Han er organisasjonsmann med mange forskjellige tillitsverv i bransjen gjennom 30 år. For eksempel var han ordfører for Generalforsamlingen fra 2005 til 2015. I løpet av de siste to årene har han ikke hatt verv.

- Så i Tromsø i neste uke skal du bare sitte i salen?

- Jeg kan ikke garantere at jeg ikke blir taletrengt, men jeg har ingen plikter, sier han.

Fine ord versus realiteter
IntraFish spør så om hva han er opptatt av, men skjønner snart at vi aldri skulle spurt. Hele svaret kan umulig presses inn i ett avsnitt. Men stikkord er det nye produksjonsregimet, "trafikklyssystemet", med inndeling av landet i flere områder som igjen blir inndelt i soner.

- Produksjonsbetingelsene er svært forskjellige for små og store oppdrettsselskaper. Norskekysten er så lang, med forskjellige utfordringer forskjellige steder. Samtidig legges det opp til et forenklet regelverk, med vekt på "fleksibilitet". Det er greit nok, men vanskelig å få til på Skagerak-kysten. Det blir mange fine ord som ikke henger sammen med realitetene for alle. Jeg kan ikke tilby mine ansatte jobb i ett år, og deretter pause på ett år før vi igjen kan ta lokaliteter i bruk etter brakklegging. Jeg vil ha gjennomsnittlig MTB for små selskaper. Å være liten er faktisk å konkurrere mot de store med et lodd rundt foten.

Det kan virke som om Jørgensen kommer til å bli taletrengt i Tromsø i neste uke.

Fra årsmøtet i FHL i Oslo, april 2006: Atle Eide (nærmest), Karl Olaf Jørgensen, Paul Birger Torgnes og Trond Davidsen. (Foto: Fiskeribladet)


Ærgjerrig og ærlig
To personer som kjenner Jørgensen, og som har jobbet med han i flere år, og som har sine egne grunner til å være anonyme, gir følgende omforente karakteristikk:

- Karl Olaf er kjent som en ærgjerrig og ærlig mann. Han har funnet sin nisje, uten store planer for ekspansjon. Han trives med og KAN det han holder på med. Som organisasjonsmann er han særdeles pliktoppfyllende, et petimeter, flink på detaljer. Som ordfører gjennom mange år har han hatt hovedansvar for å etterse at vedtekter og regler blir fulgt. Der har knapt vært noen så nøye som han tidligere. Hvis man er usikker på noe, er han fasit og en fasit man kan stole på.

Eneste øst for Lista Fyr
På 1980-tallet var der 18 oppdrettere på Sørlandet. Bare to er igjen. 15 av de sørlandske konsesjonene tilhører nå Marine Harvest. De øvrige tre tilhører konsernet Hellesund Fiskeoppdrett, alle med lokaliteter øst for Lista i Vest-Agder fylke -- de eneste norske fiskeoppdrettsanleggene i Skagerrak.

Den ene konsesjonen står i morselskapet, den andre heter Korshavn Havbruk og den tredje SørVestlaks. De drives i kommunene Lillesand, Lyngdal og Farsund.

Jørgensen eier nå én tredel av konsernet (mot 80 prosent tidligere), Norway Royal Salmon én tredel, sønnen og broren resten og så er der noen andre lokale medeiere i datterselskapene.

Årsproduksjonen ligger mellom 2.500 og 3.000 tonn. Omsetningen i 2015 var 95 millioner kroner og i fjor 140 millioner kroner.

Antallet ansatte er knapt ti, inkludert noen på deltid.

- Hvorfor er der ikke mer oppdrett på Sørlandet?

- Vi har ikke Golfstrømmen. Det betyr store temperaturvariasjoner året igjennom. Om sommeren har vi veldig høye temperaturer, vanligvis over 20 grader i sjø. Og om vinteren faller temperaturene veldig -- det er ikke uvanlig med under null grader i sjø. I tillegg har Sørlandet en annen type typografi, uten djupe fjorder, mange grunne områder, en smal skjærgård, for lite vannutskifting. Men vi har ikke problemer med lakselusa -– vi har aldri avlust så lenge vi har drevet!

Karl Olaf Jørgensen er dagleg leiar i Hellesund Fiskeoppdrett som også eig Korshavn Havbruk og Sørvest Laks. (Foto: Joar Grindheim)


Amerika i bagasjen
Jørgensen begynte å jobbe full tid i egen bedrift den 1.februar 1992. Den første konsesjonen kom på plass allerede i første halvdel av 80-tallet, da som en del av familiens fiskebåtrederi. Men den var Jørgensens baby.

Far til Jørgensen var fisker, slik far hans før det igjen. Fra 1910 og i ti år framover prøvde bestefaren lykken som fisker i New Jersey, langs de lange sandstrendene på USAs østkyst. De dreiv med pålefiske med ledegarn som førte til en garnpose, et ruselignende redskap.

- Etter at seilskutetida tok slutt for drøyt 100 år siden, reiste de mann av huse fra Sørlandet og ut i verden for å prøve lykken. Der var ikke arbeid å få her i landet. Mange sørlendinger var den gang mer kjent i havnene i Montevideo og New York enn i Oslo og Trondheim. Det får meg til å tenke på dagens arbeidsinnvandrere til Norge. Det rart hvor fort man glemmer.

