Ole-Alexander Palm

Alder: 36 år.

Stilling: Partner i Seafood People.

Utdannelse: Siviløkonomi ved Norges Handelshøyskole (NHH), ett år med politikk og forvaltning, diverse IT-fag og enkelte fag i psykologi.

Bosted: Fana, Bergen.

Familiestatus: Gift, med to døtre på 3 og 5 år. Enda en jente er på vei.

Oppvokst: Asker.

Etter syv år i PwC, og ansvarlig for konsulentselskapets sjømatavdeling i Bergen, ble Ole-Alexander Palm partner i konsulent- og rekrutteringsselskapet Seafood People på nyåret. Han beskriver overgangen som gøy og spennende.

– Jeg gikk til Seafood People fordi jeg ville jobbe mer fleksibelt og dedikert, på innsiden av sjømatnæringen. Jeg ville i større grad være en partner og hjelpe dem med å ta ut potensialet i næringen over tid. Så langt ser det veldig lovende ut og vi har en ekstrem bredde i klienter, sier Palm til IntraFish.

Han legger til at det kan være vanskelig å svare direkte på spørsmålet «Hva er det du jobber med?».

– Det er fordi vi jobber så bredt. Men jeg liker å si at Seafood People vil være et økosystem av de beste folkene i næringen – heller enn et selskap. Vi vil gjerne samarbeide med mange ulike aktører i alle retninger.

Bedriften med base i Bergen har et stort nedslagsfelt, og følger med på alle mulige arter i den globale sjømatindustrien.

Ole-Alexander Palm på tur med konen og deres to døtre. Foto: Privat.

– Er du komfortabel med et så stort dekningsområde da?

– Det er litt av det jeg synes er gøy, og kanskje noe jeg mener jeg er god på – å sjonglere mange ting. Jeg synes jo det er kjempegøy og lære om ting jeg ikke kan.

– Hvordan ser en typisk arbeidshverdag ut for deg nå?

– Jeg tror nok arbeidshverdagen slik den er nå, er slik det kommer til å være. Mange møter, med fleksibelt arbeid på dagtid. Jeg kommer gjerne litt sent på jobb, og sitter sikkert i møter hvert fall halvparten av tiden. Jeg tar noen telefoner og mailer i mellomtiden. Jeg tar meg også en økt etter leggetid når jeg svarer på eposter, og da jeg har best tid til å produsere.

Rett på ferie til et varmt sted når korona er over

– Hvordan har dere i Seafood People blitt påvirket av korona?

– Ikke så fryktelig mye ut over det man merker i næringen. Det er slutt på reising og dermed slutt på fysiske møteplasser. De må man skape digitalt. Så det er jo litt tungt.

Seafood People har blant annet ansatte i USA, Sør-Amerika og Singapore.

– Å holde kunder og folk der varme er jo mye vanskeligere når man ikke kan dra dit. Det ser ut som at det er stund til at vi kan reise igjen. Det å ta pulsen på det globale næringen er kanskje den største utfordringen, svarer Palm.

– Hva er det første du kommer til å gjøre når korona er over?

– Jeg vil ut og reise. Jeg har en familie som veldig gjerne vil komme seg til et sted hvor det er varmt og ikke regner. Så på privaten tror jeg det er mest aktuelt å komme seg til et sted hvor det er varmt og det kan ferieres med tre små unger. Gran Canaria kanskje? Så ser jeg frem til muligheter for å møte folk fysisk i en profesjonell setting igjen.

«Dette var litt kleint synes jeg», sier Palm i det vi fotograferer ham på kanten av Bryggen. «Og verre skal det bli», sier vi før vi sniker oss inn for et nærbilde. Foto: Ole Jacob Strønen Riise

Fortid i riksrevisjonen

Palm har en allsidig bakgrunn fra arbeidslivet, blant annet fra Riksrevisjonen.

– Her jobbet jeg med spennende problemstillinger, men det var ganske statlig og hadde lavt tempo. Da tenkte jeg det var greit å studere litt ved siden av. Så var det veldig deilig å ha studielån og stipend mens man jobbet. Jeg fikk også lesedager og tilrettelegging for dette. Det var ikke måte på, sier Palm.

Ferden gikk til konsulentselskapet Capgemini i Oslo etter studiene.

– Det litt som rekruttskolen for konsulenter, sier Palm om erfaringen, og legger til at det var en utrolig gøy tid.

Her er Ole-Alexander avbildet på rundtur i Peru med kona, fra en tid da det fremdeles var lov til å reise. Foto: Privat.

– Her skjer det absolutt ingenting spennende

Palm hadde i mellomtiden giftet seg med en bergenser, som han på tidspunktet mente var den eneste gyldige grunnen for noen å flytte til byen i vest.

– Hun hadde helt «tilfeldigvis» fått et jobbtilbud i Bergen. Enda mer «tilfeldig» var det at hun hadde ambisjoner om å reise hjem og jobbe i der. Så da begynte hun å pendle mellom Oslo og Bergen i ett år.

Mens Ole-Alexander fremdeles jobbet i Capgemini, spurte hun om ekteparet kunne bo litt i Bergen. Det gjorde de, og han fortsatte konsulentarbeidet fra havnebyen.

– Samtidig hadde vi en nesten skriftlig avtale om at vi skulle være i Bergen i minst to år, men maks tre, før jeg måtte tilbake til Østlandet. Mens vi bodde i Bergen begynte jeg å jobbe i PwC.

Han hadde ingen forventninger til hverken PwC eller Bergen på tidspunktet.

– Jeg tenkte at her skjer det absolutt ingenting spennende.

Så feil kan man ta.

Familiebilde fra en topptur. Foto: Privat.

