Christian Chramer har vært leder siden han var 19 år - nå inntar han toppjobben i Sjømatrådet

Christian Chramer er klar på hva han gleder seg mest til når han til høsten returnerer til organisasjonen, som har hovedsetet sitt i Tromsø:

– Å komme tilbake til gamle kolleger, og bli kjent med de nye som er kommet til mens jeg har vært borte. Og å komme i gang med arbeidet: sette seg inn i planer som er lagt, og skjønne hva man må ta høyde for fremover. Jeg må lære hva som gjøres annerledes i dag sammenlignet med da jeg var der sist. Det blir også gøy å møte sjømatnæringen, sier Chramer til IntraFish.

Han har allerede Tromsø som base i livet, men de siste seks årene har han ukependlet til Oslo som følge av nåværende jobb i NHO. Han har bekledd flere roller i Sjømatrådet tidligere, og har også flere år fra Forsvaret på CV-en.

– Har både lært og utviklet meg

Norges sjømatråd jobber for å markedsføre norsk sjømat ute i verden. Når den sentrale organisasjonen ansetter noen til å bekle toppvervet starter ofte spekulasjonene om hvem som skal ta over. Da Intrafish prøvde å finne ut av om han var aktuell i 2016 var han ikke interessert i jobben. Da vi tok en runde i vår var derimot tonen en helt annen.

– Hva har endret seg?

– Nå har jeg vært syv år i NHO. Der har jeg fått gjøre ulike jobber og ha forskjellige topplederroller. Jeg har fått bidra til å utvikle organisasjonen og jobbe tett med medlemmene. Synes jeg har både lært og fått utviklet meg. Timingen var annerledes denne gangen, og muligheten var der nå. Jeg synes jeg måtte gripe den, svarer Chramer.

– Bruker en uke på å «koble ned»

Da Intrafish fikk fatt i Chramer tidligere denne uken var det ikke akkurat sommerstille på NHO-kontoret:

– Akkurat nå jobber jeg med to konflikter: streik på sokkelen og SAS-konflikten, sier Chramer.

Staten gikk kort tid etter inn i oljestreiken og besluttet at det blir tvungen lønnsnemnd. Chramers jobb i NHO rundt disse konfliktene er å være i dialog med selskapene og de berørte bransjene.

– Så det er en hektisk sommer for deg?

– Så langt i alle fall. Men det er en del av det normale: det er sjelden helt stille her, sier han.

– Er du en som greier å koble helt av i sommerferien, eller snoker du deg frem til mobilen for å se om det er noe du kan gjøre på jobb?

– Jeg bruker en uke på å «koble ned». Det går litt tid før ferien setter seg, og hodet kobler helt av. Jeg har stor glede av å jobbe og holde meg oppdatert.

– Blir det sommerferie på deg, eller blir det NHO-jobb frem til den nye jobben?

– Jeg skal ha ferie i tre uker fra og med neste uke, sier han.

– Skal du ut og fly da kanskje, eksempelvis med SAS?

– Jeg skal til Italia og Spania, så det blir fly. Også med SAS. Vi får se hvordan det går.

Masterinnspurt i containerbrakke i Afghanistan

Da Chramer var 33 år gammel og ble ansatt som informasjonsdirektør i det som da het Eksportutvalget for fisk, siden Sjømatrådet, ble det opplyst at han hadde befalsskole, krigsskole, totalt 13 år i Hæren og en master i ledelse og organisasjon fra Universitetet i Tromsø. I tillegg til et studieår i forkant av Forsvarsinnrykket da han tok biologi og ex.phil.

– Jeg har i praksis vært i ulike lederroller siden jeg var 19. Først i Forsvaret, så syv år i Sjømatrådet, og jeg har snart åtte år i NHO, sier Chramer.

– Er du veldig målrettet, eller «dumper» du inn i ting?