Jørgensen holder fortsatt til i området han vokst opp. Mor hans lever ennå i en alder av 93. Hun bor i barndomsheimen hans, som er et ensomt hus på en holme. Der er ikke bru. Man må i båt for å komme seg over. Hun fikk fire barn på under fem år.

Jørgensen serverer makrell til fiskeriminister Elisabeth Aspaker. (Arkivfoto: Harald Berglihn)


Levende historie
Etter studier i Bergen, begynte Jørgensen i Sea Farm, som seinere ble Stolt Sea Farm, som seinere gikk inn i Marine Harvest.

I 12 år hadde han kontorsted Bergen mens han reise rundt fra Rogaland til Finnmark. Selskapet produserte smolt hovedsakelig, mellom Sveio (Haugesund) og Rødøy i Nordland. Kundene fantes langs hele strekninga, pluss lengre sør og nord.

Jørgensen kan sin oppdrettshistorie. Han har levd den.

- Hvem fortjener skryt i sjømatnæringa?

- Alle som ikke er ferdige med jobben når arbeidsdagen er slutt. De som da må begynne med papirarbeidet. Alle som står på, jobber knallhardt og ikke har vanlig arbeidstid. Ingen nevnt, ingen glemt.

Unødig byråkrati
Han er ikke partipolitisk aktiv.

- Hva vil du gjøre hvis du blir fiskeriminister?

- Jeg ville halvert antall ansatte i byråkratiet, også i Mattilsynet og Fiskeridirektoratet. Antallet har svulmet opp de siste 15 årene. Til og med under sittende regjering er byråkratene blitt mange flere, til tross for løfter om det motsatte. Alt skal detaljreguleres. Det baller mer og mer på seg. Jeg tenker på de uendelig mange timer jeg har brukt på å fylle ut skjemaer og rapporter. Hva i all verden er det alle disse opplysningene skal brukes til. Det er stor forskjell på "need to know" og "nice to know". Jeg tror ikke engang Per Sandberg kan gjøre noe med dette. Det er et generelt trekk i samfunnet, men det er bortkastet tid for en næringsutøver som meg.

Tidligere fiskeriminister Elisabeth Aspaker vil gjerne ha flere næringsdrivende som Karl Olaf Jørgensen, sier hun. (Arkivfoto: Harald Berglihn)


En oppdretter privat
- Har du fritidsinteresser?

- Lokalhistorie, ikke slektsgransking. Jeg hjelper til med å skaffe til veie opplysninger til bygdebøkene som nå kommer ut her i kommunen. Hittil er der utgitt tre og flere er i kjømnda.

- Hva var din siste kulturopplevelse?

- Det var konserten på NRK2 seint søndag kveld med Chuck Berry. Han døde 18.mars, så NRK sende et opptak fra 60-årsdagen hans, for 20 år siden. Det var fantastisk, en stor opplevelse, noe av det beste jeg har sett på fjernsynet på år og dag. Jeg er glad i sånn musikk.

- Danser du swing og rock n'roll?

- Jeg danser ikke.

- Hva sier kona til det?

- Hun har ikke protestert så langt.

- Liker du også andre typer musikk?

- Blues og Bob Dylan. Han har sin egen sjanger som verken er helt blues eller rock.

- Visesanger?

- Ja, han er det også, en mellomting av vise, blues og rock og mye annet. Han troner suverent med sin egen sjanger.

- Er det ikke merkelig at han har somlet med å ta kontakt med Nobelkomiteen etter at svenskene ga han litteraturprisen? Han skal jo til Stockholm for å spille konsert.

- Han bygger bare opp myten om seg sjøl.

Lakseoppdretter Karl Olaf Jørgensen. (Foto: Roald Hermansen)


Sjørøver-fortiden
- Hvilken bok leste du sist?

- "Sørlandsk skipsfart 1600-1920". Jeg fikk den i julegave, sier han.

I gamle dager dreiv sørlendingene med sjørøveri. NRK har vist en dramatisert dokumentar, "Med rett til å kapre". I 1807 gikk Norge fra gullalder til hungersnød nærmest over natta. Med Napoleonskrigen forsvant både inntektsgrunnlaget for sjøfolk og loser samt tilgangen på korn fra Danmark og kontinentet. Da ble nordmenn sjørøvere. Mange sørlendinger utrustet små båter med kanoner. Så dro de ut for å kapre sivile handelsskip -- med kongens tillatelse, ifølge NRK. De som lyktes ble rike, mens andre kom i engelsk fangenskap. Og mange eldre og barn døde av sult og sykdommer.

- Står det om det i julegave-boka?

- Dette var for 200 år siden, i forkant av den store seilskutetida på Sørlandet. Men det er berørt i bygdebøkene.

Men vil han ikke si, sørlendingen.

- Hva skal du gjøre til helga?

- Jeg har helgevakt. Må fôre fisken. Sjefen er ikke fritatt for sine plikter på anlegget.