Forelsket i Bergen og sjømat

Palm husker at noe av det første han jobbet med i PwC var et strategiprosjekt innen fiskemel og fiskeolje. Siden har jobbet han mer og mer med sjømat. Gjennom et større prosjekt for en global sjømataktør fikk han et ordentlig innblikk i sjømatnæringen.

Da Palm sluttet i PwC etter syv år, i begynnelsen av dette året, var han ansvarlig for det som heter PwC Seafood i Bergen. Avdelingen støtter PwC-kontorer i hele verden.

– Jeg telte opp da jeg sluttet i jobben. Jeg jobbet for 150 kunder totalt, så det ble en del. Det var mye å holde styr på! Jeg synes sjømat var kjempespennende.

– Jeg pleier å si at jeg først forelsket meg i en bergenser, så i sjømat og nå nærmer det seg at jeg liker Bergen også!

Kultursjokk i møte med Bolaks

Tilfeldigheter ga Palm anledning til å jobbe i oppdrettsselskapet Bolaks som produksjonsdirektør.

– Jeg var ikke ansatt der, men utleid fra PwC. I tillegg til å jobbe som produksjonsdirektør hadde vi ansvar for en god del forbedringsprosjekter.

Det var her han lærte mest om alt han ikke kunne om oppdrettsnæringen.

– Jeg fikk også se hvor stor forskjell det var på ting jeg hadde gjort på papir og regneark, sammenlignet tingene som gjøres i oppdretternes hverdag og produksjon. Det ble åpenbart et lite kultursjokk også, både for meg og Bolaks.

I tiden som produksjonsdirektør så han hvor spennende næringen er, og hvilket potensial den har:

– Jeg har alltid vært av oppfatningen at sjømatnæringen alltid har hatt utrolig mye å lære av andre næringer. Gjennom tiden i Bolaks skjønte jeg at det kanskje var vanskeligere å hente ut potensialet av næringen enn slik det så ut på papir, men samtidig bekreftet det at potensialet var der.

Palm ute på gorilla-safari i Rwanda. Foto: Privat.

Ville ikke inn i «NHH-boblen»

Helt ukjent med Bergen var forresten ikke Palm da han flyttet til Bergen med sin kone. Han studerte nemlig ved Norges Handelshøyskole i Bergen. Han beskriver studietiden sin som atypisk for prestisjeskolen. Første halvåret var han ivrig, men bacheloren hans var lite engasjerende. Han begynte å jobbe på Elkjøp i studietiden, noe han fant stor glede i.

– Så da brukte jeg mest tid på å jobbe der og på å gjøre alt mulig annet, som å reise og ha det gøy, forteller Palm.

Han husker at det var fire semestre da han bare møtte opp fysisk på skolen i forbindelse med eksamener.

– Det var ikke noe for meg å delta på skolen. Jeg har møtt mange fra NHH i senere tid som sier at vi gikk i klasse sammen. «Den er god, men jeg har aldri sett deg før», svarer jeg da.

Masterstudiet gjorde at han ble mer engasjert i utdannelsen. Den medførte i tillegg et økt behov for oppmøte. Han spilte innebandy ved høyskolen, men annet enn det hadde han ikke noen verv eller lignende.

– Jeg fikk litt avsmak for den «NHH-boblen» også. Alle skulle være like, drive på med og si de samme tingene inne i den. Jeg er ganske god på å fornærme folk, så jeg har nok tråkket mange på tærne når jeg har intervjuet så mange fra NHH som jeg har. Jeg blir ikke mest imponert om du har vært reklameansvarlig for eller i kjernestyret i en studentorganisasjon ved NHH, slår hodejegeren fast.

På fritiden er Ole-Alexander glad i å gå på tur, og familien blir med. Foto: Privat.

Ingen planer om å flytte tilbake til Østlandet

Når han ikke passer på og oppdrar barna på fritiden, er Palm glad i å gå på tur. Han er også med i en bokklubb fra CapGemini-tiden, som han bruker litt tid på.

– Jeg prøver å lese de bøkene vi holder på med. Vi møtes og har det hyggelig. Vi prøver også å spille litt sjakk fra tid til annen. Annet enn det, spilte jeg en del dataspill da jeg var yngre. Det gjør jeg ikke nå lenger, men jeg liker fremdeles å se på det. Det er nok for de spesielt interesserte.

På spørsmålet om han har planer om å flytte tilbake til Østlandet, svarer han kontant 'nei'.

– Nå er vi godt forankret her i Bergen med to barn som skarrer på r-en, og da føler jeg løpet er litt kjørt. Men jeg trives jo utrolig godt her. Da vi egentlig skulle flytte tilbake til Oslo tidligere var det min kone som foreslo det, men jeg ville bli boende her. Nå trives vi så godt at jeg tror vi blir her.

Frustrerende forvaltning for næringen

– Hva ville du gjort om du var fiskeri- og sjømatminister?

– Jeg har noen tanker om det fra tiden min i Bolaks, men også fra mange andre steder. Jeg ser jeg hvor ekstremt frustrerende forvaltningen er organisert for næringen. Jeg ville samlet forvaltningen, særlig av oppdrettsnæringen, og gjort den enklere å forholde seg til på dagen. Selskapene skulle fått én person å forholde seg til.

Palm mener at staten, kommuner og fylkeskommuner i hvert fall skal sørge for å være koordinert overfor næringen. Det kan ikke være oppdretternes ansvar at instansene skal koordineres, ifølge Palm.

– Jeg ble helt sjokkert over dette da jeg først var borti det, og sammenlignet med andre næringer så er det jo fryktelig uforutsigbart og vanskelig å forholde seg til.