– Vel. Jeg er målrettet i den forstand av at jeg forsøker å levere og yte så godt jeg kan der jeg er. Jeg har stor arbeidsglede, og setter pris på å jobbe sammen med folk. Det har gitt meg spennende oppgaver og nye utfordringer. Men det er ikke noen storstilt plan bak som sier hva jeg skal gjøre om fem eller ti år. Jeg har fått stort tillit der jeg har vært, så har jeg forvaltet det så godt jeg kan, sier Chramer.

– For å få karrieren din til å gå opp: tok du masteren mens du var i Forsvaret?

– Ja. Jeg skrev innspurten av den fra en boligcontainer i Afghanistan. Jeg liker å få ting fullført, sier han om masteren som handlet om samfunnsansvaret til Hæren og Forsvaret.

Alle kom trygt hjem

Chramer var i Afghanistan i 2004.

– Det var helt fantastisk på mange måter, selv om det også var en utfordrende oppgave. Jeg reiste ut med veldig dyktige norske gutter og jenter, som gjorde en fantastisk jobb med å gjøre livet og hverdagen til det afghanske folk bedre og tryggere, sier han.

Chramer hadde vært i Forsvaret i ti år da han reiste til Afghanistan, og følte seg godt forberedt. Han var en del av den norske ledelsen, i rollen som presse- og informasjonsoffiser.

– Men jeg kom fra en avdeling som også reiste, der jeg hadde vært artillerioffiser. Jeg var mye ute med dem, og var ute av leir på patrulje de første 30 av 31 dagene i Afghanistan, sier han.

– Rett å gå inn

Han omtaler 2004 som en god periode i Afghanistan.

– Det gikk bra med de norske styrkene da, og alle jeg reiste ute med kom vel hjem sammen, sier han.

– Det er et helt annet Afghanistan i dag enn da, der Taliban igjen har full kontroll. Har du noen tanker om hvordan det har endt?

– Det er forferdelig trist. Skoler som åpnet på 2000-tallet, som var åpent for alle, også jenter, er nå tilbake slik det var før. Folk i Afghanistan lever ikke frie liv, men er underlagt et religiøst totalitært styre. Det gjør meg vondt. Det er fælt å se de store internasjonale investeringene nå er tilbake til null, og kanskje enda lenger tilbake. Jeg skulle ønske det var annerledes, sier han.

– Har du noen tanker om det var riktig å gå inn i Afghanistan, når man ser dagens situasjon?

– Jeg mener det var rett å gå inn. Jobben var riktig og viktig. Det var et svar på en trussel mot det internasjonale samfunn og det afghanske folk. Men det er viktige ting å lære av både den militære og økonomiske innsatsen som ble gjort.

– Viktig at næringen tåler å stå i debatter

Da Christian Chramer tidligere jobbet i Sjømatrådet besto deler av jobben av å sitte klar til å respondere på, og «rykke» etter kritisk journalistikk mot norsk sjømatnæring, programmer på svensk tv og aksjoner fra miljøvernere. Han trekker frem ett eksempel:

– Jeg synes det var mest krevende når det ble brukt uredelige metoder. Det ene eksempelet var da Oddekalv helte væske ut i en merd, og sa det var rotenon, som viste seg å være melk. Slik metodikk skaper frykt, fremmer ikke saklig debatt, og er heller ikke noen god måte å drive argumentasjon eller interessekamp på.

Jeg har lavere enn 2,7 millioner. Jeg er fornøyd med den lønnen jeg får i Sjømatrådet

Samtidig mener han at debatten har modnet veldig de siste 6–7 årene:

– Det er blitt tatt nye steg, og det er viktig at både Sjømatrådet og næringen tåler å stå i debatter der man snakker om bærekraft og måten man høster og produserer på, enten det er villfisk eller havbruk. Det vil alltid være stor interesse rundt det. Men jeg mener det er all grunn til å være stolt av arbeidet som gjøres i dag. Man må være åpne og transparente, og være i tett dialog med de som er på jakt etter informasjon og innsikt, sier han.

Tjener mindre enn Larsen

– Hva ville du gjort om du var fiskeriminister?

