I et hjørnekontor på Blått kompetansesenter på Sistranda på Frøya møter vi konsernsjefen i Måsøval, Helge Kvalvik. I januar overtok han sjefsstolen i lakseselskapet. Veien dit har vært annerledes enn for mange andre ledere i bransjen.

– Jeg måtte lære meg å kombinere respekt for kompetanse med det å oppnå mål. Jeg er veldig målbevisst og konkurransedrevet. Litt av jobben som leder er å ha flinkere folk enn deg selv i alle ledd. Det lærer du fort når du er 27 år, sier Kvalvik.

Han referer til jobben han da fikk som daglig leder i Norges-avdelingen til det belgiske selskapet Sarens. «Nothing too heavy, nothing too high» er slagordet til selskapet som har spesialisert seg på såkalt tungløft.

Da han begynte i selskapet var det syv-åtte ansatte i Norge. Gjennom vekst og oppkjøp var det blitt 50–60 ansatte da han sluttet.

– Jeg er alltid blitt motivert av å skape noe.

Helge Kvalvik
  • Alder: 46
  • Stilling: Konsernsjef i Måsøval
  • Bosted: Trondheim / Frøya
  • Oppvekst: Sunnfjord i det som i dag er Kinn kommune
  • Utdannelse: Sivilingeniør marintek samt høyere avdeling (cand. merc.) fra Norges Handelshøyskole (NHH)
  • Familie: Skilt, tre barn. Den eldste er flyttet ut, de to andre bor annenhver uke med far og mor

Helge Kvalvik kommer fra – ja, nettopp – Kvalvika i Sunnfjord. Et sted mellom Florø og Førde. Kommunen heter i dag Kinn. Han startet tidlig å jobbe, og jobbet mye på lokale verft. Etter hvert ble det studier i Trondheim. Sivilingeniør med spesialisering innen skip og marine operasjoner.

Etter studiene fikk han jobb i et rederi i byen, før han tok høyere avdeling på Handelshøyskolen.

– Jeg har alltid vært fascinert av konflikten mellom fag og økonomi, kommersiell og teknisk. Litt flåsete sagt vet ikke en skipsdesigner forskjellen på en krone og en dollar, mens en økonom ikke kan forskjellen på styrbord og babord.

Selskapet han jobbet for som 27-åring hadde mange oppdrag både i olje- og gass samt generell industri.

Etter hvert flyttet han med sin daværende kone og to barn til California, i en annen jobb i det samme konsernet.

– Det var prosjekter i USA, Malaysia, Sør-Korea, Canada, Mexico og mange andre steder. Atomkraft, infrastruktur, oljesand og så videre.

Fra kontoret på Sistranda på Frøya kan Helge Kvalvik se rett ut på et av anleggene til Måsøval. Foto: Anders Furuset

Tilbake Trondheim

I 2011 fikk han tilbud om jobb som leder for Boa Offshore, rederiet som tidligere het Taubåtkompaniet og tilbyr ulike tjenester til offshorenæringen.

Familien flyttet dermed tilbake til konens hjemsted og Kvalviks studiested.

Det ble oppturer og tunge nedturer.

– Trondheim-rederen Ole Torberg Bjørnevik har tapt over to milliarder kroner før skatt de siste ti årene. Neste år forfaller to milliarder i gjeld, og nå jaktes en ny redningsplan, skrev DN sommeren 2019.

Kvalvik forteller om «en krevende restrukturering» av rederiet, som på det meste hadde nær 500 ansatte.

– Krise er en meget nyttig erfaring som alle toppledere bør ha med seg, mener han.

Kvalvik satt i toppjobben gjennom stormen. Planen var å tre av etter jobben var fullført, for så å ta et halvår fri. Det ble med to måneder.

– Jeg var i Italia, spiste god mat og drakk god vin. Nøt livet rett og slett.

Måsøval (tidligere Måsøval Fiskeoppdrett)
  • Lakseselskap med hovedkontor på Frøya og produksjon i flere kommuner i Trøndelag og Møre og Romsdal.
  • Har rundt 260 ansatte etter oppkjøpet av Vardal Gruppen og rask vekst.
  • Kontrollerer store deler av verdikjeden.
  • Slaktet nær 22.000 tonn laks i 2022, og omsatte da for 1,99 milliarder kroner. Årsresultatet for 2023 er først klart om en måneds tid.
  • Børsnotert i Oslo. Største eier er Måsøval-familien med rundt 70 prosent.

Frustrert og sjokkert

Høsten 2022 fikk Kvalvik en telefon om at jobben som toppsjef i Måsøval var ledig, etter at Asle Rønning hadde sagt han ville over i en mer strategisk rolle. Den tidligere rederitoppen kjente ikke til selskapet fra før.

