er Marita Aardal. Fremme høyre er Anita Wahlvåg. Bildet er tatt i mars i år. Foto: Arkivfoto Robert Nedrejord

– Om et annet lakseselskap kommer med tilbud om å bygge noe nytt nå, er det fare for at du «hopper videre»?

– Nei, dette er langsiktig. Det tar tid å bygge kultur, og vi er langt fra ferdige. Og jeg er ikke en slik som bytter hele tiden. Mine siste to arbeidsgivere har jeg vært hos i åtte og ni år.

Høye laksepriser – krevende for kundene

– Man har vært gjennom tidenes laksepriser i andre kvartal. Går det bare nedover nå?

– Det har vært kjekt, men utrolig krevende for kundene. Og når det kommer til å styre risikoen. Omsetningsverdien er skutt i taket, men eksportkreditten har ikke fulgt etter. Når tallene på omsetning blir så store er det krevende å ha dekning for salget. Mange tror det er enklere å selge laks når prisene er høye, men vi som salgsorganisasjon er avhengig av kundene våre. Vi merker frustrasjonen der ute.

Holvik la i midten av mai frem ståa for Griegs salgsvirksomhet under konsernets kapitalmarkedsdag på resorten Flor & Fjære, rett nord for Stavanger. Foto: Robert Nedrejord

– Hvordan har det vært å selge fisk etter at Russland invaderte Ukraina?

– En av de store styrkene til laksebransjen er omstillingsevnen. Det ligger i dna-et i alle selskapene. Og vi har også et stort antall markeder vi kan spille på, sier Holvik.

Han trekker frem Russlands importforbud mot norsk laks som ble innført i 2014, hvordan askeskyen på Island lammet flytrafikken, samt restriksjoner Kina har hatt mot norsk laks som eksempler på ganger næringen har snudd seg om kjapt.

«Fullblods gitargal»

Holvik tok hele studieløpet sitt i byen Sydney i Australia. Det mener han har vært et fortrinn.

– Det å reise alene til en annen verdensdel gjør deg kjent med deg selv på en ny måte. Man får kjenne litt på usikkerheten, og det å møte andre kulturer. Vi nordmenn har både styrker og svakheter, og det er viktig å vite hvordan andre kulturer er.

Han mener dette også er gjeldende innen laksesalg:

– Noen skjønner ikke ironi og noen liker ikke at man tar opp utfordringer i «det åpne», der andre kan høre. Det er ikke én måte å drive salg på når man jobber globalt, sier Holvik.

Holvik definerer seg selv som «fullblods gitargal», noe kona har lært å leve med. Han har til enhver tid minimum fire elgitarer og to kassegitarer, helst fra USA, helst spesialmodeller.

– Jeg kommer alltid til å være glad i rock. Min tid som gitargal startet med Metallica, og Dream Theatre var et viktig band for meg i mange år. Nå er jeg veldig glad i prog-gitarister, sier Holvik.

– Blir det Grieg-band?

– Vi prøver å stable noe på beina. Vi har neste nesten full besetning.

– Blir det konsernsjef Kvame som vokalist da?

Tre av Erik Holviks gitarer. Foto: Privat

Intrafish fikk ikke noe klart svar på dette spørsmålet.

Holvik forteller om et hjemmeliv som krever nær like god planlegging som det å sørge for at bilene med laks når de riktige markedene til rett tid. Kona er anestesilege, jobber mye turnus, og paret har tre barn sammen: En gutt på fem år, en jente på ni og en gutt på tolv år.

– Det er ingen besteforeldre som bor i Bergen, så det blir like mye logistikk på hjemmebane som på jobb. Men vi er blitt gode på å finne ut av balansen mellom jobb og familie, og gjør mye sammen.

Han medgir også at det er blitt litt for lite fiske de siste ti årene.

– Jeg fisket veldig mye frem til jeg var 20, men det har vært labert de siste ti årene. De neste 20 skal det bli en kraftig stigning. Jeg skal finne meg ei god «med», sier Holvik.

Han forklarer at begrepet betyr et godt sted å fiske.

Spår mer digitalisering

– Hvordan tror du morgendagens laks blir solgt?

– Det blir mer digitalisering. Det ser man uansett vil skje fra andre bransjer. Det vil bli med e-commerce. Forbrukerne vil ha kjøpet over på mobilen. Og det vil bli mindre «manuelt» salgsarbeid.

– Hva kommer man til å bruke frigjort tid på da?

– Til å ha stålkontroll på prosess og rutiner. Til å bygge merkevarene dine enda bedre og til å utvikle nye systemer.

– Det er blitt færre lakseselskaper gjennom din tid i næringen. Hvordan tror du det blir å selge laks om det blir enda færre aktører?

– Det er vanskelig å si om det blir lettere eller vanskeligere. Sushimarkedet er et ganske nytt fenomen. For seks år siden pratet få om det, nå gjør alle det. Selv om vi kan få sterkere konstellasjoner tror jeg markedet vokser enda mer. Det kommer til å bli spennende tider for alle som jobber med laks fremover.