– Jeg ville fortsatt å fremme norsk sjømat, og synliggjøre det både i inn- og utland. Noe jeg mener både denne og forrige fiskeriminister har vært forbilledlige på å få til, sier Chramer.

– Så du ville ikke hevet lønna til den neste sjefen til Sjømatrådet?

– Nei, den tror jeg man ikke trenger noe å gjøre, sier Chramer og ler.

Intrafish omtaler årlig lederlønningene i organisasjoner og selskaper. Tidligere Sjømatrådet-topp Renate Larsen fikk rett i overkant av 2,7 millioner kroner i total godtgjørelse, viste tallene i fjor.

– Hvor står du i forhold til henne, har du like mye eller mer?

– Jeg har lavere enn 2,7 millioner. Jeg er fornøyd med den lønnen jeg får i Sjømatrådet, sier Chramer.

– Hva må Sjømatrådet bli bedre på?

– Det er vanskelig å for meg å si nå. Men Sjømatrådet må alltid sørge for å være tett på næringen, og ha tett dialog. Det er alltid noe av det viktigste.

Tok med familien til Singapore

Blant rollene Chramer har hatt i Sjømatrådet tidligere er som markedsansvarlig i Sørøst-Asia. Han, kona Anne Berit og de to sønnene Magnus og Håvard, flyttet da til Singapore, og ble der i 2,5 år. Sønnene var syv og elleve år.

– Det var fantastisk interessant og lærerikt. Jeg fikk jobbe med ulike markeder, fra «modne» Singapore og Taiwan til land som var under utvikling: Thailand, Kambodsja og Vietnam. Så hadde man Malaysia og Indonesia mer i «midten». Det var bredde i det, og årene der var kulturelt veldig viktig for meg.

–Hva lærte du i Sjømatrådet sist gang du var i organisasjonen?

– Da jeg jobbet i Sjømatråde fra Tromsø, hadde jeg ansvar for det som skjedde globalt på kommunikasjonsområdet. Der lærte jeg betydningen av sjømatnæringen i Portugal, sushien i Japan, laksens betydning i USA og torsken for Frankrike og Tyskland. Enten sjømaten gikk til middagsbordet i private franske hjem, britisk fish & chips eller til et festmåltid på en restaurant fikk jeg gleden av å følge vår sjømat. Det var utrolig stas, og ga jobben i Sjømatrådet en ekstra dimensjon. Det var noe av det morsomste med jobben, sier han.

Eksportverdien er svært stor, men sjømatnæringen er ikke uberørt av de globale utfordringene som nå treffer Europa og resten av verden

– I dag er sushien blitt en global rett, og matretter får inspirasjon fra hele verden. Ting flyter litt sammen. De norske råvarene er en viktig del av det å koble mennesker og kultur, følger han opp.

– Ikke uberørt av globale utfordringer

– Denne uken kom halvårsoppdateringen for sjømaten, og laksen tar som alltid mye plass. Har den nok, for mye eller for lite plass i Sjømatrådets arbeid?

– Sjømatrådet jobber med de produktene og segmentene som markedsgruppen og styret har besluttet, og de tenker godt på at balansen skal ivaretas. Samtidig er laksen et vært stort produkt, med stor verdi og global utbredelse, sier Chramer.

– De øvrige produktene er også viktige, og jeg synes Sjømatrådet balanserer dette godt, og får frem bredden i budskapet, følger han opp.

Om halvårstallene sier han:

– Tallene som ble lagt frem for første halvår er imponerende, og jeg synes konstituert administrerende direktør Børge Grønbech har lagt frem gode vurderinger og refleksjoner. Selv om tallene er gode peker han også på de underliggende utfordringene. Eksportverdien er svært stor, men sjømatnæringen er ikke uberørt av de globale utfordringene som nå treffer Europa og resten av verden.

– Én del av det er kostnadsbildet og endringer for råvaresituasjonen, samt matvareinflasjon. Kjøpekraften kan bli redusert fremover, og logistikken er krevende. Det er viktig å holde de perspektivene høyt.