– Jeg var nysgjerrig på selskapet og bransjen, og leste meg litt opp. Deretter snakket jeg med folk og gjorde en liten analyse. Jeg ble imponert over hvilken posisjon selskapet har, og eierskapet og kulturen. Selskapet er stort nok til å få til spennende prosjekter, men samtidig lite nok til å være effektiv og rask til å hive seg rundt.

Helge Kvalvik har hytte på Oppdal. – Jeg liker særlig sensommeren og høsten godt, sier han. Foto: Privat

Topplederen er imponert over «alle de dyktige ansatte i konsernet». Like imponert er han ikke over norske politikere.

– Jeg er frustrert og sjokkert over hvordan prosessen med grunnrenteskatt har vært. Det er manglende forståelser for hvor store konsekvenser dette kan få for en av Norges viktigste næringer.

– Vi overlever fortsatt med skatten, men må tilpasse investeringene våre. For underleverandørene har det vært et enda større sjokk, legger han til.

– Eier Anders Måsøval har flyttet til Sveits. Det samme har datteren til Lars Måsøval. Hvilke tanker gjør du deg rundt dette?

– Det er absolutt rasjonelt fra deres ståsted. Samtidig har familien valgt å gjøre det slik at de fortsatt har et aktivt eierskap. Det gir lettere likviditetspress fra eierne på oss.

– Jeg tenkte mer på om det gir mindre «goodwill» for selskapet i Norge?

– Nei. Måsøval-familien er veldig jordnære eiere som har jobbet med å videreutvikle både dette selskapet og andre selskap i næringen. Det er ikke noe privat overforbruk, og pengene har i all hovedsak vært pløyd inn i Måsøval, samt virksomheten på Island.

Kvalvik poengterer at Måsøval aksepterer at laksebransjen får ekstra skatt.

– Men det er innretningen og nivået vi er motstandere av. Jeg er også kritisk til hvor lang tidsserie en ser på når en vurderer overskuddet i næringen.

– Hva er det største forskjellen fra shipping til laks?

– Biologien. Det å gå fra stål til levende laks. Her er det mer uforutsigbart, og helt andre hensyn som må tas.

Barn annenhver uke

Måsøval-sjefen bor annenhver uke i Trondheim og på Frøya – når han ikke er på reise. Datteren er voksen og har flyttet ut, men guttene på snart 15 og 11 år bor fortsatt hjemme. Annenhver uke hos Kvalvik og ekskona i Trondheim.

I fjor var han og guttene på ferie i USA.

– Guttetur. Rett og slett en road tripp i en Ford Mustang kabriolet i California.

Les Intrafish i 6 uker for 60 kroner
Hold deg oppdatert og nyt sommeren med god lesning. Sommertilbudet varer til 13. august.

Kvalvik er veldig interessert i mat og vin, og sønnene måtte gå med på at ruten ble litt tilpasset vininnkjøp.

– Jeg drikker mye amerikansk vin. Ulike typer Chardonnay og kanskje litt mer kultivert vin.

Familien har hytte på Oppdal, ei fjellbygd sør i Trøndelag.

– Også der går det mye i matlaging og turer. Jeg liker særlig sensommer og høsten godt. Og slalåm på vinteren. Denne kroppen er ikke lagt for bortoverski.

Veteranbil-prosjekt

For Måsøval-sjefen går det meste av tiden med til jobb og barn.

– Men jeg er også glad i turer på fjellet, og reiser både nært og fjernt.

Et prosjekt han har med eldstesønnen er en gammel Volvo.

– Vi har en Volvo P1800 veteranbil i garasjen som vi skrur på ved anledning.

Helge Kvalvik har en Volvo P1800 veteranbil som han liker å skru på sammen med en av guttene Foto: Privat

Han lese også bøker. Mange bøker.

– Jeg har seks-syv bøker liggende på nattbordet som jeg leser parallelt. Så har jeg platespiller, og et altfor stort stereoanlegg.

– Så du har ikke tatt i bruk Spotify?

– Hehe, jo da, jeg har det på vekkerklokken min. Men det er noe eget med det å sette på en fysisk plate.

Det går mest i rock, som Rolling Stones og Bruce Springsteen.

– Jeg nektet å spille barnemusikk i bilen. Da jeg tok med datteren min på Bruce Springsteen-konsert da hun var rundt åtte år, satt hun på skuldrene mine og sang med på alle sangene.

I sommer har Kvalvik vært på hytta, samt en tur på halvannen uke til Hellas med familien.

– Ferien er en lett blanding av mye sjø og bading, litt kultur og historie, iblandet godt mat og prøving av gresk vin, sier Kvalvik på telefon fra Hellas noen uker etter hovedintervjuet ble gjort.

Helge Kvalvik er konsernsjef i Måsøval. Nærmeste lokalitet ligger rett utenfor kontoret, kun 3–4 minutter med båt. I alle fall når sjøen er så flat som den var denne junidagen. Foto: Anders Furuset